La Parola è Vita

Matteo 13:1-58

Parabole del Regno di Dio

1Più tardi, quello stesso giorno, Gesù uscì di casa e andò a sedersi in riva al lago, 2-3dove ben presto si riunì unʼimmensa folla. Dopo essere salito sopra una barca cominciò a parlare, mentre la gente ascoltava dalla riva. Insegnava molte cose, servendosi di parabole simili a questa:

«Un contadino andò a seminare nei suoi campi. 4Mentre seminava, una parte dei semi cadde lungo un sentiero; gli uccelli vennero e la mangiarono. 5Altri semi, invece, caddero su terreno roccioso dove cʼera poca terra; le pianticelle spuntarono in fretta in quel terreno poco profondo, 6ma il sole, quando si levò, le bruciò ed esse si seccarono e morirono, perché le loro radici erano troppo piccole. 7Altri semi caddero fra le spine, che soffocarono le pianticelle. 8Ma alcuni semi caddero nella buona terra e produssero un raccolto che era trenta, sessanta e perfino cento volte quanto era stato piantato. 9Se avete orecchi, ascoltate!»

10Allora i suoi discepoli vennero a chiedergli: «Perché parli, usando queste storie poco chiare?»

11Allora Gesù spiegò che soltanto a loro, e non ad altri, era permesso di capire ciò che riguardava il Regno dei Cieli.

12-13«Perché a chi ha, sarà dato ancor di più», spiegò Gesù. «Ed avrà in grande abbondanza! Ma chi non ha, sarà privato anche del poco che possiede. Questa è la ragione per cui parlo in parabole, così quella gente udrà e vedrà senza capire. 14Con questo si compie per loro la profezia di Isaia “Udrete, ma non capirete; guarderete, ma non vedrete; 15perché il cuore di questo popolo è, diventato insensibile, sono diventati duri dʼorecchio ed hanno chiuso gli occhi per non vedere. E per non ascoltare, e per non capire col cuore, e per non tornare da me, il Signore, e per non lasciarsi guarire da me”. 16Ma siano benedetti i vostri occhi, perché vedono; e le vostre orecchie, perché odono. 17Molti profeti e uomini di Dio hanno desiderato vedere ciò che avete visto voi e udire ciò che avete udito, ma non hanno potuto.

18Poi Gesù disse: eccovi ora il significato della parabola del seminatore, che vi ho raccontato poco fa. 19Il duro sentiero, dove caddero alcuni semi, rappresenta il cuore di chi ode lʼannuncio del Regno senza capirlo; Satana viene e porta via i semi dal suo cuore. 20Il terreno roccioso rappresenta il cuore di chi ascolta la parola di Dio e la riceve con vera gioia, 21ma con una certa superficialità, e i suoi semi non mettono in lui radici profonde. Dopo un poʼ, quando sopraggiungono i guai o incominciano le persecuzioni a causa della parola di Dio, ecco che il suo entusiasmo si affievolisce e si dà per vinto. 22Il terreno con le spine rappresenta il cuore di chi ascolta la parola, ma le preoccupazioni del mondo e le illusioni della ricchezza soffocano la parola di Dio, ed egli ogni giorno fa sempre di meno per il Signore. 23La buona terra infine rappresenta il cuore di chi ascolta il messaggio e lo capisce. Questo dà frutto producendo cento, sessanta, trenta volte quanto è stato seminato».

24Ecco unʼaltra parabola di cui Gesù si servì:

«Il Regno dei Cieli è come un uomo che seminò della buona semente nel suo campo. 25Ma una notte, mentre dormiva, venne il suo nemico e seminò delle erbacce fra il grano. 26Quando il grano incominciò a crescere, crebbero anche le erbacce.

27Gli uomini del contadino vennero a dirgli: “Signore, tu avevi seminato della semente di prima scelta nel tuo campo. Come mai è pieno dʼerbacce?”

28“È stato un nemico!” rispose il padrone. “Dobbiamo strapparla via?” gli chiesero allora i contadini. Ma egli rispose:

29“No, perché potreste sradicare anche il grano. 30Lasciate che crescano insieme fino alla mietitura; sarà allora che dirò ai mietitori di raccogliere prima le erbacce e di legarle in fasci per bruciarle; e di raccogliere il grano nel granaio”».

