Det jødiske rådet vil dømme Jesus til døden
1Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet. 2De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.27:2 Det jødiske rådet hadde ikke rett å fullbyrde dødsstraff, men måtte overlevere denne type rettssaker til de romerske myndighetene.
Judas tar sitt eget liv
3Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa: 4”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.”
”Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de. ”Det er vel ditt problem.”
5Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg. 6Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa: ”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven27:6 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.” 7Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem. 8Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt ”Blodåkeren”. 9Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia: ”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk, 10og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”27:10 Sitatet er en blanding av Sakarja 11:12-13 og flere steder i Jeremia, blant annet 19:1-13 og 32:6-9.
Jesus blir forhørt av Pilatus
11Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham: ”Er du jødenes konge?”
Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
12Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.
13”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.
14Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.
Pilatus dømmer Jesus til døden
15Ved påskehøytiden27:15 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri. 16Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas27:16 Andre håndskrifter har: Jesus Barabbas. Også i v.17.. 17Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: ”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?” 18Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
19Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham: ”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”
20Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept. 21Da Pilatus for andre gangen spurte: ”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket: ”Barabbas!”
22”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.
”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.
23”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.
Da ropte de enda høyere: ”Få ham spikret fast på et kors!”
24Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”
25Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”27:25 På gresk: La hans blod komme over oss og våre barn!
26Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.
De romerske soldatene håner Jesus
27De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen. 28De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød27:28 Den røde fargen var et symbol for kongelig makt. soldatkappe. 29Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de. 30De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.
31Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.
Jesus blir spikret fast på korset
32På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne27:32 Kyréne var en by i Libya., som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus. 33Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen, 34ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus.27:34 Vin blandet med galle var et narkotisk bedøvelsesmiddel som de ga til de som ble spikret fast på korset. Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.
35Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning. 36Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham. 37Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød: ”Dette er Jesus, jødenes konge”.
38Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han. 39De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: 40”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”
41Øversteprestene, de skriftlærde27:41 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og folkets ledere moret seg på hans bekostning. 42”Han var god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham! 43Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham.27:43 Se Salmenes bok 22:9. Han har jo sagt at han er Guds sønn.”
44På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.
Jesus dør på korset
45Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre. 46Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”27:46 Jesus siterer Salmenes bok 22:2 på sitt morsmål, arameisk.
47Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia27:47 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.. 48En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke. 49Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”
50Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste. 51Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste27:51 Et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang i året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at 52gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen. 53De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.
54Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”
55Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham. 56Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.
Jesus blir lagt i graven
57På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus. 58Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham. 59Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy 60og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet. 61Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.
Vakter blir plassert ved graven
62Neste dag, som var hviledagen27:62 På gresk: dagen etter forberedelsesdagen. Det var jødenes hviledag, den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen., kom øversteprestene og fariseerne27:62 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. til Pilatus 63og sa: ”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre27:63 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dager. 64Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”
65Pilatus svarte: ”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”
66De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.
Jesustaca Pilatopaj maquipimi churashcacuna
(Mar 15:1; Luc 23:1-2; Juan 18:28-32)
1Tutamanta ñalla pacaricujpimi, curacunata mandajcunapish, israelcunata cunaj yuyajcunapish Jesusta huañuchishun ninacushpa, shuj yuyailla tucurcacuna. 2Chaimantaca, mandaj Poncio Pilatopajmanmi, Jesustaca huatashcata pusharcacuna.
3Jesusta japichij Judasca, Jesusta huañuchina tucujta ricushpami anchata llaquirirca. Chaimantami, Jesusta japichingapaj chasquishca quimsa chunga cullquitaca, curacunata pushaj curacunaman, cunaj yuyajcunaman tigrachigrirca. 4Paicunataca:
—Ima millaita mana ruraj, alli Runata huañuchichun japichishpaca, mana allitamari rurashcani— nircami.
Shina nijpica:
—¿Ñucanchijca, imatataj nishunpish? Cunanca, cantajchari imapish tucungui— nircacunami.
5Chashna nijpi Judasca, chai cullquita Diospaj huasi ucupi shitashcahuan llujshishpami, sipi tucugrirca.
