En Levende Bok

Matteus 8:1-34

Jesus helbreder en spedalsk

1Da Jesus gikk ned fra fjellet, fulgte mange etter ham. 2Plutselig nærmet en spedalsk8:2 Ordet spedalsk, lepra, er blitt brukt på denne tiden for mange forskjellige hudsykdommer. seg og falt ned for ham og ba: ”Herre, om du vil, så kan du gjøre meg frisk.”

3Jesus rakte straks ut hånden og rørte ved mannen og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” I samme øyeblikk var mannen helbredet fra spedalskheten sin.

4Jesus sa til han: ”Fortell ikke dette til noen, men gå til presten for at han kan undersøke deg. Ta også med deg det offer som Moses har bestemt,8:4 Se Tredje Mosebok 14:1-4. slik at alle kan forstå at Gud har helbredet deg.”

En romersk offiser viser sterk tro

5-6Da Jesus hadde gått inn i Kapernaum, kom en romersk offiser bort til ham og ba om hjelp. ”Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og har fryktelige plager”, forklarte han.

7”Skal jeg bli med og helbrede ham?” spurte Jesus.

8Men offiseren sa: ”Herre, jeg er ikke verd at du går inn i huset mitt.8:8 I følge reglene til de jødiske de skriftlærde skulle Jesus bli uverdig til å komme fram for Gud dersom han gikk inn til en som ikke var jøde, etter som den som ikke var jøde, selv var uverdig. En uverdig må siden gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. Si bare et ord, så blir tjeneren min frisk. 9Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling, og jeg har andre soldater som står under meg. Dersom jeg sier til en av dem: ’Gå’, så går han, og til en annen: ’Kom’, så kommer han, og dersom jeg sier til tjenerne mine: ’Gjør dette eller hint’, så gjør de det.”

10Jesus ble svært forbauset og vendte seg mot dem som fulgte han og sa: ”Jeg forsikrer dere at jeg har ikke sett en så sterk tro hos noen blant Israels folk. 11Jeg sier dere at mange, lik denne romerske offiseren, skal komme fra jordens tallrike land og bli innbudt sammen med Abraham, Isak og Jakob til festen i Guds nye verden.8:11 På gresk: i himmelriket. 12Men mange israelitter, som burde ha vært med blant dem som får være Guds eget folk, skal bli kastet ut i mørket.8:12 På gresk: Men rikets egne barn skal bli kastet ut i mørket. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”

13Jesus sa til den romerske offiseren: ”Gå hjem. Det skal bli slik som du trodde!” Og i samme øyeblikket ble tjeneren frisk.

Jesus helbreder Peter sin svigermor og mange andre

14Noe seinere kom Jesus hjem til Peter og fikk se at svigermoren hans lå til sengs med høy feber. 15Han rørte ved hånden hennes, og straks forsvant feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til dem.

16Samme kvelden førte innbyggerne mange besatte mennesker til Jesus. Han drev ut de onde åndene ved bare å snakke til dem og helbredet alle som var syke. 17Gjennom disse miraklene ble det som Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:

”Han la våre plager på seg selv

og tok bort våre sykdommer.”8:17 Se Jesaja 53:4.

Prisen for å følge Jesus

18Det samlet seg mer og mer folk, og Jesus ba disiplene om å gjøre seg klar til å reise over sjøen til den andre siden. 19En av de skriftlærde8:19 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. kom bort til ham og sa: ”Mester, jeg vil også følge deg, samme hvor du enn går!”

20Jesus svarte: ”Du må tenke på at revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen8:20 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har ingen steder der jeg kan hvile ut.”

21En annen av disiplene sa: ”Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først gå hjem og begrave far min.”8:21 Mannen, en disippel, men ikke en av de tolv, ville sannsynligvis vente på at hans far først skulle dø.

22Da svarte Jesus ham: ”Følg du meg og la de som er åndelig døde8:22 Åndelig død er å være skilt fra Gud. begrave sine døde.”

Jesus stiller stormen

23Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over sjøen sammen med disiplene. 24Plutselig blåste det opp en fryktelig storm med høye bølger som slo inn over båten. Men Jesus sov.

25Disiplene gikk fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, hjelp oss! Vi synker!” 26Men Jesus svarte: ”Hvorfor er dere redde? Har dere så vanskelig for å tro?” Litt etter reiste han seg opp og snakket med autoritet til vinden og sjøen, og alt ble rolig.

27Disiplene ble helt forundret. ”Hvem er han”, sa de til hverandre, ”etter som til og med vinden og sjøen er lydige mot ham?”