31-32Poi Gesù raccontò unʼaltra parabola:

«Il Regno dei Cieli è come un granello di senape seminato in un campo. Esso è il più piccolo di tutti i semi, ma, quando è cresciuto, diventa la più grande di tutte le piante: diventa un albero dove gli uccelli trovano riparo».

33Gesù fece un altro esempio:

«Il Regno dei Cieli è simile al lievito di cui si serve una donna per fare il pane. Ella prende il lievito e lo mescola con una certa quantità di farina, finché la pasta non sia tutta lievitata».

34-35Gesù continuava a servirsi di queste storie dal significato nascosto, quando parlava alla folla. Infatti, poiché i profeti avevano detto che si sarebbe servito di tante parabole, egli non parlò mai alla gente senza parabole. Così si realizzava questa profezia: «Parlerò loro in parabole; spiegherò cose nascoste fin dallʼinizio del tempo».

36Poi Gesù lasciò la folla ed entrò in casa. Allora i suoi discepoli gli chiesero la spiegazione della storia delle erbacce e del grano.

37«Dunque», spiegò Gesù, «io sono il contadino che semina la semente di prima scelta. 38Il campo è il mondo e i semi rappresentano le persone che appartengono al Regno dei Cieli; le erbacce sono quelli che appartengono a Satana. 39Il nemico che semina le erbacce fra il grano è il diavolo, la mietitura rappresenta la fine del mondo e i mietitori sono gli angeli.

40Proprio come in questa storia le erbacce sono separate e bruciate, così avverrà alla fine del mondo: 41io manderò i miei angeli che separeranno dal Regno quelli che sono malvagi e tentatori, 42e li getteranno in una fornace, dove saranno bruciati. Là piangeranno, digrignando i denti. 43Allora i giusti risplenderanno come il sole nel Regno del loro Padre. Quelli che hanno orecchie, ascoltino!

Altre parabole

44Il Regno dei Cieli è come un tesoro nascosto in un campo. Un uomo lo trova e lo nasconde di nuovo poi, preso dallʼentusiasmo, lʼuomo vende tutto ciò che possiede per avere abbastanza denaro da comprare il campo ed anche il tesoro che vi è nascosto, naturalmente!

45Ancora un altro esempio. Il Regno dei Cieli è come un mercante di perle alla ricerca di perle di prima scelta. 46Quando scopre una perla di grande valore, un vero affare, vende tutto ciò che possiede per comprarla.

47-48Oppure, il Regno dei Cieli è simile ad una rete gettata in mare che raccoglie pesci di ogni tipo, buoni e cattivi. Quando la rete è piena, i pescatori la tirano sulla spiaggia, poi si siedono e fanno la cernita: mettono nei cesti i pesci buoni e buttano via gli altri. 49Così avverrà alla fine del mondo: gli angeli verranno e separeranno i malvagi dai giusti, 50e getteranno i malvagi nel fuoco. Là piangeranno, digrignando i denti. 51Avete capito bene?»

«Sì», risposero i discepoli.

52Poi Gesù aggiunse: «Per questo ogni esperto in leggi ebraiche, che diventa mio discepolo, possiede due tesori: uno dal Vecchio Patto ed uno dal Nuovo».

Soltanto «Il figlio di un falegname?»

53-54Quando Gesù ebbe finito di raccontare queste parabole, ritornò nella cittadina dovʼera cresciuto, a Nazaret in Galilea. Là insegnava nella sinagoga e stupiva tutti con la sua saggezza e i suoi miracoli.

55«Comʼè possibile?» esclamavano i suoi compaesani. «È soltanto il figlio di un falegname! Conosciamo bene Maria, sua madre e i suoi fratelli: Giacomo, Giuseppe, Simone e Giuda. 56Le sue sorelle, poi, vivono tutte qui fra di noi! Come fa, allora, a sapere tutte queste cose?»

57E non si fidavano di lui.

Allora Gesù disse loro: «Un profeta è onorato ovunque, eccetto nel proprio paese, fra la propria gente!» 58Perciò, causa la loro incredulità, Gesù compì a Nazaret soltanto pochi miracoli.