6Curacunata pushaj curacunaca, chai shitashca cullquita pallashpami, cashna nircacuna:
—Cai cullquitaca, chai Runata huañuchingapaj japichichunmari curcanchij. Mandashcapi nishca shinaca, Diosman cushca cullquita tandanapica, mana churanachu canchij— nircacunami.
7Paicunapura yuyarinacushpaca, shujtaj llajtamanta cʼullucuna huañujpi pambangapajmi chai cullquihuanca, mangata rurajpaj allpata randircacuna. 8Chaimanta chai allpaca, cunan punllacama Yahuar Allpa shutimi. 9Chashna rurajpimi, Dios ima nishcata huillaj Jeremías cashna nishca pajtarca: «Israel runacunami, Paitaca quimsa chunga cullquillapi randircacuna. Chai cullquitami pallarcacuna. 10Mandaj Dios ñucaman huillashca shinallatajmi chai cullquihuanca, mangata rurajpaj allpata randircacuna» nishcami.
Jesustaca Pilatopajman pushashpami juchachishcacuna
(Mar 15:2, 5-20; Luc 23:3-5, 13-25; Juan 18:33–19:16)
11Mandaj Pilatopaj ñaupajpi Jesús shayacujpi chai mandajca:
—Canca, ¿israelcunata Jatun Mandajchu cangui?— nishpa tapujpimi, Jesusca:
—Cambaj quiquin shimihuanmi ningui— nirca.
12Curacunata mandajcunapish, cunaj yuyajcunapish juchachicujpica, Jesusca imata mana rimarcachu. 13Chaimantami, Pilatoca:
—Canta cai tucuita juchachishpa rimacujtaca, ¿manachu uyangui?— nirca.
14Chashna nijpipish Jesús imata mana rimajpimi, chai mandajca achcata mancharirca.
15Mandaj Pilatoca, Pascua fiesta punllapica, gentecuna maijanta ‘Cachari’ nishca shuj preźutami cacharij carca. 16Chai punllacunaca, tucuicuna yachashca Barrabás shuti runatami, chaipi preźu charicurcacuna. 17Chaipi tandanacushcacunatami, Pilatoca:
—¿Barrabastachu, mana cashpaca Quishpichij Cristo nishca Jesustachu cacharichun ninguichij?— nishpa tapurca.
18Jesustaca, imatapish allita ruraj cajpi pʼiñashpa japichishcataca, Pilatoca yacharcami.
19Mandanapaj tiyarinapi Pilato tiyacujpimi, paipaj huarmica: «Chai alli Runataca, imata ama rurangui. Cunan tuta muscuipica, Paimantaca achca llaquitami aparcani» nishpami, huillaj cacharca.
20Curacunata mandajcunapish, cunaj yuyajcunapishmi chaipi tucui cajcunataca, “Barrabasta cachari, Jesustaca huañuchilla” nichun yachachicurcacuna. 21Chai mandajca, chaipi cajcunata cutinllatajmi:
—Cai ishquimantaca, ¿maijantataj cacharichun ninguichij?— nirca.
Shina nijpica, tucuicuna:
—Barrabastami cachari ninchij— nishpami caparircacuna.
22Chashna caparijpi, Pilatoca:
—Shinashpaca, Cristo nishca Jesustaca, ¿imatataj rurasha?— nishpami tapurca. Shina nijpica tucuicunami:
—¡Chacatachun ninchijmi!— nishpa caparircacuna.
23Shina nijpi chai mandajca:
—¿Ima mana allitataj Paica rurashca?— nircami.
Shina nijpipish:
—¡Chacatachun ninchijmi!— nishpami, ashtahuan sinchita caparircacuna.
24Tucuicuna mana uyashun nishpa ashtahuan caparijpimi, Pilatoca yacuta japishpaca:
—Cai alli Runapaj yahuarca, cancunapaj jahuami canga. Ñucaca ima ricunata mana charinichu— nircami. Chashna nishpami alli ricuringapajca, tucuicunapaj ñaupajpi maquita jahuarca.
25Pilato chashna nijpica, tucui gentecunami:
—Ari, Paipaj yahuarca ñucanchij jahuapipish, ñucanchij huahuacunapaj jahuapipish urmachunlla— nishpa caparircacuna.
26Chashna nicujllapimi Pilatoca, Barrabasta cacharishpa, Jesustaca achcata macachishpa, chacatachun soldadocunaman cushpa cacharca.
