ከተልባ እግር የተሠራ መቀነት
1እግዚአብሔር፣ “ሄደህ ከተልባ እግር የተሠራ መቀነት ግዛ፤ ወገብህንም ታጠቅበት፤ ነገር ግን ውሃ አታስነካው” አለኝ። 2ስለዚህ እግዚአብሔር እንዳዘዘኝ መቀነቱን ገዛሁ፤ ወገቤንም ታጠቅሁበት።
3ለሁለተኛም ጊዜ የእግዚአብሔር ቃል ወደ እኔ እንዲህ ሲል መጣ፤ 4“ገዝተህ የታጠቅህበትን መቀነት ይዘህ ወደ ኤፍራጥስ13፥4 ወይም ፌሬጥ ሂድ፤ በዚያም በዐለት ንቃቃት ውስጥ ሸሽገው።” 5ስለዚህ እግዚአብሔር በነገረኝ መሠረት ወደ ኤፍራጥስ ሄጄ ሸሸግሁት።
6ከብዙ ቀን በኋላም እግዚአብሔር፣ “ተነሥተህ ወደ ኤፍራጥስ ሂድ፤ በዚያ እንድትሸሽገው የነገርሁህን መቀነት አምጣ” አለኝ። 7እኔም ወደ ኤፍራጥስ ሄጄ፣ መታጠቂያውን ከሸሸግሁበት ቦታ ቈፍሬ አወጣሁ፤ መታጠቂያውም ተበላሽቶ፣ ከጥቅም ውጭም ሆኖ ነበር።
8የእግዚአብሔርም ቃል ወደ እኔ እንዲህ ሲል መጣ፤ 9“እግዚአብሔር እንዲህ ይላል፤ ‘የይሁዳን ትዕቢትና የኢየሩሳሌምን እብሪት እንደዚሁ አጠፋለሁ። 10ቃሌን መስማት እንቢ ብለው በልባቸው እልኸኝነት በመሄድ ሊያመልኳቸውና ሊሰግዱላቸው ሌሎችን ጣዖቶች የሚከተሉ እነዚህ ክፉ ሕዝቦች ከጥቅም ውጭ እንደ ሆነው እንደዚህ መቀነት ይበላሻሉ። 11መቀነት በሰው ወገብ ላይ እንደሚታሰር፣ መላው የእስራኤልና የይሁዳ ቤት ከእኔ ጋር ተጣብቆ ለስሜ ምስጋናና ክብር፣ የእኔ ሕዝብ እንዲሆንልኝ አድርጌው ነበር፤ ሕዝቤ ግን አልሰማም’ ይላል እግዚአብሔር።
የወይን ጠጅ ማድጋ
12“እንዲህ በላቸው፤ የእስራኤል አምላክ እግዚአብሔር እንዲህ ይላል፤ ‘ማድጋ ሁሉ በወይን ጠጅ ይሞላል’፤ እነርሱም፣ ‘ማድጋ ሁሉ በወይን ጠጅ እንደሚሞላ እኛ አናውቅምን?’ ቢሉህ፣ 13እንዲህ በላቸው፤ ‘እግዚአብሔር እንዲህ ይላል፤ “በዳዊት ዙፋን ላይ የሚቀመጡ ነገሥታትን፣ ካህናትን፣ ነቢያትን እንዲሁም በኢየሩሳሌም የሚኖሩትን ሁሉ ጨምሮ በዚህች ምድር የሚኖሩትን ሁሉ በስካር እሞላቸዋለሁ። 14አንዱን ሰው ከሌላው ጋር፣ አባትንና ወንድ ልጅን እርስ በእርስ አጋጫለሁ፤” ይላል እግዚአብሔር፤ ያለ ሐዘኔታ፣ ያለ ምሕረትና ያለ ርኅራኄ አጠፋቸዋለሁ።’ ”
የትዕቢት ውጤት
15እግዚአብሔር ተናግሯልና፣
ስሙ፤ ልብ በሉ፤
ትዕቢተኛም አትሁኑ።
16ጨለማን ሳያመጣ፣
በሚጨልሙትም ተራሮች ላይ፣
እግሮቻችሁ ሳይሰናከሉ፣
ለአምላካችሁ ለእግዚአብሔር ክብርን ስጡ።
ብርሃንን ተስፋ ታደርጋላችሁ፤
እርሱ ወደ ጨለማ ይለውጠዋል፤
ድቅድቅ ጨለማም ያደርገዋል።
17ባትሰሙ ግን፣
ነፍሴ ስለ ትዕቢታችሁ፣
በስውር ታለቅሳለች፤
የእግዚአብሔር መንጋ ተማርኳልና፣
ዐይኔ አምርሮ ያለቅሳል፤
እንባዬም እንደ ጐርፍ ይወርዳል።
18ለንጉሡና ለእናቱ ለእቴጌዪቱ፣
