En Levende Bok

Markus 1

Døperen Johannes rydder vei for Jesus

1Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus[a], den lovede kongen, Guds sønn.

Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:

”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg,
    han skal rydde veien for deg.[b]
En stemme roper i ødemarken:
    ’Rydd vei for Herren!
Gjør stiene rette for ham![c] ’ ”

Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe. Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan. Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier. Han talte til folket og sa:

”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.[d] Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”

Jesus blir døpt

Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes. 10 Da Jesus steg opp av vannet, fikk han[e] se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due. 11 En stemme fra himmelen sa: ”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”

Jesus blir fristet av Satan

12-13 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene[f], og englene tjente ham.

Jesus taler til folket i Galilea

14 Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.

15 Han sa: ”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[g] Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”

De første disiplene

16 En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.

17 Jesus ropte: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!” 18 De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.

19 Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine. 20 Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.

Jesus underviser med autoritet

21 Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag[h], gikk de til synagogen[i] der Jesus underviste folket. 22 Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde[j].

23 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus: 24 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”

25 Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa: ”Ti! Far ut av ham!” 26 Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.

27 Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål: ”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”

28 Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.

Jesus helbreder svigermoren til Simon

29 Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes. 30 Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus. 31 Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.

32 På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte. 33 Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren. 34 Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.

Jesus taler til folket i Galilea

35 Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.

36 Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham. 37 Da de hadde funnet ham sa de: ”Alle spør etter deg.”

38 Men han svarte: ”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”

39 I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene[k] og drev ut mange onde ånder.

Jesus helbreder en spedalsk mann

40 En gang kom en spedalsk[l] mann og falt ned på kne for ham og ba: ”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”

41 Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” 42 Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk. 43 Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham: 44 ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi.[m] Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.” 45 Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.

Notas al pie

  1. 1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde gjennom profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr ”den salvede”.
  2. 1:2 Se Malaki 3:1.
  3. 1:3 Se Jesaja 40:3.
  4. 1:7 Dette var en oppgave for slaver.
  5. 1:10 Det er uklart hvem ”han” viser til, men i følge Johannes sin fortelling om Jesus 1:33-34, så døperen Johannes hvordan Guds Ånd senker seg ned over Jesus.
  6. 1:12-13 Det var mange rovdyr i dette området på denne tiden, blant annet løver.
  7. 1:15 På gresk: Guds rike er nær.
  8. 1:21 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen.
  9. 1:21 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.
  10. 1:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  11. 1:39 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.
  12. 1:40 Ordet spedalsk, lepra, er blitt brukt på denne tiden for mange forskjellige hudsykedommer.
  13. 1:44 Se Tredje Mosebok 14:1-4.

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Marcos 1

Bautiźaj Juanmi Jesusmanta huillangapaj ñaupashpa shamushca

1Diospaj Churi Jesucristomanta alli huillaica, cashnami callarin:

Dios ima nishcata huillaj Isaías quillcashcami, chashnataj pajtashca. Paimi cashna huillashca:

«Riqui, Ñucaca Can purina ñanta allichichunmi,
    Ñuca huillajtaca ñaupachishpa cachani.
Shitashca pambapi caparijca:
‘Mandaj Diospaj ñanta allichichij.
    Pai purichunca, ama quingushpalla chaqui ñancunatapish ruraichij’ ninmi» nishcami.

Chashna huillashca shinallatajmi, Juanca shitashca pambapica, Diospajman cutirijpi, juchacunata anchuchichun bautiźashpandij huillashpa purirca. Pai huillacujpica Judea llajtamanta, Jerusalenmanta tucui gentecunami paipajman shamurcacuna. Paicuna juchacunata huillajpimi, Juanca Jordán yacupi bautiźarca.

Paica, camello millma churanata churashca, cara chumbihuan chumbillishcami purij carca. Micunatapish langostacunata, abeja huachashca mishquillatami micuj carca. Juanca, cashnami huillaj carca: «Ñucapaj q'uipa Shamucujca, ñucata yalli tucuita rurai tucujmi, ñucaca Paipaj pargate huatashcata cumurishpa pascaipajllapish mana canichu. Ñucaca, cancunataca yacullahuanmari bautiźarcani, ashtahuanpish Paica jucha illaj Espirituhuanmi bautiźanga» nircami.

Jesustami Juan bautiźashca

Chai punllacunallatajmi, Galileapi caj Nazaret pueblomanta Jesús shamujpi, Juanca Jordán yacupi bautiźarca. 10 Yacumanta Jesús llujshicushpami, jahua pacha pascarijpi Diospaj Espíritu, paloma shina Paipaj jahuaman uriyacujta ricurca. 11 Jahua pachallamantatajmi: «Canmi Ñuca c'uyashca Churi cangui, Canllami Ñucataca cushichingui» nishpa rimashca uyarirca.

Jesustami diablo pandachisha nishca

12 Ña bautiźashca q'uipami, Diospaj Espirituca, shitashca pambaman Jesusta pusharca. 13 Chai shitashca pambapi chuscu chunga punllacunata cajpimi, Satanasca Jesusta pandachisha nirca. P'iña animalcunapaj chaupipi cajpipish, angelcunami Jesustaca servircacuna.

Jesusca Galileapimi huillai callarishca

14 Juan preźu tiyacujpimi, Jesusca Taita Dios mandacun alli huillaita huillangapaj Galileaman rirca. 15 Paica: «Ñamari punlla pajtamushca. Taita Dios mandanaca, caillapimari. ¡Diospajman cutirichij, alli huillaitapish crichij!» nircami.