27Chaimantaca, mandaj Pilatopaj soldadocunaca, pai mandashpa tiyacuj huasi ucumanmi Jesusta aparcacuna. Chaipica tucui soldadocunatami, Jesuspaj ñaupajman tandachirca. 28Chai ucupimi soldadocunaca, Jesustaca churanata llujshichishpa, amsa puca linsota pʼachallichircacuna. 29Shinallataj Paipaj umapica, cashayuj caspita ahuashpami churachirca, alli maquipica caspitami charichircacuna. Chaimantaca, paipaj ñaupajpi cungurishpami:
—¡Riqui, judiocunata Jatun Mandaj, Canca allimari cangui!— nij tucushpa, achcata pugllashpa asircacuna.
30Chaimantaca, chʼucashpa, Pai charicushca caspillatataj quichushpami, umapi garrotircacuna. 31Chashna pugllashca qʼuipaca, pʼachallichishca linsota anchuchishpami, paipaj churanallatataj churarcacuna. Chashnami chacatanaman aparcacuna.
Jesustaca Golgotapimi chacatashcacuna
(Mar 15:21-32; Luc 23:26-43; Juan 19:17-27)
32Jesusta chacatanaman pushacushpaca, Cirenemanta Simonhuanmi tuparcacuna. Paitami, japishcahuan cruzta apachishpa pusharcacuna.
33Paiman apachishpami, Gólgota shuti urcuman chayarcacuna. (Gólgota shutica: “Uma Tullu sirina” nisha ninmi). 34Chai urcupimi Jesusmanca, hielhuan chagrushca jayaj vinota ubyachircacuna. Ashata mallishpaca, mana ubyasha nircachu.
35Jesusta ña chacatashpaca, Paipaj churanataca soldadocuna suerteta rurashpami, paicunapura chaupircacuna. Chashna rurajpica: “Ñuca churanataca, suerteta rurashpami, paicunapura chaupircacuna” nishpa, Dios ima nishcata huillaj huillashcami pajtarca. 36Chashna rurashpaca soldadocunaca, Jesusta cuidashpami, chaipi tiyacurcacuna. 37Jesusta chacatashca cruz jahuapica, Paita imamanta huañuchishcata huillashpami: «caica, judiocunata jatun mandaj jesusmi» nishpa quillcashcata churarcacuna. 38Shinallataj ishqui shuhuacunatapishmi, shujtaca Jesuspaj alli ladoman, caishujtaca lluqui ladoman chacatarcacuna. 39Chaita purijcunaca, umata cuyuchishpami, Jesustaca cashna nishpa cʼamircacuna:
40—Canca: “Diospaj huasita urmachishpa, quimsa punllallapi cutin shayachishami” nircanguica. Canllataj huañuimanta quishpiriari. Diospaj Churitaj cashpaca, chacatashcamanta uricuiari— nircacunami.
41Curacunata mandajcunapish, Mandashcata yachachijcunapish, fariseocunapish, cunaj yuyajcunapish paicunapura asinacushpami, cashna ninacurca:
42—Paica, shujtajcunataca quishpichircamari, Paillatajca huañuimantaca manamari quishpiri tucunchu. Paica, israelcunata Jatun Mandaj cashpatajca, chacatashcamanta cunanllataj uricujpica, crinchijmanmi. 43Paica: “Diospaj Churimi cani” nishpa, Dios yuyaillamari puricurca. Dios paita cʼuyashpaca, cunanllataj quishpichinmantajchari— nircacunami.
44Jesus-huan chacatashca shuhuacunapish, shinallatajmi Jesustaca cʼamircacuna.
Jesusca chaupi chishitami huañushca
(Mar 15:33-41; Luc 23:44-49; Juan 19:28-30)
45Chaupi punllamanta chaupi chishicamami, tucui cai pachaca, amsa amsa tucurca. 46Chashna amsa tucushca chaupi chishipimi, Jesusca: “Elí, Elí, ¿lama sabactani?” nishpa, sinchita caparirca. (Chaica: “Ñuca Dioslla, ñuca Dioslla, ¿ima nishpataj ñucallata saquihuanguiari?” nisha ninmi).
