En Levende Bok

Johannes 9:1-41

Jesus helbreder en mann som var født blind

1Mens Jesus gikk langs veien, fikk han se en mann som var født blind.

2Disiplene spurte: ”Mester, hvorfor ble denne mannen født blind? Kommer det av at han selv har syndet, eller av at hans foreldre har syndet?”

3Jesus svarte dem: ”Han er slett ikke straffet på grunn av syndene sine. Men etter som han er født blind, kan Gud helbrede ham og vise sin kraft, 4Derfor må vi skynde oss å gjøre det oppdraget vi har fått fra han som har sendt meg. Snart blir det natt, og da kan ingen arbeide. 5Men så lenge jeg er hos menneskene, er jeg lyset deres.”

6Jesus spyttet på jorden og gjorde en deig av leire som han strøk på øynene til den blinde mannen. 7Jesus sa til mannen: ”Gå og vask deg i Siloadammen”. Siloa betyr sendt ut. Han gikk da av sted og vasket seg. Da han kom tilbake, kunne han se.

8Naboene hans og andre som bare hadde sett han som tigger, spurte hverandre: ”Var det ikke han som før satt og tigget?”

9”Jo, det er det”, sa noen, mens andre sa: ”Nei, det er ikke ham. Han er bare lik ham.”

Tiggeren sa: ”Visst er det jeg.”

10Da spurte de ham: ”Hva har skjedd? Hvordan kan det ha seg at du ser?”

11Mannen svarte: ”Han som heter Jesus, gjorde en deig av leire og strøk den på øynene mine. Etterpå sa han at jeg skulle gå til Siloadammen og vaske meg. Da jeg hadde gjort det, kunne jeg se!”

12De spurte ham: ”Hvor er Jesus nå?”

”Det vet jeg ikke,” svarte mannen.

Fariseerne vil kryssforhøre mannen

13Da tok folket med seg mannen som hadde vært blind, til fariseerne9:13 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.. 14Etter som det var på en hviledag9:14 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3. Jesus hadde laget deigen og gitt mannen synet, vakte det diskusjon. Da fariseerne spurte hvordan det kunne ha seg at han hadde fått synet, 15fortalte han historien enn gang til: ”Han strøk en deig av leire på øynene mine, og da jeg vasket meg, kunne jeg se.”

16Noen av fariseerne sa: ”Denne mannen kan ikke være sendt av Gud etter som han arbeider på hviledagen.” Andre sa: ”En synder kan vel ikke gjøre slike mirakler?” Så begynte de å diskutere med hverandre.

17Etter en tid vendte fariseerne seg til mannen som hadde vært blind, og spurte: ”Hva sier du selv om ham? Det var jo du som fikk synet ditt.” Mannen svarte: ”Han må være en profet9:17 En profet bringer Guds budskap..”

18Mange religiøse ledere tvilte på at mannen som var blitt helbredet, hadde vært blind i det hele tatt. De sendte bud på foreldrene hans 19og spurte: ”Er dette sønnen deres? Ble han født blind? Dersom det er sant, hvordan kan det da ha seg at han nå ser?”

20Foreldrene svarte: ”Det er sønnen vår, og vi vet at han ble født blind. 21Men hvordan han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har helbredet ham. Spør ham selv. Han er gammel nok til å svare på spørsmålene dere måtte ha.”

22-23Dette sa de fordi de fryktet de religiøse lederne. De hadde allerede bestemt at den som bekjente Jesus som Messias, den lovede kongen, skulle bli ekskludert fra Den jødiske menigheten.

24For andre gangen kalte fariseerne til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham: ”Lov innfor Gud at du sier oss sannheten.9:24 På gresk: Gi Gud æren. Dette var en ed de bannet for domstolen. Vi vet at denne Jesus er en synder.”

25Han svarte: ”Om han er en synder eller ikke, det vet ikke jeg. Det eneste jeg vet er at jeg som før var blind nå kan se.”

26De spurte ham enda en gang: ”Hva gjorde han med deg? Hvordan gikk han fram da du fikk synet ditt?”

27Mannen svarte: ”Det har jeg jo allerede fortalt. Hvorfor hører dere ikke etter? Vil dere også bli disiplene hans etter som dere ønsker å høre historien en gang til?”

28Da forbannet de ham og sa: ”Det er du som er disippelen hans. Vi er disiplene til Moses. 29Vi vet at Gud har talt til Moses, men hvor i all verden denne fyren kommer fra, det vet ikke vi.”

30”Dette er underlig”, svarte mannen. ”Han ga meg synet mitt, og enda vet ikke dere hvor han kommer fra. 31Men at Gud ikke hører på syndere, det vet vi. Han hører på dem som tilber ham og gjør hans vilje. 32Aldri før har vi hørt snakk om noen som har helbredet en som var født blind. 33Om denne mannen ikke var sendt av Gud, da ville han ikke kunne gjøre noe slikt.”

