En Levende Bok

Matteus 10

Jesus sender ut sine tolv disipler

1Jesus kalte nå til seg sine tolv nærmeste disipler og ga dem makt til å drive ut onde ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager. Her er navnene på de tolv disiplene[a]: Simon, som ble kalt Peter, hans bror Andreas, og sønnene til Sebedeus som var Jakob og Johannes, Filip, Bartolomeus, Tomas, tolleren Matteus, og sønnen til Alfeus som het Jakob, Taddeus, Simon, ”den ivrige”[b] og Judas Iskariot, han som seinere forrådt Jesus.

Disse tolv sendte Jesus ut, og han ga befaling til dem og sa: ”Gå ikke til andre folk eller til noen av samaritanene sine byer, men bare til Israels folk som er Guds tapte sauer. Gå og forkynn, for Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[c] Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske friske og driv ut onde ånder. Gjør alt uten betaling, for dere har selv fått disse evnene av meg helt gratis. Ta ingen penger med dere. 10 Pakk ingen veske for reisen. Ta ikke med ekstra klær eller sko og heller ikke noen vandringsstav. Dere kommer til å få alt det dere trenger, for arbeideren er verd maten sin.

11 Hver gang dere kommer til et sted eller en by, let da opp noen som tar imot dere og som vil lytte til budskap dere har å fortelle. Stans i huset hans til dere vil fortsette reisen til neste by. 12 Ønsk familien fred fra Gud når dere stiger inn i huset. 13 Dersom de er verd å få del i freden hans, vil han gi rikelig av den. Men om de ikke er verd til å få del i freden hans, vil dere beholde den selv. 14 Tar de ikke imot dere i en by eller i et hjem, gå da bare derfra. Rist støvet fra byen av føttene deres[d] og vær ikke mer bekymret for disse menneskene. 15 Jeg forsikrer dere at det skal bli lettere på dommens dag for byene Sodoma og Gomorra[e] enn for de stedene som ikke hilser dere velkommen.”

Jesus advarer mot forfølgelse

16 Jesus fortsatte: ”Jeg sender dere som sauer inn blant ulver. Vær derfor listige som slanger og troskyldige som duer. 17 Pass dere for menneskene! Dere kommer til å bli arrestert og trukket for domstolene og bli pisket i synagogene[f]. 18 Dere skal for min skyld stå anklaget for konger og makthavere og få anledning til å fortelle dem om det dere har hørt og sett. Ja, dere skal fortelle om meg til fremmede folk. 19 Når dere blir stilt for domstolen, skal dere ikke behøve å bekymre dere for det dere skal si, for dere skal få de rette ordene i det øyeblikk dere trenger det mest. 20 Det er ikke dere som skal snakke, men deres Far i himmelen skal la sin Ånd snakke gjennom dere. 21 Brødre skal forråde hverandre og drepe hverandre, og foreldre skal forråde sine egne barn. Barn skal gjøre opprør mot foreldrene sine og ta livet av dem. 22 Alle skal hate dere fordi dere tilhører meg. Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.[g]

23 Når dere blir forfulgt i en by, skal dere rømme til en annen. Jeg forsikrer dere at jeg, Menneskesønnen[h], kommer tilbake før dere har rukket over alle byene i Israel! 24 Disippelen står ikke over sin mester, og en tjener står ikke over sin herre. 25 Disippelen må akseptere at det går med ham som det gikk med mesteren hans, og tjeneren må akseptere at det går med ham som det gikk med herren hans. Om nå jeg, herren i huset, har blitt kalt Satan[i], da kommer de naturligvis til å si det samme om dere, dere som er medlemmer i min husholdning!

26 Men vær ikke redd for de som truer dere, for en dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult bli kjent for alle. 27 Det jeg sier til dere i mørket, skal dere rope ut i dagslys. Og det jeg hvisker dere i ørene, skal dere rope ut fra taket på husene!

