En Levende Bok

Matteus 11:1-30

Jesus svarer på spørsmålene fra døperen Johannes

1Da Jesus hadde gitt sine tolv disipler disse forskriftene, gikk han videre for å undervise og spre budskapet sitt til byene i Galilea.

2Døperen Johannes, som nettopp hadde blitt satt i fengsel, fikk høre om alle miraklene som Jesus Kristus11:2 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”. gjorde. Derfor sendte han av sted noen av disiplene sine for å spørre ham: 3”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”

4Jesus svarte dem: ”Gå tilbake til Johannes og fortell ham om det dere har hørt og sett: 5At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskapet.11:5 Jesus siterer Jesaja 29:18; 35:5-6 og 61:1. 6Si også til ham: ’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ ”

7Da disiplene til Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: ”Når dere gikk ut til han i ødemarken, hva var det dere ville se? Ville dere se en svak person, lik et gresstrå som svaier hit og dit i vinden? 8Selvfølgelig ikke! Ville dere se en person kledd i vakre klær? Nei, for da hadde det vært bedre om dere hadde gått til et kongelig palass. 9Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet. 10Han er den som Gud forteller om i Skriften11:10 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. når han sier:

’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg,

og han skal forberede veien for deg.’11:10 Se Malaki 3:1.

11Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske som har stått fram offentlig. Likevel kommer den minste blant dem som får være Guds eget folk11:11 På gresk: den minste i himmelriket., til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.

12Helt fra den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket og fram til i dag, har Gud med kraft begynt å regjere blant menneskene,11:12 På gresk: tvinger himmelriket fram. selv om det også finnes de som vil få det til å skje med vold11:12 Dette viser sannsynligvis til ”selotene”, en gruppe fanatiske jøder som med vold ville skape en religiøs stat, fri fra romerriket. En annen mulig oversettelse: og ivrige mennesker vil la ham fortsette å regjere.. 13At Gud skulle regjere på jorden, var blitt forutsagt av ham i Moseloven og ved profetene11:13 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene. før Johannes begynte oppgaven sin. 14Enten dere tror det eller ikke, så er likevel Johannes den som Gud snakket om da han sa at Elia11:14 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11. skulle komme11:14 Se Malaki 4:5.. 15Lytt nøye og forsøk å forstå!

16Hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro? De er som barn som leker på torget og roper til de andre barna:

17’Vi spilte bryllupsmelodier for dere,

men dere ville ikke danse.

Vi spilte sørgemusikk for dere,

men dere ville ikke gråte.’

18Akkurat slik reagerer de når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og går ofte uten mat, og da sier de: ’Han er besatt av en ond Ånd.’ 19Men jeg, Menneskesønnen11:19 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., spiser og drikker, og da beskylder de meg for å fråtse i mat, drikke og leve herrens glade dager sammen med de verste syndere! Men til slutt kommer endelig Gud i sin visdom til å få rett, når de ser resultatet av visdommen hans.11:19 Gud hadde sendt både Johannes og Jesus, men deres oppgaver var forskjellige. Det gode resultatet ble bevist ved de mirakler og tegn Jesus gjorde. Se v.20.

Jesus anklager byene i Galilea

20Jesus begynte å anklage de som bodde i byene der han hadde gjort de fleste miraklene sine, etter som de ikke hadde vendt om til Gud. Han sa: 21”Hvor fryktelig kommer det ikke til å bli for dere som bor i Korasin og Betsaida! For om de miraklene jeg gjorde hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon11:21 Tyrus og Sidon var fønikiske byer ved Middelhavets kyst, nordvest for Galilea. Det finnes flere profetier i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente, om at de skal gå under på grunn av sin ondskap. Se for eksempel Esekiel 26–28., da hadde innbyggerne der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden. 22Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere! 23Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyet til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet. For om de fantastiske miraklene som jeg gjorde hos dere, hadde blitt utført i Sodoma11:23 Sodoma ble tilintetgjort på grunn av innbyggernes synd. Se Første Mosebok 19:1-25., da hadde byen eksistert like til denne dagen. 24Jeg kan forsikre dere at Sodoma skal slippe lettere unna på dommens dag enn dere!”