47Chashna caparijta uyashpaca, chaipi cajcunamanta maijancunaca:
—Cai runaca, Eliastamari cayacun— nircacunami.
48Jesús chashna caparicujpica, chaipi cajcunapuramanta shujca, esponjata apanaman callpashpami rirca. Chai esponjataca, vinagrepi satishpa, caspi puntapi churashpami, Jesuspaj shimiman pajtachirca. 49Chashna ruracujpi, caishujcunaca:
—Saqui, ¿Eliasca chacatashcamanta uricuchinaman shamunchu, imami? ¡Ricushun!— nircacunami.
50Jesusca, cutin sinchita caparishpa, Paipaj espirituta Diosman mingashpaca, huañurcallami. 51Jesús huañujpica, Diospaj huasi ucupi jarcachishca jatun linsoca, chaquiyajtami jahuamanta uriman, chaupita lliquirirca. Allpapish chujchurcami, jatun rumicunapish chijtarircami. 52Huañushcacunata pambashca jutcu pungucunapish pascarijpimi, Dios agllashca huañushcacunaca, taucacuna causarirca. 53Chaicunaca, Jesús causarishca qʼuipami, jutcucunamanta llujshishpa, Diospajlla Jerusalén puebloman shamurcacuna. Chaipimi, achcacunaman ricurircacuna.
54Allpa chujchujtapish, tucui imalla tucujtapish ricushpaca, patsaj soldadocunata mandajpish, Jesusta paihuan, cuidacuj soldadocunapish achcatami mancharircacuna. Chaimantami:
—Cai Runaca, Diospaj Churitajmari cashca— ninacurca.
55Jesusta chacatashcataca, tauca huarmicunami carullamanta ricucurca. Chai huarmicunaca, Galileamantami Jesusta servishpa shamushca carca. 56Chai huarmicunapurapica, Magdalamanta Mariapish, Jacobopaj Josepaj mama Mariapish, Zebedeopaj churicunapaj mamapishmi carca.
Jesustaca Arimatea pueblomanta Josemi pambashca
(Mar 15:42-47; Luc 23:50-56; Juan 19:38-42)
57Ña tutayamucujpimi, Arimateamanta José shuti, achcata charij runa shamurca. Paipish Jesusta catijmi carca. 58Chai Josemi, Jesús huañushcata pambangapaj Pilatota mañanaman rirca. Pai mañajpi Pilatoca, soldadocunatami ‘Joseman Jesusta cugrichij’ nishpa cacharca. 59Joseca, huañushcataca mushuj jatun linsohuanmi pilluchirca. 60Pilluchishca huashaca Joseca, rumi quinripi paipaj allachishca mushuj jutcupimi Jesustaca churarca. Chai jutcu pungutaca, jatun rumihuan huichcashpa rircallami. 61Chai jutcu ñaupajpica, Magdalamanta Mariahuan, caishuj Mariahuanmi tiyacurcacuna.
Jutcu ñaupajpica soldadocunatami cuidachun churashca
62Allichirina punlla cayandij sabadopica, curacunata mandajcunapish, fariseocunapishmi Pilatopajman rircacuna. 63Chaiman chayashpaca, cashnami nircacuna:
—Jatun mandajlla, chai llulla runaca causacushparajmi: “Ñucata huañuchijpipish, quimsa punllapica causarishallami” nishcata yuyarinchij. 64Chaimanta chai jutcuta, quimsa punllacama alli cuidachun soldadocunata cachapai. Can mana cachajpica, ñataj chai Runapaj yachacujcuna tuta shamushpa Paita shuhuanman. Chashna rurashpaca, tucuicunamanmi: “Paica, huañushcacunapaj chaupimanta causarircamari” nishpa puringacuna. Paicuna chashna rurashpa llullajpica, chai Runallataj saruncunaman llullashcatapish yallimari canga— nircacunami.
65Chashna nijpi Pilatoca:
—Shinashpaca, cai soldadocunata pushashpa, cancuna munashca shina chai jutcutaca, alli allichichigrichij— nircami.
66Chashna nijpi paicuna rishpaca, chai jutcu punguta huichcashca rumitaca, ama pi pascachun, alli allichichishpami sellashpa saquircacuna. Soldadocunatapish cuidachunmi churarcacuna.