28 Vær ikke redde for de som vil drepe dere, men ikke har makt til å gjøre noe mer. Det finnes bare en som har en slik makt at dere trenger å være redd for ham, og det er Gud. Han kan både drepe og siden straffe i helvete. 29 Ikke en eneste spurv, uansett hvor lite den enn er verd, faller død til jorden uten at deres Far i himmelen vet om det. 30 På hodene deres er til og med hårstråene tellet. 31 Vær altså ikke redde! Dere er mer verd for Gud enn alle verdens spurver til sammen.

32 Dersom noen åpent bekjenner at han tilhører meg, da skal jeg bekjenne ham for min Far i himmelen at han tilhører meg. 33 Men den som åpent fornekter meg, han skal jeg fornekte for min Far i himmelen.

34 Tro ikke at jeg har kommet for å skape fred på jorden! Nei, snarere tvert imot. 35 Jeg kommer til å bli årsak til konflikter, slik at en sønn står imot faren sin, en datter står imot moren sin, og en svigerdatter står imot svigermoren sin. 36 De verste fiendene for mange blir til å finne i deres egne hjem! 37 Men dersom dere elsker foreldrene deres høyere enn meg, er dere ikke verdige å tilhøre meg. Dersom dere elsker barna deres høyere enn meg, da er dere ikke verdige å tilhøre meg.[j] 38 Den som ikke tar korset opp og følger mitt eksempel med å være beredt til å dø, han kan ikke tilhøre meg. 39 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil redde det.

40 Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. 41 Om dere tar imot en profet fordi han bringer Guds budskap, da kommer dere til å få samme lønnen som profeten. Og om dere tar imot en person som lever etter Guds vilje, fordi han lever for Gud, da skal dere få samme belønning som disse gudfryktige menneskene. 42 Ja, jeg forsikrer dere at den som gir, om så bare et glass friskt vann til den minste av disiplene mine, fordi denne personen tilhører meg, han skal få lønn for det.”

Notas al pie

  1. 10:2 Blir også kalt apostler.
  2. 10:4 På gresk: ”seloten” eller ”kananaios”, det er senere dannet av et arameisk ord. Simon tilhørte sannsynligvis ”selotene”, et politisk parti som ville gjøre opprør mot romerne.
  3. 10:7 På gresk: at himmelriket er nær.
  4. 10:14 Å ”riste støvet av føttene” var et måte å vise at innbyggerne selv fikk ta ansvaret for hva de gjorde.
  5. 10:15 Sodoma og Gomorra ble tilintetgjort på grunn av innbyggernes synd. Se Første Mosebok 19:1-25.
  6. 10:17 Synagogen er jødene sitt bygg for gudstjenester. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere ting og dele ut straff ved pisking.
  7. 10:22 Av v.21 forstår vi at det ikke her handler om å bli reddet fra døden, men at det handler om å bli reddet for et evig liv.
  8. 10:23 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  9. 10:25 I den greske grunnteksten: ”Beelsebul”, et hebraisk navn på en avgud som har blitt et synonym til Satan.
  10. 10:37 Om noen av frykt for, eller hensyn til, familien avstår fra å følge Jesus.

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Mateo 10

Huillagrichun mingashpami chunga ishquita cachashca

1Chai q'uipami Jesusca, Paipaj chunga ishqui yachacujcunata cayarca. Paicunamanca millai espiritucunata llujshichi tucunatapish, ima ungüihuan, ima nanaihuan cajcunata alliyachi tucunatapishmi curca.

Huillagrichun mingashca chunga ishquicunapaj shuticunaca, caicunami: Simonmi punta. Paitami Pedrota shutichirca. Paipaj huauqui Andrespish, Zebedeopaj churi huauquindijcunapishmi. Chaicunaca, shujca Jacobo, caishujca Juanmi. Shinallataj Felipe, Bartolomé, Tomaspish, impuestota japij Mateopishmi. Alfeopaj churi Jacobopish, Tadeo nishca Lebeopishmi. Cananistacunapuramanta Simonpish, Judas Iscariotepishmi. Paimi Jesustaca, huañuchijcunapaj maquipi churarca.

