En Levende Bok

Apostlenes-gjerninge 1

Jesus vender tilbake til himmelen

1Kjære Teofilus!

I min første bok[a] fortalte jeg for deg om alt som Jesus gjorde og lærte 2-3 helt fram til den dagen da han ble tatt opp til himmelen. Etter at han hadde lidd, var død og stått opp fra de døde, viste han seg for de mennene han hadde valgt ut som sine spesielle utsendinger[b]. Han beviste på mange måter for dem at han levde. I 40 dager viste han seg for dem og fortalte om Guds plan for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Gjennom Guds Hellige Ånd ga han en rekke råd og befalinger.

Ved en anledning, da han spiste sammen med sine utsendinger, sa han: ”Ikke reis fra Jerusalem før min Far i himmelen har sendt det han har lovet, det som jeg allerede har snakket med dere om. Døperen Johannes døpte med vann, men om noen få dager skal dere bli døpt med Guds Hellige Ånd.”

En annen gang da de var samlet, spurte utsendingene Jesus: ”Herre, er det nå du vil sette fri Israel og la oss bli et mektig land igjen?” Han svarte: ”Det tidspunktet bestemmer min Far i himmelen, det er ikke noe som dere får vite. Men når Guds Hellige Ånd kommer over dere, skal dere få kraft, og dere skal fortelle for alle om meg, både i Jerusalem, i Judea, i Samaria og over hele jorden.”

Straks etter ble han løftet opp mot himmelen. Mens de sto og stirret etter ham forsvant han i en sky. 10 De forsøkte å få et siste glimt av ham, men plutselig sto to hvitkledde menn blant dem. 11 De sa: ”Dere menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Jesus har blitt tatt opp fra dere og har vendt tilbake til himmelen, men en dag vil han komme tilbake på samme måten som han for opp!”

Mattias blir valgt for å erstatte Judas

12 Da alt dette skjedde, oppholdt Jesu utsendinger seg på Oljeberget, som ligger en snau kilometer fra Jerusalem. Nå vendte de tilbake dem til byen. 13 De gikk opp på det rommet i andre etasjen der de brukte å treffe hverandre. Det var Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, som var sønn til Alfeus, Simon, som også ble kalt seloten[c], og Judas, som var sønn til Jakob. 14 Alle disse ba titt og ofte sammen. Flere kvinner, blant andre Maria, moren til Jesus, brukte også å komme dit, det samme gjorde brødrene til Jesus.

15 Noen dager seinere var omkring 120 troende samlet. Peter reiste seg opp og sa: 16 ”Kjære søsken, for lenge siden forutsa Guds Hellige Ånd ved kong David det som skulle skje med Judas, han som viste veien for dem som arresterte Jesus. Nå har det som var forutsagt i Skriften[d], blitt virkelighet.[e] 17 Som dere vet var Judas en av oss. Han var valgt ut til å være en av de nære utsendingene for Jesus akkurat som oss. 18 Men han ble en forræder. For de pengene han fikk for sviket, kjøpte han en åker. Det endte med at han falt hodestups, slik at kroppen sprakk og innvollene hans veltet ut. 19 Nyheten om måten han døde på spredde seg raskt blant alle i Jerusalem. De kalte stedet for Hakeldama på arameisk[f], noe som betyr ’Blodåkeren’. 20 David skriver i Salmenes bok:

’La hjemmet hans bli øde,
    ingen skal bo der mer’,

og:

’La hans oppgave bli overtatt av en annen.’[g]

21-22 Derfor må vi nå velge en annen som kan ta plassen i stedet for Judas. En som sammen med oss kan fortelle at Herren Jesus har stått opp fra de døde. La oss velge en person som har vært med oss hele den tiden mens vi var sammen med Herren. En som har vært med helt fra den dagen da Jesus ble døpt av døperen Johannes og fram til dagen da han ble tatt opp til himmelen.”

23 De foreslo da to menn: Josef Barsabbas, som også ble kalt Justus, og Mattias. 24 Hele gruppen samlet seg i bønn, og sa: ”Herre, du kjenner hjertene hos hvert menneske. Vis oss hvem av disse to du har valgt ut. 25 La ham bli din utsending i stedet for Judas som svek oppdraget sitt, og nå har gått til stedet der han hører hjemme.”

26 Så trakk de lodd. Loddet falt på Mattias, som ble valgt til Jesu utsending sammen med de andre elleve.

Footnotes

  1. 1:1 Lukas sin fortelling om Jesus.
  2. 1:2-3 Blir også kalt apostler.
  3. 1:13 Selot betyr ”ivreren”. Enten var Simon ivrig i sin personlighet, eller så tilhørte han ”selotene”, et politisk parti som ville gjøre opprør mot romerne.
  4. 1:16 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  5. 1:16 Forutsigelsen er sitert i v.20.
  6. 1:19 Arameisk var hverdagens språk for Israels folk på denne tiden.
  7. 1:20 Se Salmenes bok 69:26 og 109:8.