Jesus setter to menn fri fra onde ånder

28Da Jesus hadde kommet over på den andre siden av sjøen, til området der gadarenerne bodde8:28 Dette området lå ved den sydøstre delen av sjøen, omkring byen Gadara. I Markus sin fortelling om Jesus 5:1 og Lukas sin fortelling om Jesus 8:26 skriver de i stedet om området rundt Gerasenerlandet, som var hele regionens hovedstad. Området var ikke bosatt av jøder., kom to menn imot ham som var besatt av onde ånder. De søkte ly blant gravene og var så voldsomme i sin atferd at ingen kunne ta seg fram den veien. 29De ropte til Jesus: ”Gå bort fra oss i fred, du Guds sønn! Har du kommet for å pine oss før tiden?”

30Der dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorden etter røtter. 31Åndene tigget og ba: ”Dersom du driver oss ut, da send oss i det minste inn i griseflokken.”

32Jesus sa: ”Som dere vil, kom dere av sted!” Straks dro de onde åndene fra mennene og for inn i grisene, og hele flokken rutsjet utfor fjellskrenten og druknet i sjøen.

33Røkterne som passet på grisene flyktet. Da de kom til den nærmeste byen, fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de besatte. 34Alle i byen gikk ut for å treffe Jesus, og da de kom fram til ham ba de at han måtte forlate området deres.

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Mateo 8:1-34

Leprahuan ungushca runatami Jesús alliyachishca

(Mar 1:40-45; Luc 5:12-16)

1Yachachishca qʼuipa urcumanta Jesús uriyamucujpica, achcacunami Paita catimurca. 2Chaipica ñapish leprahuan ungushca runami Jesuspajman shamushpa, Paipaj ñaupajpi pambacama cumurishpa:

—Apu, ñucata alliyachisha ninguipishchari, alliyachihuai— nirca.

3Shina nijpi Jesusca:

—Ari, lepra canmanta anchuchun ninimi— nishpa paita japirinca, lepraca chingarircallami.

4Chashna alliyajpimi, Jesusca cashna nirca:

—Riqui, pi canta alliyachishcata pajta piman huillanguiman. Curamantajcarinpish ricuchigri. Paicuna can alliyashcata ricuchunca, Diosman imata cuchun nishpa Moisés mandashcapi nishcata cugri— nircami.

Patsaj soldadocunata mandajpaj servijtami Jesús alliyachishca

(Luc 7:1-10)

5Jesús Capernaum puebloman chayashpa ña yaicucujpimi, patsaj soldadocunata mandaj shamushpaca cashna nirca:

6—Apu, ñucata servij huambrami mana cuyurijta ruraj ungüi japijpi, llaquinayajta huasipi siricun— nirca.

7Chashna nijpi Jesusca:

—Shinashpaca alliyachigrisha— nircami.

8Shina nijpimi, patsaj soldadocunata mandajca, cashna nirca:

—¿Apu, ñucaca imallapish cajpichu, canca ñuca huasiman yaicunguiari? Can “Alliyai” nijpica, ñuca servijca alliyangallamari. 9Ñucaca, mandajcuna mandashcallami cani. Ñucapish ñuca mandana soldadocunata charinimi. Maijan soldadota ñuca “Ri” nijpica rinllami, “Shamui” nijpipish, shamunllami. Shinallataj ñuca servijtapish “Caita rurai” nijpica, ruranllami— nircami.

10Chashna nijta Jesús uyashpaca, achcata cushicushpami, Paita catijcunata cashna nirca:

—Israelcunapurapica, cai runa shina ñucata alli crijtaca manataj ricushcanichu, chaica chashnatajmi. 11Cancunaman huillanimi: Inti llujshin, inti yaicun ladomanta achcacuna shamushpami, jahua pacha Dios mandacunpica yaicungacuna. Paicunami Abrahamhuan, Isaac-huan, Jacobohuan tiyarishpa micungacuna. 12Ashtahuanpish, ‘Dios mandacunpimi causacun’ nishcacunarajmi, canllaman shitashca cangacuna. Paicunaca, ucu pacha amsapi shitajpimi, huacangacuna, quirupish caniringacuna— nircami.

13Shina nishpa Jesusca, patsaj soldadocunata mandajtaca:

—Cambaj huasiman rilla, cambaj huambraca can crishca shinallataj alliyangallami— nircami.

Jesús chashna nijpica, chai huambraca ña alliyashcallami carca.

Pedropaj suegratami Jesús alliyachishca

(Mar 1:29-34; Luc 4:38-41)

14Chai qʼuipami, Pedropaj huasiman Jesús chayashpaca, Pedropaj suegra fiebrehuan anchayashpa, camapi siricujta ricurca. 15Ungushcapaj maquita Jesús japijpica, alliyarcallami. Alliyashcahuanmi, jatarishpa paicunaman cararca.

