Isus și Zacheu
1Isus a intrat în Ierihon și trecea prin cetate. 2Și iată că un om, pe nume Zacheu, care era șeful colectorilor de taxe și care era bogat, 3căuta să vadă care este Isus, dar nu putea din cauza mulțimii, căci era mic de statură. 4Atunci el a alergat înainte și s‑a urcat într‑un sicomor4 O specie de copac care seamănă atât cu smochinul, cât și cu dudul, fiind înrudit cu ultimul. Un copac solid, cu ramuri multe și aproape de pământ. Copacul este foarte des în frunziș și foarte rămuros, o bună ascunzătoare pentru oricine. ca să‑L vadă, căci pe drumul acela urma să treacă.
5Când a ajuns Isus în locul acela, S‑a uitat în sus și i‑a zis:
– Zacheu, dă‑te jos repede, pentru că astăzi trebuie să rămân în casa ta.
6El s‑a dat repede jos și, bucuros, L‑a primit ca oaspete.
7Când au văzut acest lucru, toți murmurau și ziceau:
– A intrat să poposească la un om păcătos!
8Dar Zacheu a stat înaintea Domnului și I‑a zis:
– Iată, Doamne, jumătate din posesiunile mele le dau celor săraci, iar dacă am înșelat pe cineva cu ceva, îi dau înapoi de patru ori mai mult!
9Isus i‑a zis:
– Astăzi a intrat mântuirea în casa aceasta, deoarece și el este un fiu al lui Avraam! 10Căci Fiul Omului a venit să caute și să mântuiască ce era pierdut.
Pilda celor zece mine
(Mt. 25:14-30)
11În timp ce ascultau aceste lucruri, El a continuat și le‑a spus o pildă, pentru că era aproape de Ierusalim, iar ei credeau că Împărăția lui Dumnezeu urma să se arate deodată.
12Așadar, le‑a zis:
– Un nobil a plecat într‑o țară îndepărtată ca să preia un regat și apoi să se întoarcă.12 Pilda se baza pe niște realități istorice ale epocii: Irod cel Mare a trebuit să facă o călătorie la Roma, pentru a fi încoronat rege al Iudeei în 40 î.Cr., începând să domnească abia în 37 î.Cr. Pilda însă vorbește despre Isus Cristos, care era pe punctul de a pleca, întorcându‑se apoi ca Rege. 13I‑a chemat pe zece dintre sclavii lui, le‑a dat zece mine13 Veche monedă grecească de aur sau de argint. O mina avea 100 de drahme, echivalentul a peste 100 de denari (pentru valoarea denarului, vezi nota de la 7:41) [peste tot în capitol]. și le‑a zis: „Folosiți‑le în negoț până când mă întorc eu!“
14Dar cetățenii lui îl urau și au trimis în urma lui o solie, zicând: „Nu vrem ca acesta să domnească peste noi!“14 O astfel de situație s‑a petrecut cu 30 de ani înainte, în cazul lui Arhelau, fiul lui Irod cel Mare. 15La întoarcerea sa, după ce a preluat regatul, a spus să fie chemați sclavii aceia, cărora le dăduse argintul, ca să afle cât au câștigat.
16Primul a venit, zicând: „Stăpâne, mina ta a mai adus încă zece mine.“ 17Stăpânul i‑a zis: „Bine, sclav bun! Pentru că ai fost credincios într‑un lucru foarte mic, primește autoritate peste zece cetăți!“
18Apoi a venit al doilea, zicând: „Mina ta, stăpâne, a mai adus cinci!“ 19Stăpânul i‑a zis și acestuia: „Primește și tu autoritate peste cinci cetăți!“
20Un altul a venit, zicând: „Stăpâne, iată‑ți mina! Am ținut‑o învelită într‑un ștergar, 21căci m‑am temut de tine, fiindcă ești un om aspru, care iei ceea ce n‑ai pus și seceri ceea ce n‑ai semănat!“ 22Stăpânul i‑a zis: „Sclav rău, te voi judeca după cuvintele tale! Știai că sunt un om aspru, care iau ceea ce n‑am pus și secer ceea ce n‑am semănat? 23Atunci de ce n‑ai pus argintul la bancă23 Lit.: pe masă, locul unde se țineau și se administrau banii în societatea de atunci., pentru ca, la întoarcere, să strâng cu dobândă?“
24Și le‑a zis celor care stăteau acolo: „Luați‑i mina și dați‑i‑o celui ce are zece mine.“ 25Ei au zis: „Stăpâne, el are zece mine!“ 26Vă spun că celui ce are, i se va da, însă de la cel ce n‑are, se va lua chiar și ce are. 27Cât despre acei dușmani ai mei, care n‑au vrut să domnesc eu peste ei, aduceți‑i aici și omorâți‑i înaintea mea!
Intrarea triumfală în Ierusalim
(Mt. 21:1-11; Mc. 11:1-11; In. 12:12-19)
28După ce a spus aceste lucruri, Isus a pornit în frunte, suindu‑Se spre Ierusalim. 29Când S‑a apropiat de Betfaghe și de Betania, înspre muntele numit „al Măslinilor“, i‑a trimis pe doi dintre ucenici, 30zicând: „Duceți‑vă în satul dinaintea voastră. Când intrați în el veți găsi un măgăruș legat, pe care n‑a încălecat nimeni niciodată. Dezlegați‑l și aduceți‑l! 31Dacă vă va întreba cineva: «De ce‑l dezlegați?», să‑i ziceți: «Domnul are nevoie de el.»“ 32Cei ce fuseseră trimiși s‑au dus și au găsit totul așa cum le spusese Isus.