La Bibbia della Gioia

Atti 1

1Caro Teofilo,

nella mia prima lettera ti ho raccontato tutto ciò che Gesù ha fatto e insegnato fino a quando non ritornò in cielo, dopo aver dato, per mezzo dello Spirito Santo, i suoi insegnamenti agli apostoli che aveva scelto. Durante i quaranta giorni dopo la crocifissione, Gesù apparve agli apostoli diverse volte, vivo e vegeto, e diede loro molte prove della sua resurrezione. In queste occasioni, parlava con loro delle cose che riguardavano il Regno di Dio.

Gesù sale in cielo

Durante uno di questi incontri, mentre stava a tavola con loro, Gesù ordinò agli apostoli di non allontanarsi da Gerusalemme, ma di aspettare che lo Spirito Santo scendesse su di loro e sʼadempisse così la promessa di Dio Padre, di cui lui stesso aveva parlato.

«Giovanni battezzava con acqua», ricordò loro Gesù, «voi, invece, fra pochi giorni, sarete battezzati con lo Spirito Santo!»

Allora quelli che si erano riuniti attorno a lui gli chiesero: «Signore, è in questo periodo che libererai Israele (da Roma) e ne farai una nazione indipendente?»

«È il Padre che stabilisce i tempi giusti», rispose Gesù, «Non spetta a voi conoscerli. Ma quando lo Spirito Santo sarà disceso su di voi, riceverete una potenza tale, che parlerete di me con straordinaria efficacia a tutta la gente di Gerusalemme, della Giudea, della Samaria, fino ai confini della terra!»

Non molto tempo dopo, alla presenza degli apostoli, Gesù cominciò a salire verso il cielo e, mentre lo guardavano, scomparve in una nuvola. 10 Stavano ancora così, con gli occhi fissi al cielo, quandʼecco apparire due uomini vestiti di bianco. 11 «Uomini di Galilea», dissero, «perché ve ne state lì a guardare in alto? Questo Gesù, che è stato assunto in cielo, un giorno tornerà nello stesso modo in cui lʼavete visto partire».

12 Quando accadde questo fatto, erano sul Monte degli Ulivi, così gli apostoli se ne tornarono a piedi a Gerusalemme, che dista poco meno di un chilometro. 13 Giunti alla casa dove di solito si riunivano, salirono in una stanza al piano di sopra.

14 Quel giorno erano presenti: Pietro, Giovanni, Giacomo, Andrea, Filippo, Tommaso, Bartolomeo, Giacomo il figlio di Alfeo, Simone soprannominato lo Zelota, Giuda figlio di Giacomo e i fratelli di Gesù. Cʼerano anche alcune donne fra cui Maria, la madre di Gesù. 15 Questo incontro di preghiera continuò per alcuni giorni. Una volta, in cui erano presenti circa 120 persone, Pietro si alzò in piedi e disse:

16 «Fratelli, era necessario che le Scritture divenissero verità per ciò che fu predetto tanto tempo fa dallo Spirito Santo per bocca del re Davide, riguardo a Giuda, il quale tradì Gesù guidando la folla che lo arrestò. 17 Giuda era uno dei nostri, scelto per essere un apostolo proprio come noi lo siamo. 18 Egli comprò un campo con i soldi che ricevette per il suo tradimento e là, gettandosi in avanti, si squarciò il ventre e si sparsero fuori le sue viscere. 19 La notizia della sua morte si diffuse rapidamente tra il popolo di Gerusalemme che chiamò quel luogo “il campo del sangue”. 20 Secondo la predizione del re Davide, che appare nel libro dei Salmi, leggiamo “Che la sua casa diventi deserta e non ci abiti più nessuno”. E inoltre: “Il suo incarico lo prenda un altro”.

21-22 È necessario, quindi, scegliere qualcun altro che prenda il posto di Giuda e si unisca a noi, per testimoniare della resurrezione del Signore Gesù. Dobbiamo scegliere qualcuno che sia sempre stato con noi per tutto il tempo che siamo rimasti col Signore, da quando fu battezzato da Giovanni, fino al giorno in cui ci lasciò e fu assunto in cielo». 23 Furono presentati allora due discepoli: Giuseppe, «il Giusto», detto anche Barsabba, e un certo Mattia. 24-25 Poi pregarono tutti, perché fosse scelto lʼuomo giusto. «O Signore», dissero, «tu che conosci il cuore di tutti, facci sapere quale di questi due uomini tu hai scelto come apostolo per sostituire Giuda il traditore, che è finito nel luogo che gli apparteneva». 26 Tirarono a sorte, e la sorte cadde su Mattia che fu aggregato agli altri undici apostoli.