Jesus lover ro og hvile

25Jesus ba denne bønnen: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for de som tror seg å være lærde og kloke, men viser sannheten for dem som er ydmyke som et barn. 26Ja, Far, slik har du bestemt det.”

27Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen kjenner Sønnen, uten Far i himmelen, og ingen kjenner Far i himmelen, uten Sønnen og de som Sønnen vil vise han for. 28Kom til meg alle dere som er trette og kjemper med problemer og tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile. 29-30Gå inn på mine vilkår og la meg få undervise dere! Jeg er mild og ydmyk. Hos meg finner dere ro for sjelene deres. Jeg legger ingen tunge byrder på dere.”

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Mateo 11:1-30

Bautiźaj Juanmi Jesusta tapuchun ishqui yachacujcunata cachashca

(Luc 7:18-35)

1Jesusca, Paipaj chunga ishqui yachacujcunaman cai tucuita yachachishca qʼuipa chaimanta rishpaca, caishuj pueblocunapimi huillashpa purirca.

2Bautiźaj Juanca preźu tiyacushpami, Quishpichij Cristo imallata ruracujta uyarca. Chaimantami paipaj yachacujcunamanta ishquitaca, cashna tapuchun Paipajman cacharca:

3—“¿Quiquinca chai shamuna cashcallatajchu cangui, mana cashpaca shujtajta shuyashunrajchu?”— nishpami tapurcacuna.

4Chashna tapujpi, Jesusca cashnami nirca:

—Cancuna caipi imalla ricushcata, uyashcata Juanman huillagrichij. 5Ñahui mana ricujcunapish ricucushcata, suchucuna puricushcata, leprahuan ungushcacunapish alliyashcata, rinrin mana uyajcunapish uyacushcata, huañushcacunatapish causachishcata, huajchacunaman alli huillaita huillashcata parlagrichij. 6Ñucamanta mana ñitcarishpa pandarishpaca, cushicungami— nircami.

7Paicuna rishca qʼuipami, Jesusca tucui chaipi cajcunaman Juanmanta parlashpa cashna yuyachirca: «Cancunaca shitashca pambapica, ¿imatataj ricugrircanguichij? ¿Huairahuan caiman chaiman quihuiricuj carrizotachu ricugrircanguichij? 8Shinashpaca, ¿imatataj ricugrircanguichij? ¿Sumajta churarishca runatachu ricugrircanguichij? Sumajta churarishcacunaca, jatun mandajcunapaj huasicunallapimi causancuna. 9Shinashpaca, ¿imatataj ricugrircanguichij? ¿Dios ima nishcata huillajtachu ricugrircanguichij? Ari, chaitatajmari ricugrircanguichij. Paica, Dios ima nishcata huillajtapish yallimari. 10Dios Quillcachishcapica, paimantami cashna nicun:

“Ñuca ima nishcata huillajtami, Cambaj ñaupa cachani.

Paimi Can purina ñantaca, ñaupashpa allichinga” ninmi.

11Cai pachapica, Bautiźaj Juanta yallica pi mana tiyanchu. Shina cajpipish jahua pacha Dios mandacunpica, ashtahuan uchilla nishcami Juantapish yalli canga, chaica chashnatajmi.

12Bautiźaj Juan huillai callarishca punllamanta cunancamami, jahua pacha Dios mandacunman yaicusha nijcunataca llaquichincuna. Chaimanca sinchicunallami yaicuncuna. 13Dios ima nishcata huillajcunapish, Mandashcapish tucuillatajmi, Juan huillangacamaca chaillamantataj huillacurca. 14Ñuca nishcata crisha nishpaca crichij. Juanca chai shamuna cashca huillaj Eliasmari. 15Uyanapaj rinrinta charijca, paita uyaichigari.

