Om å dømme andre
1Jesus fortsatte: ”Dere skal ikke dømme andre, for da blir dere ikke selv dømt. 2Gud kommer til å behandle dere på samme måte som dere behandler andre. Den målestokken dere bruker når dere dømmer andre, den kommer Gud til å bruke når han dømmer dere. 3Hvorfor henger du deg opp i bagatellmessige svakheter hos dine medmennesker, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større? 4Hvorfor sier du til andre: ’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du ser feilene dine,’ mens du samtidig er blind for egne feil? 5Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Først må du rette dine egne feil! Etterpå kan du se klart nok til å hjelpe dine medmennesker med sine.
6Gi ikke Guds budskap til folk som ikke vil lyde ham. Det er som å kaste perler for grisene. De kommer til å trampe på budskapet og etterpå vende seg om og angripe dere.
Be, så skal dere få
7Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal døren bli åpnet for dere. 8For alle som ber, de får. Alle som leter, de finner. Og for alle som banker på, skal døren bli åpnet.
9-10Dere som er foreldre, dere gir vel ikke barnet deres en stein når det ber om brød, eller en orm når det ber om en fisk? Naturligvis ikke! 11Om nå dere som er onde og hardhjertet har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham om det?
Den gylne regelen
12Dere skal være på samme måten mot andre, som dere vil at de skal være mot dere. Dette er den leveregelen Gud har fortalt om i Moseloven og profetene.7:12 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.
Den trange porten
13Den som vil bli frelst, må gå inn gjennom den trange porten. Veien til evig straff er bred, og porten inn dit er vid, og mange er det som velger denne lette veien. 14Men porten til livet er trang, og veien dit inn er smal. Derfor er det få som finner den.
Treet blir kjent igjen på frukten
15Ta dere i vare for den sorten mennesker som sprer falske budskap om Gud. De kommer til dere forkledd som uskyldige sauer, men er i virkeligheten glupske ulver som vil slite dere i filler. 16Dere kan kjenne dem igjen på handlingene deres, på samme måten som dere kjenner igjen trærne og buskene på den sorten frukt de bærer. Ingen plukker jo druer på tornebusker eller fiken på tistler. 17Et godt tre bærer god frukt, og et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt. 19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogget ned og brent opp. 20På samme måten som et tre blir kjent igjen på frukten, kan dere altså kjenne igjen menneskene på handlingene deres.
Sanne disipler
21Ikke alle som snakker godt om meg, er disiplene mine. Mange kaller meg ’Herre’, men vil likevel ikke få tilhøre Guds eget folk.7:21 På gresk: ikke komme inn i himmelriket. Det avgjørende spørsmålet er om de er lydige mot min Far i himmelen eller ikke.
22På den dagen da dommen faller, skal mange si til meg: ’Herre, Herre! Vi har jo båret fram budskapet fra Gud i navnet ditt, drevet ut onde ånder og gjorde mirakler i navnet ditt.’ 23Da skal jeg si dem sannheten: ’Jeg kjenner dere ikke. Forsvinn herfra! Det dere har gjort, det har dere gjort i den onde sin tjeneste.’
Om å bygge på fast grunn
24Den som hører undervisningen min og handler etter den, er klok. Han ligner på en som bygger huset sitt på fjell. 25Selv om det blir skybrudd og oversvømmelse, og stormen blåser med voldsom kraft mot huset, så raser det likevel ikke sammen fordi det er bygget på fast grunn.
26Men den som hører undervisningen min og ikke handler etter den, er en dåre. Han ligner en som bygger huset sitt på løs sand. 27Når regnet kommer og det blir oversvømmelse, og stormen blåser mot huset, da faller det sammen med et stort brak.”
28Da Jesus hadde avsluttet denne talen, var folket forundret over undervisningen hans. 29Han underviste med innsikt og autoritet, og ikke som deres de skriftlærde7:29 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente..
Shujtajcunata ama juchachinguichij
(Luc 6:37-38, 41-42)
1Cancunata ama juchachichunca, cancunapish ama pita juchachijchu. 2Shujtajcunata juchachijpica, Diospish cancunataca juchachingami. Shujtajcunata cancuna imatami ruranguichij, cancunatapish shinallatajmi ruranga.
3Cambaj huauquipaj ñahuipi uchilla ujsha tiyacujtaca, ¿ima shinataj ricungui? Cambaj ñahuipicarin, jatun caspimari tiyacun. ¿Chaitaca mana ricunguica? 4Cambaj ñahuipi jatun caspi tiyacujta manaraj anchuchishpaca, ¿ima shinataj cambaj huauquipaj ñahuipi tiyacuj, uchilla ujshataca anchuchisha ninguiari? 5¡Mishqui shimi, jayaj shungu! Cambaj ñahuipi tiyacuj jatun caspitaraj anchuchiari. Chaipitajcarinpish cambaj huauquipaj ñahuipi tiyacuj uchilla ujshataca alli ricushpa anchuchi tucunguimi.