Jesusca quimsatami Paipaj punta yachacujcuna cachun cayashca

16 Jesusca, Galilea cucha patata puricushpami Simonta, paipaj huauqui Andrestapish ricurca. Paicunaca chalhuajcuna cashpami, linchihuan cuchapi chalhuata japicurcacuna. 17 Paicunatami Jesusca: «Ñucata catichij Cancunataca chalhuata japij shinallataj, gentecunata pushamujcuna cachun yachachishami» nirca.

18 Shina nijpica linchicunata saquishcahuan, catishpa rircallacunami.

19 Jesusca chaimanta ashahuan rishpaca, Zebedeopaj churi Jacobota, paipaj huauqui Juantapishmi ricurca. Paicunaca barcopimi, linchicunata llachapacurca. 20 Paicunatapish ricushcahuanmi, Jesusca cayarca. Pai cayajpica, paicunapish yaya Zebedeota, trabajajcunandij barcopi saquishpami catishpa rircacuna.

Mapa espíritu japishca runatami Jesús alliyachishca

21 Chaimantaca, Capernaummanmi chayarcacuna. Chaipica Jesusca, sábado punlla pacarincami, tandanacuna huasiman yaicushpa, yachachij carca. 22 Mandashcata yachachijcuna shinallaca, mana yachachircachu. Ashtahuanpish Pai quiquintaj mandashpami yachachirca. Chaimantami uyajcunaca, achcata mancharircacuna. 23 Chai tandanacuna huasipica, mapa espíritu japishca runami, ñapish cashna caparirca:

24 –Riqui, Nazaretmanta Jesús, ¿ñucanchijtaca imatataj nij shamunguiari? ¿Chingachingapajchu shamungui, imatagari? Cantaca, Diospajlla Jucha Illaj cashcata rijsinimari– nircami.

25 Chashna nijpi Jesusca:

–¡Upallai, cai runamanta llujshi!– nishpami, jarcashpa rimarca.

26 Chashna nijpi mapa espirituca, chai runata chaspishpa pambaman shitashpami, ‘¡Ai!’ nirishpa, caparirishpa llujshirca. 27 Chaipica tucuicunami:

«¿Caica imatajchu, imamí? ¿Ima mushuj yachanatachu yachachin, imamí? Pai rimajpica, mapa espiritucunapish caźunllamari» nishpami, paicunapura rimanacurcacuna.

28 Chashna rurashcataca, tucui Galilea llajta muyundijcamami huashan huashan ñapish yachaj chayarcacuna.

Shuj ungushca huambratami Jesús alliyachishca

29 Tandanacuna huasimanta llujshishpaca, Jesusca Jacobondij, Juandijmi, Simonpaj, Andrespaj huasiman shamurca. 30 Chai huasipica, Simonpaj suegrami fiebrehuan ungushca siricurca. Chaitaca, Jesús chayancami huillarcacuna. 31 Jesusca ungushcapajman c'uchuyashpami, maquimanta japishpa jatarichirca. Fiebre anchurincami, paicunaman carai callarirca.

32 Ña inti huashicushpa guiñiyacujpica, tucui ungushcacunatapish, supai japishcacunatapishmi Jesuspajman pushamurcacuna. 33 Chai pueblopi tucui causajcunami huasi pungumanca, huaica tandanacumurcacuna. 34 Chaipimi Jesusca, ima ungüihuan cajcunatapish achcacunata alliyachirca. Supai japishcacunamantapish, supaicunata llujshichircami. Pai pi cashcata yachajpimi, supaicunataca mana rimajta saquirca.

Jesusca chulunllapimi Diosta mañashca

35 Jesusca amsapiraj jatarishpami, chaimanta llujshirca. Shitashca pambaman chashna utcata rishpami, chaipi Diosta mañarca. 36 Chaimantami Simonpish, paihuan cajcunapish Jesusta mashcagrircacuna. 37 Ña japishpaca:

–Tucuicunamari Cantaca mashcacun– nircacunami.

38 Shina nijpi Jesusca:

–Caishuj llajtacunamanpish jacuchij. Chaicunapipish huillanamari cani, Ñucaca chaipajmari shamurcani– nircami.

39 Shina nishpami, tucui Galilea llajtata purishpa, tandanacuna huasicunapi huillarca. Supaicunatapish llujshichishpami cacharca.

Leprahuan ungushcatami Jesús alliyachishca

40 Leprahuan ungushca shuj runa shamushpami, Jesuspaj ñaupajpi cungurishpaca:

–Ñucata alliyachisha ninguipishchari, alliyachihuai– nirca.

41 Shina nijpi Jesusca paita llaquishpami, maquita chutashpa tuparishpaca:

–Ari, lepra canmanta anchuchun ninimi– nirca.

42 Jesús chashna ninca, lepraca chingarircallami. 43 Paicunata ‘Minchacama’ nicushpami, ama piman huillachun, cashna mandarca:

44 –Riqui, pajta piman imata huillanguiman. Curamantajcarinpish ricuchigri. Can alliyashcata paicuna ricuchunca, Diosman cuchun Moisés mandashcata cugri– nircami.

45 Ashtahuanpish chai runaca, chaimanta llujshishcahuanmi, ima shina tucushcataca, tucuicunaman huillashpa yachaj chayachirca. Chaimantami Jesusca, mai pueblomanpish tucuicuna ricucujpica, ña mana yaicui tucurca. Canlla pacallacunapimi, saquirij carca. Shina cajpipish, Paipajmanca maimantapish achcacuna shamurcallacunami.