34”Du er en synder tvers igjennom!”, ropte de. ”I tillegg forsøker du å undervise oss.” Så ekskluderte de mannen fra menigheten.

Jesus snakker om åndelig blindhet

35Jesus fikk snart høre at de hadde ekskludert mannen fra Den jødiske menigheten. Da han møtte mannen igjen, spurte han: ”Tror du på Menneskesønnen9:35 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14. som Gud skulle sende?”

36Mannen svarte: ”Herre, si meg hvem han er, slik at jeg kan tro på ham.”

37Jesus sa: ”Du har sett ham. Det er han som snakker med deg.”

38Da falt mannen ned foran Jesus og sa: ”Jeg tror, Herre.”

39Jesus sa: ”Jeg har kommet til verden for å avsløre syndene hos menneskene. De som innser at de er blinde, skal begynne å se, men de som mener om seg selv at de kan se, de skal bli avslørt som blinde.”

40Noen fariseere9:40 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. som sto der, spurte da: ”Mener du at vi skulle være blinde?”

41Jesus svarte: ”Om dere var blinde, ville dere være uten synd. Men dere påstår nå at dere kan se, og derfor er og blir dere skyldige.”

King James Version

John 9:1-41

1And as Jesus passed by, he saw a man which was blind from his birth. 2And his disciples asked him, saying, Master, who did sin, this man, or his parents, that he was born blind? 3Jesus answered, Neither hath this man sinned, nor his parents: but that the works of God should be made manifest in him. 4I must work the works of him that sent me, while it is day: the night cometh, when no man can work. 5As long as I am in the world, I am the light of the world. 6When he had thus spoken, he spat on the ground, and made clay of the spittle, and he anointed the eyes of the blind man with the clay, 7And said unto him, Go, wash in the pool of Siloam, (which is by interpretation, Sent.) He went his way therefore, and washed, and came seeing.

8¶ The neighbours therefore, and they which before had seen him that he was blind, said, Is not this he that sat and begged? 9Some said, This is he: others said, He is like him: but he said, I am he. 10Therefore said they unto him, How were thine eyes opened? 11He answered and said, A man that is called Jesus made clay, and anointed mine eyes, and said unto me, Go to the pool of Siloam, and wash: and I went and washed, and I received sight. 12Then said they unto him, Where is he? He said, I know not.

13¶ They brought to the Pharisees him that aforetime was blind. 14And it was the sabbath day when Jesus made the clay, and opened his eyes. 15Then again the Pharisees also asked him how he had received his sight. He said unto them, He put clay upon mine eyes, and I washed, and do see. 16Therefore said some of the Pharisees, This man is not of God, because he keepeth not the sabbath day. Others said, How can a man that is a sinner do such miracles? And there was a division among them. 17They say unto the blind man again, What sayest thou of him, that he hath opened thine eyes? He said, He is a prophet. 18But the Jews did not believe concerning him, that he had been blind, and received his sight, until they called the parents of him that had received his sight. 19And they asked them, saying, Is this your son, who ye say was born blind? how then doth he now see? 20His parents answered them and said, We know that this is our son, and that he was born blind: 21But by what means he now seeth, we know not; or who hath opened his eyes, we know not: he is of age; ask him: he shall speak for himself. 22These words spake his parents, because they feared the Jews: for the Jews had agreed already, that if any man did confess that he was Christ, he should be put out of the synagogue. 23Therefore said his parents, He is of age; ask him. 24Then again called they the man that was blind, and said unto him, Give God the praise: we know that this man is a sinner. 25He answered and said, Whether he be a sinner or no, I know not: one thing I know, that, whereas I was blind, now I see. 26Then said they to him again, What did he to thee? how opened he thine eyes? 27He answered them, I have told you already, and ye did not hear: wherefore would ye hear it again? will ye also be his disciples? 28Then they reviled him, and said, Thou art his disciple; but we are Moses’ disciples. 29We know that God spake unto Moses: as for this fellow, we know not from whence he is. 30The man answered and said unto them, Why herein is a marvellous thing, that ye know not from whence he is, and yet he hath opened mine eyes. 31Now we know that God heareth not sinners: but if any man be a worshipper of God, and doeth his will, him he heareth. 32Since the world began was it not heard that any man opened the eyes of one that was born blind. 33If this man were not of God, he could do nothing. 34They answered and said unto him, Thou wast altogether born in sins, and dost thou teach us? And they cast him out. 35Jesus heard that they had cast him out; and when he had found him, he said unto him, Dost thou believe on the Son of God? 36He answered and said, Who is he, Lord, that I might believe on him? 37And Jesus said unto him, Thou hast both seen him, and it is he that talketh with thee. 38And he said, Lord, I believe. And he worshipped him.

39¶ And Jesus said, For judgment I am come into this world, that they which see not might see; and that they which see might be made blind. 40And some of the Pharisees which were with him heard these words, and said unto him, Are we blind also? 41Jesus said unto them, If ye were blind, ye should have no sin: but now ye say, We see; therefore your sin remaineth.