6Diospaj cashcataca ama allcucunaman shitaichijchu, ñataj pʼiñarishpa cancunata llaquichinman. Shinallataj cancunapaj sumaj perlastapish, cuchicunamanca ama shitaichijchu, chaicunataca sarushpa tucuchingallami.
Chasquina yuyaihuantaj Diosta mañanguichij
(Luc 11:9-13; 6:31)
7Diosta mañaichij, Paica cungami. Mashcaichij, japinguichijmi. ‘Huasiyuj’ nichij, Paica punguta pascangami. 8Pipish mañajca chasquingami, mashcajpish japingami, ‘Huasiyuj’ nijtapish yaicuchingami.
9¿Maijan cancunataj tandata cambaj huahua mañajpica, rumita cushcanguichij? 10¿Chalhuata mañajpica, culebrata cunguichij? 11Cancuna mana alli cashpapish, cancunapaj huahuacunamanca, imatapish allicunatami cunguichij. Jahua pachapi caj cancunapaj Yayacarin Paita mañajcunamanca, ashtahuan yalli allicunatamari cunga.
12Shina cajpica, ima shinami shujtajcuna cancunapaj allita rurachun munanguichij, cancunapish paicunapajca chashnallataj allita ruraichij. Mandashcapish, Dios ima nishcata huillajcuna huillashcapish chaitami yachachin.
Ishqui ñanmi tiyan
(Luc 13:24)
13Quichqui punguta yaicuichij. Chingarinaman yaicuna punguca jatunmi, ñanpish purinalla jatunmi. Achcacunami chaita yaicuncuna. 14Ashtahuanpish huiñai causaiman yaicuna punguca quichquimi, ñanpish quichquimi. Huaquincunallami chai ñanpi yaicuncuna.
Ima yura cashcataca granopi rijsinallami
(Luc 6:43-44)
15Llulla huillajcunataca pajta uyanguichijman. Paicunaca, oveja shina alli ricurishpami, cancunapajman shamunga. Ashtahuanpish shunguca millai atuj millpunachicuj shinami. 16Paicuna imalla rurashcata ricushpami yachanguichij. Uvasca, casha yurapi mana pʼucunchu, higopish chinipi mana pʼucunchu. 17Chashnatajmari, alli yurapimi alli grano pʼucun, mana alli yurapica ima alli mana pʼucunchu. 18Alli yurapica, mana alli granoca mana pʼucui tucunchu, mana alli yurapipish ima alli grano mana pʼucui tucunchu. 19Tucui yuracuna ima allita mana pʼucujpica, urmachishpa ninapi rupachinllami. 20Yurataca pai pʼucushca granopi ricuj shinallataj, paicuna imalla rurashcata ricushpami ima cashcata yachanguichij.
Dios mandacunmanca mana tucuicuna yaicungachu
(Luc 13:25-27)
21Ñucataca: “Apunchij Jesús, Apunchij Jesús” nishpami purincuna. Chaicunaca mana tucuicuna jahua pacha Dios mandacunmanca yaicungachu. Ashtahuanpish jahua pachapi caj ñuca Yaya munashcata rurajcunallami chaimanca yaicunga. 22Qʼuipa punllaca, achcacunami ñucataca: “Apunchij Jesús, Apunchij Jesús, Cambaj shutipimi Dios ima nishcata huillarcanchij, Cambaj shutipimi supaicunata llujshichircanchij. Shinallataj Cambaj shutipimi achca milagrocunata rurarcanchij” ningacunami. 23Ashtahuanpish ñucaca: “Cancunaca mana ñucapajchu canguichij. Caimanta anchuichij millaita rurajcuna” nishami.
Uyajcunatami huasichijcunahuan chʼimbapurashca
(Mar 1:22; Luc 6:46-49)
24Pipish cai ñuca yachachishcata uyashpa chaitataj rurajca, alli yuyaiyujmi. Paica, yacu rumicuna jahuapi huasichij runa shinami. 25Chashna huasichishca qʼuipa achcata tamyajpica, yacucuna jatarishpa, achca huaira shamushpa chai huasita urmachisha nircami. Chashna cajpipish, yacu rumicuna jahuapi shayachishca cashcamanta, chai huasica mana urmarcachu. 26Maijanpish ñuca yachachishca cai shimicunata uyashpapish manataj rurajca, tʼiyu allpa jahuapi huasichij yuyai illaj runa shinami. 27Chashna huasichishca qʼuipa achcata tamyajpi, yacucuna jatarishpa achca huaira shamushpa chai huasita urmachijpica, jatun mancharina llaquimi tucurca» nircami.
28Jesús chashna yachachijpica, Paita tucui uyajcunami Pai ima shina yachachishcamanta mancharinacurca. 29Jesusca Mandashcata yachachijcuna shinallaca mana yachachircachu. Ashtahuanpish Pai quiquintaj mandashpami yachachirca.
