En Levende Bok

Johannes 8:1-59

1Jesus gikk ut til Oljeberget. 2Tidlig neste morgen var han tilbake i templet, og snart samlet mye folk seg rundt ham. Han satte seg ned for å undervise. 3Mens han snakket, kom de skriftlærde8:3 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og fariseerne8:3 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. slepende med en kvinne som hadde blitt tatt på fersk gjerning da hun var utro mot mannen sin, og de stilte henne opp foran Jesus. 4De sa: ”Mester, denne kvinnen ble avslørt mens hun var utro mot mannen sin. 5Moseloven8:5 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. sier at hun skal bli steinet. Hva sier du?”

6Det de egentlig var ute etter, var å få ham til å si noe de kunne anklage ham for, men Jesus bøyde seg bare ned og skrev i sanden med fingeren. 7Da de fortsatte med å kreve et svar, så han til slutt opp og sa: ”Dersom dere tenker å steine henne, da vil jeg at den av dere som aldri har syndet, skal kaste den første steinen.” 8Så bøyde han seg på nytt ned og fortsatte å skrive i sanden. 9Da snek de religiøse lederne seg bort en etter en. De eldste forsvant først. Da det hadde gått en stund, var det bare kvinnen som alene sto igjen foran Jesus.

10Jesus så opp og sa til henne: ”Hvor tok de som anklager deg veien? Var det ingen som dømte deg?”

11”Nei, Herre”, svarte hun. Da sa Jesus: ”Jeg tenker heller ikke å dømme deg. Gå nå, men synd ikke mer.”]8:11 Dette avsnitt mangler i de eldste håndskriftene.

Jesus er lyset for menneskene

12Jesus talte til folket og sa: ”Jeg er lyset for menneskene. Den som blir min disippel, skal slippe å leve i åndelig mørke, for i ham finnes det lyset som leder til evig liv.”

13Fariseerne8:13 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. sa da: ”Nå taler du igjen om deg selv uten at noen bekrefter det du sier. Slikt språk beviser ingenting!”

14Jesus svarte: ”Selv om ingen bekrefter det jeg sier om meg selv, så snakker jeg sant. For jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. 15Dere dømmer på menneskelig vis, men jeg dømmer ingen. 16Dersom jeg dømmer, da er min dom rettferdig, etter som jeg ikke står alene. Han som har sendt meg, er med meg. 17I deres egen lov8:17 Jesus siktet til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. er det skrevet at dersom to vitner bekrefter de samme opplysningene, står de fast som bevis. 18Jeg er det ene vitnet, og min Far i himmelen som har sendt meg, er det andre.”

19”Hvor er far din?” spurte de.

Jesus svarte: ”Dere vet ikke hvem jeg er, og derfor vet dere heller ikke hvem min Far i himmelen er. Dersom dere kjente meg, ville dere også kjenne ham.”

20Dette sa Jesus da han underviste i templet, mens han oppholdt seg nær plassen der tempelkisten står. Ingen grep ham etter som tidspunktet som Gud hadde bestemt for at han skulle bli tatt til fange, ennå ikke var kommet.

Jesus advarer de religiøse lederne

21Jesus sa seinere til de religiøse lederne: ”Jeg går bort, og dere kommer til å lete etter meg, men dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres. Dit jeg går, kan dere ikke komme.”

22De religiøse lederne sa: ”Vil han ta sitt eget liv etter som han sier: ’Dit jeg går, kan dere ikke komme’?”

23Jesus sa: ”Dere kommer fra det jordiske, og jeg kommer fra det himmelske. Dere tilhører denne verden, jeg tilhører den ikke. 24Det var derfor jeg sa at dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres, for dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er,8:24 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”. da får dere ikke tilgivelse for syndene deres.”

25”Hvem er du da”, spurte de.

Han svarte: ”Jeg er den som jeg alltid har sagt at jeg er. 26Jeg har mye å si om dere og mye å dømme dere for, men jeg gjør det ikke. Mitt oppdrag er å fortelle alle mennesker om det jeg har hørt av ham som har sendt meg, og han snakker sant.” 27Fortsatt forsto de ikke at han snakket om sin Far i himmelen.

28Da sa Jesus: ”Når dere har løftet meg opp8:28 Eller: hengt opp. Uttrykket viser her til at Jesus skulle henges opp på et kors. Samme utrykket blir brukt i 3:14 og 12:32, der det også viser til at Jesus skulle bli løftet opp til himmelen., Menneskesønnen8:28 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kommer dere til å forstå at jeg er den jeg er8:28 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”. og at jeg aldri gjør noe av meg selv, men bare sier det som min Far i himmelen har lært meg. 29Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det han vil.” 30Da Jesus sa dette, var det mange som begynte å tro at han var sendt av Gud.

Abraham sine barn eller djevelen sine?

31Jesus sa til dem av folket som begynte å tro at han var kommet fra Gud: ”Dersom dere virkelig vil bli disiplene mine, må dere leve etter det jeg har lært dere. 32Gjør dere det, kommer dere til å lære Gud å kjenne, og han vil sette dere fri.”