Chunga ishqui yachacujcunatami huillachun cachashca

Jesusca, Paipaj chunga ishqui yachacujcunataca, cashna yachachishpami cacharca:

–Mana israelcuna causan llajtacunamanca, ama ringuichijchu. Samaria llajta pueblocunamanpish ama yaicunguichijchu. Israelcunapajllaman richij. Paicunaca, ovejacuna chingarishca shinami puricun. Paicunapaj llajtacunapica: “Jahua pacha Diosca ñallami mandagrin” nishpa huillagrichij. Ungushcacunatapish, leprahuan ungushcacunatapish alliyachichij, huañushcacunatapish causachichij. Supaihuan cajcunamantapish, supaicunata llujshichichij. Chai rurai tucunataca, cancunamanca mana cullqui jahua curcanichu. Cancunapish chaicunata rurashpaca, ama cullquiraicu ruranguichijchu.

Huillanaman rishpaca curitapish, cullquitapish, cobretapish ama chumbipi apashca ringuichijchu. 10 Shinallataj ñanpi micunapaj cucayu mochilatapish ama apanguichij. Churanatapish, pargatetapish churashcalla ringuichij, ama ishquita apashpa ringuichijchu. Taunallatapish ama aisashpa ringuichij. Cancunaca servinamanmi ricunguichij, servishcamantaca chasquinguichijmi.

11 Mai puebloman, mai llajtaman chayashpapish, maijan alli shungu runata mashcashcanguichij. Chaimanta ringacama, paipaj huasipi saquiringuichij. 12 Chai huasimanca: “Sumaj causaita charipaichij” nishpa yaicunguichij. 13 Cancunata alli chasquijpica, cancuna nishca shinallataj, huasiyujca sumaj causaita charichun. Ashtahuanpish mana chasquijpica, sumaj causaita charichun nishcaca cancunapajmanllataj tigrachun. 14 Mai huasipi cashpa, pueblopi cashpapish, cancunata mana chasquisha, mana uyasha nijpica chaimanta llujshishpa ringuichijlla. Chaquipi japirishca ñutu allpatapish chaillapitaj chaspinguichij. 15 Cancunata mana chasquijcunataca, imalla rurashcata Dios ricuchi punllapica Sodoma shuti, Gomorra shuti pueblocunata yallimi llaquichinga, chashnatajmi canga.

16 Riquichij, cancunataca ovejacunata atujcunapaj chaupipi cacharij shinami, millai runacunapajman cachani. Chaimanta, culebra shina yuyaisapa caichij, paloma shina alli caichij. 17 Alli yuyaihuan puringuichij. Cancunataca japishpa, mandajcunapajman pushangacunami. Paicuna tandanacuna huasicunapipish macangacunami. 18 Ñucamantami juchachishpa, llajtata mandajcunapajmanpish, jatun mandajcunapajmanpish apangacuna. Chaipimari mandajcunamanpish, mana israelcunamanpish ñucamanta huillai tucunguichij. 19 Paicunapaj ñaupajpica: “¿Imatataj nisha, ima shinataj rimasha?” nishpa, ama manchanguichijchu. Imata rimana yuyaitaca Diosllataj cungallami. 20 Mana quiquin yuyaillamantachu rimanguichij, ashtahuanpish cancunapaj Yayapaj Espiritumari rimana yuyaita cunga.

21 Quiquin huauquillatajmi huañuchichun japichingacuna. Yayacunapish quiquin huahuacunatami japichinga. Huahuacunapish, yaya mamata p'iñashpami huañuchichinga. 22 Ñucata crishcamantaca, tucuicunami cancunataca p'iñanga. P'iñacujpipish, tucuringacama catijtami Diosca quishpichinga. 23 Mai pueblopi huañuchishun nishpa catijpica, shujtaj puebloman miticushpa ringuichij. Runa Aichayuj ñuca tigramungacamapish, Israel llajtapica, manaraj tucui pueblocunapi huillanguichijchu.