En Levende Bok

Matteus 13:1-58

Bildet om bonden som sådde korn i åkeren

1Samme dagen gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen for å undervise. 2-3Snart hadde det samlet seg så mye folk omkring ham, at han var nødt til å stige om bord i en båt og sitte i den for å tale, mens folket sto på stranden. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette:

”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. 4Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og plukket det i seg. 5Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Her vokste plantene raskt opp, 6men i den hete solen visnet de og døde, etter som røttene satt så grunt i bakken. 7Noe korn falt blant tistlene, og mens tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene. 8Mestedelen av kornet falt i fruktbar jord og ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye avling som bonden hadde sådd. 9Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

10Disiplene kom seinere til Jesus og spurte: ”Hvorfor forteller du slike bilder som dette for folket?”

11Da forklarte han og sa: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk,13:11 På gresk: å lære kjenne himmelrikets hemmeligheter. men andre har ikke fått den gaven. 12De som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Men de som ikke forstår noe særlig av det, de skal til slutt miste også den lille innsikten de hadde.

13Det er derfor jeg forteller disse bildene,

slik at menneskene skal høre og se,

men likevel ikke forstå.

14Gjennom dette blir det til virkelighet som Gud har forutsagt hos profeten Jesaja:

’Dere skal høre det jeg sier,

men likevel ikke forstå.

Dere skal se det jeg gjør,

men likevel ikke fatte!

15Ja, dette folkets hjerter er så hardt og likegyldig at de ikke kan forstå.

Deres hørsel er sløvet, slik at de ikke kan høre,

og de har lukket øynene sine,

slik at de ikke kan se.

Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’13:15 Se Jesaja 6:9-10.

16Men dere kan være lykkelige, for øynene deres kan se og ørene deres kan høre. 17Jeg forsikrer dere at mange profeter, og andre som fulgte Guds vilje, har lengtet etter å få se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri muligheten til det.

18Her er forklaringen om bonden som sådde såkornet i åkeren: 19Den harde veien langs åkeren, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til en person som hører budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre de til sitt eget folk13:19 På gresk: hører ordet om riket., men ikke tar det på alvor. Straks er den onde på plass og plukker bort såkornet fra hjertet. 20Det tynne jordlaget er likt hjertet til en person som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, 21men som ikke har dybde i seg, slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid kommer vanskeligheter eller forfølgelser på grunn av troen, da avtar entusiasmen og han forlater troen. 22Jorden som var dekket med frø fra tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet, men lar hverdagens bekymringer og begjæret etter å tjene mest mulig penger kvele det han fikk høre. Budskapet får ikke påvirke livet hans. 23Den fruktbare jorden derimot, ligner hjertet til en person som hører til budskapet og forstår det og lar det påvirke hele livet sitt. Han gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor som den mengde såkorn som falt i hjertet hans.”

Bildet om ugresset og hveten

24Dette er et annet bilde som Jesus fortalte:

”Der Gud bestemmer, blir det som når13:24 På gresk: Himmelriket ligner… Samme utrykk blir brukt også i v.31,33,44,45 og 47. en bonde sådde rent såkorn i åkeren sin. 25En natt da alle lå og sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten. Etterpå snek han usett bort. 26Da såkornet begynte å spire og sette i aks, vokste også ugresset opp.

27Tjenerne til bonden gikk til ham og sa: ’Herre, åkeren der du sådde det rene såkornet, er full av ugress! Hvor kommer det fra?’

28’Det må være en fiende som har vært der’, svarte herren deres.

Tjeneren spurte da: ’Skal vi rykke opp ugresset?’ 29’Nei’, sa han, ’da kommer dere til å skade hveten samtidig. 30La begge deler vokse sammen til det blir tid for å høste. Når tiden er inne, skal jeg si til høstfolkene: Skill bort ugresset og bunt det sammen, slik at det kan bli brent opp. Etterpå kan dere samle inn hveten i mitt forrådskammer.’ ”

Bildet om sennepsfrøet

31Jesus fortalte også dette bildet for dem:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en gartner sår et sennepsfrø i hagen. Det er det minste13:31 Sennepsfrøet var det minste frøet de bruker for dyrking. av alle frøene, 32men når det har vokst opp, er det størst blant krydderplantene. Det blir til et tre der fuglene kan komme og bygge reir i grenene.”