33De sa: ”Vi stammer fra Abraham og har aldri vært slaver under noen. Hvorfor sier du da at Gud skal sette oss fri?”

34Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at dere er slaver under synden hver eneste en. 35En slave får ikke bli i familien for alltid, men en som er sønn hører alltid til i familien. 36Dersom jeg, Sønnen, får sette dere fri fra slaveriet deres, blir dere virkelig fri. 37Jeg vet at dere stammer fra Abraham, men likevel forsøker noen av dere å drepe meg, etter som budskapet mitt ikke har nådd inn i hjertene deres. 38Jeg forteller dere det jeg selv har sett hos min Far i himmelen, men dere følger de rådene dere har fått fra ham som er deres far.”

39”Vi har Abraham til far”, forklarte de på nytt.

”Nei”, sa Jesus, ”for dersom dere var barn av Abraham, da ville dere gjøre de gjerningene som Abraham gjorde.8:39 Andre håndskrifter har: Om dere er Abrahams barn, handle da på samme måten som Abraham. 40Nå forsøker dere i stedet å drepe meg, etter som jeg har fortalt det sanne budskapet som jeg har hørt fra Gud. Det ville aldri Abraham ha gjort. 41Nei, dere handler på samme viset som han som er deres virkelige far.”

De svarte: ”Vi er ikke født utenfor ekteskap. Vår virkelige far er Gud selv.”

42Men Jesus sa: ”Dersom Gud var far deres, da ville dere elske meg, for jeg har kommet til dere fra Gud. Det var ikke mitt eget påfunn å komme, men Gud har gitt meg oppdraget mitt og har sendt meg hit. 43Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Jo, fordi dere nekter å høre på budskapet mitt. 44Dere er barn til djevelen, og dere elsker å gjøre som han vil. Han var en morder fra begynnelsen av og har aldri sagt noe som er sant. Nei, han er tvers i gjennom falsk. Når han lyver, avslører han det som bor i ham, for han har alltid løyet, og han er den som er far til alle løgner. 45Jeg sier sannheten, og derfor nekter dere å tro på meg. 46Finnes det noen av dere som kan bevise at jeg har syndet? Hvorfor tror dere ikke på meg, til tross for at jeg sier sannheten? 47Den som har Gud til sin far, tar imot Guds budskap. Når dere nå nekter å ta imot budskapet mitt, da beviser det at dere ikke har Gud til far.”

Jesus og Abraham

48Folket som hørte dette, ropte i sinne til Jesus: ”Du er ikke noe annet enn en samaritan8:48 Samaritanene var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene. som er besatt av en ond Ånd!”

49Jesus svarte: ”Nei, jeg er ikke besatt. Jeg ærer min Far i himmelen, men dere håner meg. 50Jeg er ikke ute etter å bli æret, det finnes en som vil ære meg, og det er han som avgjør om jeg har rett eller ikke. 51Jeg forsikrer dere at den som lever i tråd med min lære, skal aldri dø!”

52Da sa folket: ”Nå vet vi at du er besatt av en ond Ånd. Til og med Abraham døde, og også profetene som bar fram Guds budskap8:52 Profetene sitt budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. Og enda sier du at alle de som lever i tråd med din undervisning, skal ikke dø. 53Du mener altså at du er større enn vår stamfar Abraham? Og større enn profetene, som også døde? Hvem tror du egentlig at du er?” 54Da svarte Jesus: ”Dersom jeg opphøyer og ærer meg selv, da betyr mitt skryt ingenting. Men det er min Far i himmelen som opphøyer og ærer meg, han som dere påstår er deres Gud. 55Likevel kjenner dere ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa noe annet, ville jeg være en like stor løgner som dere er. Men det er sant at jeg kjenner ham og alltid er lydig mot ham. 56Deres stamfar Abraham gledet seg til å få se meg komme. Og han fikk se meg og ble glad.”

57Folket sa: ”Du er ikke en gang 50 år, hvordan kan du da ha sett Abraham?”

58Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at jeg er8:58 Jesus bruker samme ordet om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”. og var til før Abraham ennå var født!”

59Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus forsvant derfra og dro fra templet.

King James Version

John 8:1-59

1Jesus went unto the mount of Olives. 2And early in the morning he came again into the temple, and all the people came unto him; and he sat down, and taught them. 3And the scribes and Pharisees brought unto him a woman taken in adultery; and when they had set her in the midst, 4They say unto him, Master, this woman was taken in adultery, in the very act. 5Now Moses in the law commanded us, that such should be stoned: but what sayest thou? 6This they said, tempting him, that they might have to accuse him. But Jesus stooped down, and with his finger wrote on the ground, as though he heard them not. 7So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her. 8And again he stooped down, and wrote on the ground. 9And they which heard it, being convicted by their own conscience, went out one by one, beginning at the eldest, even unto the last: and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst. 10When Jesus had lifted up himself, and saw none but the woman, he said unto her, Woman, where are those thine accusers? hath no man condemned thee? 11She said, No man, Lord. And Jesus said unto her, Neither do I condemn thee: go, and sin no more.