24 Yachacujca, mana paita yachachijta yallichu. Amota servijpish, mana paipaj amota yallichu. 25 Yachacujca paita yachachij shina canaman chayashpaca allimi. Shinallataj amopaj runapish, paipaj amo shina canaman chayashpaca allimi. Cancunapaj huasiyuj yaya cajpipish, ñucataca supaicunata mandaj Beelzebú nincunami, cancunatacarin ima shinapishchari c'amingacuna.

26 Chashna llaquichinata yachashpapish, runacunataca ama manchaichijchu. Pi mana yachashca, pacalla saquirinaca mana canchu, caica tucuicunaman yachaj chayachingapajmi. 27 Ñuca cancunaman tuta yachachishcataca, punlla huillanguichij. Cancunaman rinrinllapi ñuca huillashcataca, huasi jahuamanta caparishpa huillanguichij. 28 Ama manchaichijchu, cuerpota huañuchishpapish almataca mana huañuchi tucungacunachu. Ashtahuanpish Taita Diosllata manchaichij. Almatapish, cuerpotapish Paimi ucu pachapi chingachi tucun.

29 Illu pajaritocunataca, ishquitami ashtahuan uchilla shuj cullquillapi c'atuncuna. Chashna cashpapish, cancunapaj Yaya mana huañuchun munajpica, shujllapish mana huañunchu. 30 Cancunatacarin, uma ajchacamamari yupashcata charin. 31 Chaita yachashca jahuaca, ama manchaichijchu. Cancunacarin, achca pajarocunatapish yalli valijmari canguichij.

32 Maijanpish shujtajcunaman ñucamanta huillajpica, ñucapish jahua pachapi caj ñuca Yayaman paimanta huillashami. 33 Pimanpish ñucata “Mana rijsinichu” nijtaca, ñucapish jahua pachapi caj ñuca Yayapaj ñaupajpica, paitaca “Mana rijsinichu” nishami.

34 Ñucataca, cai pachapi alli sumaj causaipi churangapaj shamushcataca ama yuyaichijchu. Sumaj causaipi churangapajca mana shamurcanichu, ashtahuanpish macanacui tiyachunmi shamurcani. 35 Churitaca yayapi, ushushitapish mamapi, nueratapish suegrapi p'iñaipi churangapajmi shamurcani. 36 Chashnami quiquin huasi ucupurallataj p'iñangacuna.

37 Pipish yayata, mamata ñucata yalli c'uyajca, mana ñucapaj cai tucunchu. Shinallataj pipish churita, ushushita ñucata yalli c'uyajca, mana ñucapaj cai tucunchu. 38 Chacatashpa huañuchinamanta mana ñucata catijca, mana ñucapaj cai tucunchu. 39 Chaimanta maijanpish quiquin causaita llaquijca chingaringami. Maijanpish ñucata caticushpa, quiquin causaita mana llaquijca, quishpiringami.

40 Maijanpish cancunata chasquijca, ñucatami chasquin. Shinallataj ñucata chasquijca, ñucata cachaj Diostami chasquin. 41 Shuj huillajta, Dios ima nishcata huillaj cashcamanta chasquijmanca, chai huillajman allita cuj shinallatajmi Diosca cunga. Cashcata ruraj runata, cashcata ruraj cashcamanta chasquijmanca, Diosca cashcata rurajman allita cuj shinallatajmi cunga. 42 Maijanpish cai uchillacunaman, ñuca yachacuj cashcallamanta shuj vaso chiri yacullatapish cujca, Diospaj maquimanta allita chasquingami. Chaica chashnatajmi canga– nircami.