33În timp ce dezlegau măgărușul, stăpânii acestuia i‑au întrebat:
– De ce dezlegați măgărușul?
34Ei au răspuns:
– Domnul are nevoie de el!
35Și l‑au adus la Isus. Apoi și‑au aruncat hainele peste măgăruș și L‑au așezat pe Isus călare35 Intrând în Ierusalim călare pe un măgăruș, Isus demonstra că El este Fiul lui David, Cel Căruia Îi aparținea tronul lui David (2 Sam. 7:16) și că El este Cel despre Care vorbiseră profeții (Zah. 9:9).. 36În timp ce El înainta, oamenii își așterneau hainele pe drum36 Omagiu adus unui rege (vezi 2 Regi 9:13)..
37Când S‑a apropiat deja de povârnișul dinspre Muntele Măslinilor, toți cei din mulțimea ucenicilor, plini de bucurie, au început să‑L laude pe Dumnezeu cu glas tare pentru toate minunile pe care le văzuseră.
38Ei ziceau:
– Binecuvântat este Împăratul
Care vine în Numele Domnului!38 Vezi Ps. 118:26.
Pace în cer și slavă în locurile preaînalte!38 Probabil un citat din Ps. 148:1.
39Unii farisei din mulțime I‑au zis:
– Învățătorule, mustră‑Ți ucenicii!
40Isus, răspunzând, a zis:
– Vă spun că, dacă aceștia vor tăcea, pietrele vor striga40 Probabil cu referire la v. 44 (vezi și Hab. 2:11); sau în ideea că până și creația conștientizează importanța evenimentului, numai fariseii nu.!
Isus plânge pentru Ierusalim
41Când S‑a apropiat de cetate și a văzut‑o, Isus a plâns pentru ea. 42El a zis: „Dacă ai fi cunoscut și tu, în această zi, lucrurile care‑ți puteau aduce pacea! Dar acum ele sunt ascunse de ochii tăi! 43Vor veni zile peste tine când dușmanii tăi vor ridica baricade împotriva ta, te vor înconjura și te vor asedia din toate părțile! 44Te vor strivi de pământ, pe tine și pe copiii tăi din mijlocul tău, și nu vor lăsa în tine piatră pe piatră, pentru că n‑ai cunoscut vremea cercetării tale!“
Isus alungă comercianții din Templu
(Mt. 21:12-17; Mc. 11:15-19; In. 2:13-22)
45Isus a intrat în Templu și a început să‑i scoată afară pe cei ce vindeau acolo, 46zicându‑le: „Este scris:
«Casa Mea va fi o casă de rugăciune»,46 Vezi Is. 56:7.
dar voi ați făcut din ea o peșteră de tâlhari!46 Vezi Ier. 7:11.“
47Isus dădea în fiecare zi învățătură în Templu. Conducătorii preoților, cărturarii și fruntașii poporului căutau să‑L omoare, 48dar nu știau ce să facă, pentru că tot poporul se ținea strâns de El, ascultându‑L.48 Sau: tot poporul se agăța de ceea ce spunea El.
Tolleren Sakkeus
1Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen. 2Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann. 3Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen. 4Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
5Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte: ”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
6Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus. 7Dette irriterte folket, og de mumlet forarget: ”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
8Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus: ”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
9Jesus sa til ham: ”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham19:9 En ekte jøde, som ikke bare er etterkommer av Abraham, men også lydig mot Gud.. 10For jeg, Menneskesønnen19:10 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
Fortellingen om kongen og de ti forvalterne
11De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem.19:11 På gresk: at Guds rike nå skulle vise seg. Han fortalte et nytt bilde for dem:
12”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.19:12 I det romerske imperiet var kongene tvunget til å reise til Roma for å bli kronet av keiseren. 13Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger19:13 På gresk: ”10 mine”, hvilken tilsvarte omkring 30 månedslønner. som de skulle forvalte. Han sa: ’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’ 14Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
15Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
16Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste. ’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
17’Bra!’, utbrøt kongen. ’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
18Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
19Da sa herren hans til ham: ’Du skal få ansvar over fem byer.’
20Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte: ’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy. 21Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’ 22Da svarte kongen: ’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått, 23hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
24Så vendte han seg til de andre som sto der: ’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
25’Men herre’, sa de, ’han har jo allerede nok!’
26’Det stemmer’, sa kongen. ’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har. 27Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’ ”
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
28Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem. 29De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene 30og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit. 31Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”
32De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt. 33Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
34De svarte: ”Herren har bruk for det.” 35De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
36Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.19:36 Eselet var en symbol for at Jesus tilhørte kong Davids slekt, og ved at han red på et esel, ble det som Gud hadde forutsagt i Sakarja 9:9 virkelighet. Kappene var en kongelig hyllest. 37De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!19:38 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn.” Se Salmenes bok 118:26.”,
jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39Men noen fariseere19:39 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
41Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt. 42”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde. 43Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold. 44De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
Jesus renser templet
45Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.19:45 Kjøpmennene solgte dyr som skulle bli brukt til offer i templet. 46Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften19:46 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”19:46 Se Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.
47Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde19:47 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på. 48De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