Bildet om gjæren

33Han fortalte også et annen bilde:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en kvinne blander gjær i deigen mens hun baker. Hun tar bare en liten smule gjær og blander den inn i en stor mengde mel og elter alt sammen. Over tid virker gjæren i hele deigen.”

34Alt dette fortalte Jesus til folket ved å bruke bilder. Ja, han talte bare til dem gjennom bilder. 35Ved dette ble det virkelig som Gud hadde forutsagt ved sin profet:

”Jeg skal tale i bilder,

jeg skal fortelle hemmeligheter som er gjemt fra verdens skapelse av.”13:35 Se Salmenes bok 78:2.

Jesus forklarer bildet om ugresset og hveten

36Litt etter dro Jesus fra folket og gikk til huset der han bodde. Der ba disiplene om at han måtte forklare bildet om ugresset og hveten for dem.

37”Det skal jeg gjøre”, sa han. ”Jeg, Menneskesønnen13:37 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., er den som sår det rene såkornet. 38Åkeren er verden, og såkornet representerer de menneskene som tilhører Gud og er hans eget folk.13:38 På gresk: som er rikets barn. Ugresset er de som tilhører den onde. 39Fienden, som sådde ugresset blant hveten, er djevelen. Høsttiden er verdens ende, og høstfolkene er englene.

40Som når ugresset blir skilt fra hveten og brent opp, slik skal det være ved tidenes slutt. 41Jeg, Menneskesønnen, skal sende ut englene mine, og de skal rense Guds verden.13:41 På gresk: rense Guds rike. De skal ta bort alle dem som lokker menneskene til synd og gjør det som er ondt. 42De onde skal bli kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. 43De som følger Faderens vilje, skal lyse som solen i den nye verden der deres Far i himmelen regjerer.13:43 På gresk: lyse som solen i Far sins rike. Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Bildene om skatten i åkeren, den verdifulle perlen og fiskenoten

44Jesus fortalte enda flere bilder. Han sa:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en mann oppdager en skatt i en åker. I sin iver graver han ned skatten igjen og går og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren, for at skatten kan bli hans.

45Der Gud bestemmer, blir det også som når en kjøpmann er på jakt etter kostbare perler. 46Når han oppdager en ekstra verdifull perle, går han av sted og selger alt han eier for å kunne kjøpe den.

47Der Gud bestemmer, blir det også som når noen kaster not ut i sjøen for å fange fisk av forskjellige slag, både spiselige og uspiselige. 48Når noten er full drar de den opp på stranden og setter seg ned og sorterer fisken. De spiselige fiskene samler de i en korg, men de andre kaster de fra seg.

49Slik skal det bli ved tidenes slutt. Englene skal komme og skille de onde menneskene fra de som følger Guds vilje. 50Etterpå blir de onde kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. 51Har dere forstått alle disse bildene?”

”Ja”, sa de, ”det har vi.”

52Da sa han: ”Det betyr at hver person som kjenner til Skriften13:52 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., og nå hører til det folk som Gud regjerer over,13:52 På gresk: som har blitt en disippel til himmelriket. i fortsettelsen kan fortelle om både den nye og den gamle måten å tjene Gud på.”

Innbyggerne i Nasaret nekter å tro

53Da Jesus hadde fortalt alle disse bildene, dro fra han stedet. 54Han kom litt etter til hjembyen sin Nasaret. Der underviste han i synagogen13:54 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.. Han overrasket alle med sin visdom og miraklene sine.

55”Hvordan er dette mulig?” undret folket. ”Dette er jo bare sønnen til snekkeren. Vi kjenner moren hans, Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas. 56Alle søstrene hans bor jo her. Hvor har han fått alt dette fra?” 57Og de irriterte seg over ham.

Da sa Jesus til dem: ”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby og i sin egen familie.” 58Siden de ikke trodde på ham gjorde han bare noen få mirakler der.