16Cai runacunataca, ¿imahuantaj chʼimbapurashari? Caicunaca, plaza pambapi huambracunapura pugllaj tiyarishpa: 17“Flautapi tocajpipish mana tushunguichijca. Huañushcamanta yupashpa, yupashpa huacajpipish mana huacanguichijca” nicuj shinamari. 18Chashna cashpami, Bautiźaj Juantaca mana micuj, mana ubyajta ricushpaca, “Supai japishcamari” nincuna. 19Runa Aichayuj ñuca shamushpaca, micunimi, vinotapish ubyanimi. Chaimantami ñucataca: “Riquichij, cai Runaca achcata micujmi, vinota ubyajmi. Apanacunatapish impuestota japijcunahuan, juchayujcunahuanmari apanacun” nincuna. Paicuna chashna nicujpipish, Diospaj huahuacunallami, Pai tucuita yachaj cashpa, cai allita rurashcataca chasquincuna» nircami.

Manataj uyashcamantaca imachari tucunguichij

(Luc 10:13-16)

20Jesusca Pai huillashpa purishca pueblocunapica, achca milagrocunatami rurarca. Chaicunata ricushpapish chaicunapi causajcunaca mana Diosman cutirircacunachu. Chaimantami Jesusca, paicunataca cashna nishpa rimarca: 21«¡Ai, Corazín pueblopi causajcunalla, imachari tucunguichij! ¡Ai, Betsaida pueblopi causajcunalla, imachari tucunguichij! Cancunapajpi rurashca cai milagrocunata shina Tiropi, Sidonpi rurashca cajpica, paicunaca sarunmantajmi llaquirishpa Diosman cutirinman carca. Jatunta llaquirishpamari cañamaźuta churarishpa, ushpahuan armarinman carca. 22Caitatajca yuyaipi canguichij: Dios llaquichi punllapica cancunatami Tiropi, Sidonpi causajcunata yalli llaquichinga. 23Capernaumpi causajcuna, cancunaca, ¿‘Jahua pachaman huichiyashunmi’ yuyanguichijchari? Mana, ashtahuanpish Hadesmanmari shitashca cagringuichij. Milagrocunata cancunapaj rurashca shina Sodoma pueblopi rurashca cajpica, cunan punllacamami chai puebloca tiyacunmanraj carca. 24Chaimantami cancunaman huillani: Dios llaquichi punllapica, cancunatami Sodomapi causajcunata yalli llaquichinga» nircami.

Shaicushcacunataca Jesusmi samachin

(Luc 10:21-22)

25Chai qʼuipami, Jesusca cashna nirca: «Jahua pachata Mandaj ñuca Yaya. Canca cai yachanacunataca alli yachajcunaman, alli yuyaiyujcunamanca mana ricuchircanguichu. Uchilla huahua shina mana yachajcunamanmi ricuchishcangui. Chaimanta, cantaca pagui ninimi. 26Ñuca Yayalla, canmari chashna tucuchun munashcangui.

27Ñuca Yayami, tucuita ñucaman curca. Ñuca pipaj Churi cashcataca, pi mana yachanchu, Yayallami yachan. Ñuca Yaya pi cashcatapish pi mana yachanchu, ñuca Paipaj Churi cashcamanta, ñucallami yachani. Ñuca rijsichisha nishcacunapishmi, ñuca Yaya pi cashcataca yachan. 28Riquichij, cai causaipi shaicushcacuna, llashajta aparishcacuna, tucuicuna shamuichij, ñuca samachisha. 29Yugota apaichij, ñuca yachachishcata catichij. Ñucaca mana pʼiñarij, alli shungumi cani. Ñucami cancunapaj almata samachisha. 30Ñuca yugota aparinaca, mana llashajchu» nircami.