12¶ Then spake Jesus again unto them, saying, I am the light of the world: he that followeth me shall not walk in darkness, but shall have the light of life. 13The Pharisees therefore said unto him, Thou bearest record of thyself; thy record is not true. 14Jesus answered and said unto them, Though I bear record of myself, yet my record is true: for I know whence I came, and whither I go; but ye cannot tell whence I come, and whither I go. 15Ye judge after the flesh; I judge no man. 16And yet if I judge, my judgment is true: for I am not alone, but I and the Father that sent me. 17It is also written in your law, that the testimony of two men is true. 18I am one that bear witness of myself, and the Father that sent me beareth witness of me. 19Then said they unto him, Where is thy Father? Jesus answered, Ye neither know me, nor my Father: if ye had known me, ye should have known my Father also. 20These words spake Jesus in the treasury, as he taught in the temple: and no man laid hands on him; for his hour was not yet come. 21Then said Jesus again unto them, I go my way, and ye shall seek me, and shall die in your sins: whither I go, ye cannot come. 22Then said the Jews, Will he kill himself? because he saith, Whither I go, ye cannot come. 23And he said unto them, Ye are from beneath; I am from above: ye are of this world; I am not of this world. 24I said therefore unto you, that ye shall die in your sins: for if ye believe not that I am he, ye shall die in your sins. 25Then said they unto him, Who art thou? And Jesus saith unto them, Even the same that I said unto you from the beginning. 26I have many things to say and to judge of you: but he that sent me is true; and I speak to the world those things which I have heard of him. 27They understood not that he spake to them of the Father. 28Then said Jesus unto them, When ye have lifted up the Son of man, then shall ye know that I am he, and that I do nothing of myself; but as my Father hath taught me, I speak these things. 29And he that sent me is with me: the Father hath not left me alone; for I do always those things that please him. 30As he spake these words, many believed on him. 31Then said Jesus to those Jews which believed on him, If ye continue in my word, then are ye my disciples indeed; 32And ye shall know the truth, and the truth shall make you free.

33¶ They answered him, We be Abraham’s seed, and were never in bondage to any man: how sayest thou, Ye shall be made free? 34Jesus answered them, Verily, verily, I say unto you, Whosoever committeth sin is the servant of sin. 35And the servant abideth not in the house for ever: but the Son abideth ever. 36If the Son therefore shall make you free, ye shall be free indeed. 37I know that ye are Abraham’s seed; but ye seek to kill me, because my word hath no place in you. 38I speak that which I have seen with my Father: and ye do that which ye have seen with your father. 39They answered and said unto him, Abraham is our father. Jesus saith unto them, If ye were Abraham’s children, ye would do the works of Abraham. 40But now ye seek to kill me, a man that hath told you the truth, which I have heard of God: this did not Abraham. 41Ye do the deeds of your father. Then said they to him, We be not born of fornication; we have one Father, even God. 42Jesus said unto them, If God were your Father, ye would love me: for I proceeded forth and came from God; neither came I of myself, but he sent me. 43Why do ye not understand my speech? even because ye cannot hear my word. 44Ye are of your father the devil, and the lusts of your father ye will do. He was a murderer from the beginning, and abode not in the truth, because there is no truth in him. When he speaketh a lie, he speaketh of his own: for he is a liar, and the father of it. 45And because I tell you the truth, ye believe me not. 46Which of you convinceth me of sin? And if I say the truth, why do ye not believe me? 47He that is of God heareth God’s words: ye therefore hear them not, because ye are not of God. 48Then answered the Jews, and said unto him, Say we not well that thou art a Samaritan, and hast a devil? 49Jesus answered, I have not a devil; but I honour my Father, and ye do dishonour me. 50And I seek not mine own glory: there is one that seeketh and judgeth. 51Verily, verily, I say unto you, If a man keep my saying, he shall never see death. 52Then said the Jews unto him, Now we know that thou hast a devil. Abraham is dead, and the prophets; and thou sayest, If a man keep my saying, he shall never taste of death. 53Art thou greater than our father Abraham, which is dead? and the prophets are dead: whom makest thou thyself? 54Jesus answered, If I honour myself, my honour is nothing: it is my Father that honoureth me; of whom ye say, that he is your God: 55Yet ye have not known him; but I know him: and if I should say, I know him not, I shall be a liar like unto you: but I know him, and keep his saying. 56Your father Abraham rejoiced to see my day: and he saw it, and was glad. 57Then said the Jews unto him, Thou art not yet fifty years old, and hast thou seen Abraham? 58Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Before Abraham was, I am. 59Then took they up stones to cast at him: but Jesus hid himself, and went out of the temple, going through the midst of them, and so passed by.