16Ña tutayamucujpica, supai japishca achcacunatami Jesuspajman pushamurcacuna. Jesusca, shuj shimita rimashpallami, supaicunataca llujshichirca. Shinallataj ungushcacunatapish tucuicunatami alliyachirca. 17Dios ima nishcata huillaj Isaiasmi: “Paimi, ñucanchij ungüicunatapish, ñucanchij nanaicunatapish aparca” nishca carca. Jesusca chashnatajmi pajtachirca.

Jesusta catisha nishpaca tucuitami saquina

(Luc 9:57-62)

18Jesusca, Paipaj muyundijpi achcacuna cajta ricushpami, Paipaj yachacujcunataca:

—Cuchata chʼimbashunchij— nirca.

19Jesús chashna nicujpica, Mandashcata yachachijca Paipajman chayamushpami:

—Yachachij, can maiman rijpipish canhuanmi risha— nirca.

20Chashna nijpimi, Jesusca cashna nirca:

—Atujcunapish causana jutcuta charinmi, pajarocunapish tʼaźinta charinmi. Ashtahuanpish Runa Aichayuj ñucaca, maipi samarinallatapish mana charinichu— nircami.

21Shujtaj yachacuj cʼuchuyashpaca:

—Apu, shuyapai ñuca yayataraj pambamugrisha— nirca.

22Chashna nijpimi, Jesusca cashna nirca:

—Canca ñucahuan jaculla. Huañushcaman rijchashpa causacujcuna, paicunapaj huañushcacunata pambachun saquilla— nircami.

Jesusca yacuta huaira cuyuchijpi jarcashcami

(Mar 4:35-41; Luc 8:22-25)

23Chashna nishca qʼuipa, barcoman Jesús huichiyajpica, Paipaj yachacujcunapish catishpa rircallacunami. 24Ñapish achca huaira jatarishpami, yacuta caiman chaiman cuyuchirca. Yacu jatarishpa barcopi jundai callarijpipish, Jesusca dormicurcallami. 25Pai manataj rijcharijpimi, yachacujcunaca:

—¡Apunchij Jesús, ña huañugrinchijca, quishpichihuaiari!— nishpa rijchachircacuna.

26Jesús rijcharishpaca:

—¿Ima nishpataj manchaihuan huañucunguichij? Ñucataca, manamari tucui shunguhuan cringuichijchu— nishpami jatarirca.

Jatarishcahuanmi, huairatapish, yacutapish sinchita rimashpa jarcarca. Pai jarcajpica huairapish, yacupish casijlla tucurcallami. 27Chaita ricushpaca, tucui chaipi cajcunami achcata mancharinacushpa:

—Cai Runaca, ¿imatajchu, imamí? Pai rimashcataca huairapish, yacupish uyanllamari— ninacurca.

Ishqui runacunamantami supaicunata llujshichishca

(Mar 5:1-20; Luc 8:26-39)

28Cuchata chʼimbashpa Gadara llajtaman Jesús chayajpica, ishqui runacunami panteonmanta llujshishpa, Paihuan tupanaman shamurca. Chai runacunaca supaihuan cashcamanta, yallitaj millai runacunami carca. Chaimantami chai ñantaca, pipish mana puri tucurca. 29Ñapish chai runacunaca:

—Diospaj Churi Jesús, canca, ¿imatataj ñucanchijtaca nij shamunguiari? ¿Llaquichina punlla manaraj chayamujpichu, llaquichij shamungui?— nishpami caparircacuna.

30Chai chaininijllapica, achca cuchicunami micushpa puricurca. 31Chaimantami supaicunaca, Jesustaca:

—Cai runacunamanta ñucanchijta llujshichishpaca, chai cuchicunapi yaicuchun saquihuai— nircacuna.

32Shina nijpi Jesús:

—Richijlla— nijpica, chai ishqui runacunamanta llujshij supaicunaca, cuchicunapimi yaicurcacuna.

Chaimantami chai tucui cuchicunaca, jahua quinrimanta singushpa, cuchaman huashicushpa huañurca.

33Chashna tucujpica cuchicunata michijcunaca, mancharishpa puebloman callpashpami, tucui imalla tucushcata parlarcacuna. Shinallataj chai ishqui runamanta Jesús supaicunata llujshichishcatapishmi parlarcacuna. 34Chaita uyashcahuanmi, chai pueblomanta tucuicuna Jesuspajman chayamushpaca: “Ñucanchij llajtamantaca ripailla” nircacuna.