En Levende Bok

Johannes 7:1-53

Jesus blir hånet av brødrene sine

1Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham. 2Snart var det tid for løvhyttefesten7:2 Løvhyttefesten var en åtte dager lang fest som ble feiret på høsten. Det var dels en takkefest knyttet avlingene, dels en minnefest om at Gud hadde bevart Israels folk under vandringen fra Egypt. Se Tredje Mosebok 23:34-43.. 3Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden.

De sa: ”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør. 4Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”

5For heller ikke brødrene hans trodde på ham. 6Jesus svarte: ”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst. 7Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap. 8Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.” 9Så ble han alene tilbake i Galilea.

Jesus underviser i templet

10Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk. 11De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han. 12Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa: ”Han er et godt menneske”, mens andre sa: ”Nei, han bedrar folket.” 13Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.

14Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp til templet og begynte å undervise. 15De religiøse lederne ble forskrekket da de hørte visdommen hans. De sa: ”Hvordan kan han vite så mye til tross for at han aldri har vært elev hos noen av våre religiøse lærere?”

16Da svarte Jesus: ”Det jeg lærer bort, er ikke mine egne tanker, men Guds, etter som det er han som har sendt meg. 17Dersom noen virkelig vil gjøre Guds vilje, vil han forstå om læren min er fra Gud eller om det bare er mine egne tanker. 18Den som framfører sine egne tanker, vil ha æren selv, men den som gir æren til den som har sendt ham, er en troverdig person som taler sannhet. 19Dere har fått Moseloven7:19 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. Hvorfor følger dere ikke da loven? Dere vil jo drepe meg!”

20Folket svarte: ”Du er besatt av en ond Ånd! Det er vel ingen som vil drepe deg.”

21-23Jesus svarte: ”Jeg gjorde noe som virkelig forskrekket dere, da jeg helbredet en mann på hviledagen7:21-23 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.. Arbeider dere ikke selv hver gang dere lyder Moseloven i punktet om omskjærelsen? Ut fra det avsnittet omskjærer dere guttene på hviledagen. Moses, eller rettere sagt forfedrene deres, bestemte at omskjærelsen skal bli gjort på den åttende dagen etter fødselen. Dette gjelder også om den åttende dagen faller på en hviledag. Dersom det nå er tillatt å omskjære noen på hviledagen, hvorfor skal da jeg bli dømt for at jeg helbredet noen på hviledagen? 24Dere skal ikke dømme etter hvordan saker og ting ser ut på overflaten, men fell en rettferdig dom ut fra en dypere innsikt i saken.”

Ulike meninger om hvem Jesus er

25Noen blant dem som bodde i Jerusalem, sa til hverandre: ”Er det ikke denne mannen som våre ledere vil drepe? 26Her står han helt åpent fram og underviser, og ingen sier noe til ham. Har kanskje medlemmene i Det jødiske rådet7:26 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. blitt overbevist om at han virkelig er Messias, den lovede kongen? 27Men hvordan skulle han kunne være det? Vi vet jo hvor denne mannen ble født. Når Messias kommer, da skal ingen vite hvor han kommer fra.”

28Jesus ropte med høy røst der han sto og underviste i templet: ”Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Likevel var det ikke mitt eget påfunn å komme, men jeg kommer på oppdrag av en som er troverdig, en som dere ikke kjenner. 29Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra han, og han har sendt meg.”

30De religiøse lederne var klare til straks å fange Jesus, men ingen rørte ham. Tidspunktet var ennå ikke kommet som Gud hadde bestemt at han skulle bli tatt til fange. 31Mange blant folket begynte å tro på ham og sa: ”Han må være Messias, den lovede kongen! Hvem ellers kan gjøre slike mirakler som han gjør!”

32Da fariseerne7:32 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. fikk vite at folket snakket om Jesus i smug, sendte de øversteprestene og noen menn av tempelvakten ut for å fange ham. 33Jesus talte til folket og sa: ”Jeg kommer bare til å bli hos dere en kort tid. Snart vil jeg vende tilbake til ham som har sendt meg. 34Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. Der jeg er, dit kan dere ikke komme.”

35De religiøse lederne ble forskrekket over denne påstanden og sa til hverandre: ”Hvor tenker han å ta veien, etter som vi ikke kan finne han? Vil han rømme landet og begynne å undervise blant jødene som bor i andre land, eller vil han undervise andre folk? 36Hva mener han når han sier: ’Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme’?”

37På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket: ”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk! 38Gud har lovet i Skriften7:38 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. I dette tilfellet sammenfatter Jesus en rekke bibelsteder med tilsvarende innhold., at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.” 39Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.

40Da folket hørte ham si dette, sa noen: ”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.7:40 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme.41Andra sa: ”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa: ”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea! 42Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”7:42 Se Mika 5:2. 43Folket hadde altså delte meninger om ham. 44Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.

45Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte: ”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”

46Vaktene svarte: ”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”

47”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne. 48”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham? 49At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven7:49 Med loven menes her hele den jødiske Skriften, det vil si. Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., og er en forbannet hop.”

50Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa: 51”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”

52De svarte: ”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.”

Kvinnen som hadde vært utro

[53Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt.

King James Version

John 7:1-53

1After these things Jesus walked in Galilee: for he would not walk in Jewry, because the Jews sought to kill him. 2Now the Jews’ feast of tabernacles was at hand. 3His brethren therefore said unto him, Depart hence, and go into Judæa, that thy disciples also may see the works that thou doest. 4For there is no man that doeth any thing in secret, and he himself seeketh to be known openly. If thou do these things, shew thyself to the world. 5For neither did his brethren believe in him. 6Then Jesus said unto them, My time is not yet come: but your time is alway ready. 7The world cannot hate you; but me it hateth, because I testify of it, that the works thereof are evil. 8Go ye up unto this feast: I go not up yet unto this feast; for my time is not yet full come. 9When he had said these words unto them, he abode still in Galilee.

10¶ But when his brethren were gone up, then went he also up unto the feast, not openly, but as it were in secret. 11Then the Jews sought him at the feast, and said, Where is he? 12And there was much murmuring among the people concerning him: for some said, He is a good man: others said, Nay; but he deceiveth the people. 13Howbeit no man spake openly of him for fear of the Jews.

14¶ Now about the midst of the feast Jesus went up into the temple, and taught. 15And the Jews marvelled, saying, How knoweth this man letters, having never learned? 16Jesus answered them, and said, My doctrine is not mine, but his that sent me. 17If any man will do his will, he shall know of the doctrine, whether it be of God, or whether I speak of myself. 18He that speaketh of himself seeketh his own glory: but he that seeketh his glory that sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him. 19Did not Moses give you the law, and yet none of you keepeth the law? Why go ye about to kill me? 20The people answered and said, Thou hast a devil: who goeth about to kill thee? 21Jesus answered and said unto them, I have done one work, and ye all marvel. 22Moses therefore gave unto you circumcision; (not because it is of Moses, but of the fathers;) and ye on the sabbath day circumcise a man. 23If a man on the sabbath day receive circumcision, that the law of Moses should not be broken; are ye angry at me, because I have made a man every whit whole on the sabbath day? 24Judge not according to the appearance, but judge righteous judgment. 25Then said some of them of Jerusalem, Is not this he, whom they seek to kill? 26But, lo, he speaketh boldly, and they say nothing unto him. Do the rulers know indeed that this is the very Christ? 27Howbeit we know this man whence he is: but when Christ cometh, no man knoweth whence he is. 28Then cried Jesus in the temple as he taught, saying, Ye both know me, and ye know whence I am: and I am not come of myself, but he that sent me is true, whom ye know not. 29But I know him: for I am from him, and he hath sent me. 30Then they sought to take him: but no man laid hands on him, because his hour was not yet come. 31And many of the people believed on him, and said, When Christ cometh, will he do more miracles than these which this man hath done?

32¶ The Pharisees heard that the people murmured such things concerning him; and the Pharisees and the chief priests sent officers to take him. 33Then said Jesus unto them, Yet a little while am I with you, and then I go unto him that sent me. 34Ye shall seek me, and shall not find me: and where I am, thither ye cannot come. 35Then said the Jews among themselves, Whither will he go, that we shall not find him? will he go unto the dispersed among the Gentiles, and teach the Gentiles? 36What manner of saying is this that he said, Ye shall seek me, and shall not find me: and where I am, thither ye cannot come? 37In the last day, that great day of the feast, Jesus stood and cried, saying, If any man thirst, let him come unto me, and drink. 38He that believeth on me, as the scripture hath said, out of his belly shall flow rivers of living water. 39(But this spake he of the Spirit, which they that believe on him should receive: for the Holy Ghost was not yet given; because that Jesus was not yet glorified.)

40¶ Many of the people therefore, when they heard this saying, said, Of a truth this is the Prophet. 41Others said, This is the Christ. But some said, Shall Christ come out of Galilee? 42Hath not the scripture said, That Christ cometh of the seed of David, and out of the town of Bethlehem, where David was? 43So there was a division among the people because of him. 44And some of them would have taken him; but no man laid hands on him.

45¶ Then came the officers to the chief priests and Pharisees; and they said unto them, Why have ye not brought him? 46The officers answered, Never man spake like this man. 47Then answered them the Pharisees, Are ye also deceived? 48Have any of the rulers or of the Pharisees believed on him? 49But this people who knoweth not the law are cursed. 50Nicodemus saith unto them, (he that came to Jesus by night, being one of them,) 51Doth our law judge any man, before it hear him, and know what he doeth? 52They answered and said unto him, Art thou also of Galilee? Search, and look: for out of Galilee ariseth no prophet. 53And every man went unto his own house.