“የክብር ዘውዳችሁ ከራሳችሁ ይወድቃልና፣
ከዙፋናችሁ ውረዱ” በላቸው።
19በኔጌቭ ያሉ ከተሞች ይዘጋሉ፤
የሚከፍታቸውም አይኖርም።
ይሁዳ ሁሉ ተማርኮ ይሄዳል፤
ሙሉ በሙሉም ይዘጋል።
20ዐይኖቻችሁን ከፍታችሁ፣
ከሰሜን የሚመጡትን እዩ።
ለአንቺ የተሰጠው መንጋ፣
የተመካሽባቸው በጎች የት አሉ?
21ልዩ ወዳጆች እንዲሆኑሽ ያስተማርሻቸው፣
ባለ ሥልጣን ሲሆኑብሽ ምን ትያለሽ?
እንደምትወልድ ሴት፣
ምጥ አይዝሽምን?
22“ይህ ለምን ደረሰብኝ?” ብለሽ
ራስሽን ብትጠይቂ፣
ልብስሽን ተገልበሽ የተገፈተርሽው፣
በሰውም እጅ የተንገላታሽው፣
ከኀጢአትሽ ብዛት የተነሣ ነው።
23ኢትዮጵያዊ13፥23 ዕብራይስጡ ኩሻዊ ይላል (ምናልባት በላይኛው አባይ አካባቢ የሚኖር ሰው ሊሆን ይችላል)። መልኩን፣
ነብርስ ዝንጕርጕርነቱን መለወጥ ይችላልን?
እናንት ክፉ ማድረግ የለመዳችሁትም፣
መልካም ማድረግ አትችሉም።
24“የበረሓ ነፋስ ብትንትኑን እንደሚያወጣው ገለባ፣
እንዲሁ እበታትናችኋለሁ።
25እኔን ረስተሽ፣
በከንቱ አማልክት ስለ ታመንሽ፣
ያወጅሁልሽ ድርሻሽ፣
ዕጣ ፈንታሽ ይህ ነው፤”
ይላል እግዚአብሔር፤
26“ኀፍረትሽ እንዲገለጥ፣
ልብስሽን ፊትሽ ድረስ እገልባለሁ፤
27በኰረብቶችና በሜዳዎች ላይ፣
አስጸያፊ ተግባርሽን፣
ምንዝርናሽንና ማሽካካትሽን፣
ኀፍረተ ቢስ ግልሙትናሽን አይቻለሁ።
ኢየሩሳሌም ሆይ፤ ወዮልሽ፤
ከርኩሰትሽ የማትጸጂው እስከ መቼ ነው?”
Den kommende straf over Jerusalem og Judas folk
1Herren sagde til mig: „Gå hen og køb et lændeklæde af linned og tag det på, men lad være med at vaske det.” 2Så købte jeg et lændeklæde af linned og bandt det om mig. 3Senere sagde Herren til mig: 4„Tag hen til Eufratfloden og gem lændeklædet i en klipperevne.” 5Så tog jeg derhen og gemte det, sådan som Herren havde befalet.
6Lang tid senere sagde Herren til mig: „Gå tilbage til floden og hent lændeklædet, som jeg sagde, du skulle gemme der.” 7Så gik jeg igen hen til Eufratfloden og gravede det op. Men det var så ødelagt, at det ikke kunne bruges til noget.
8-11Da kom Herrens budskab til mig: „Som et lændeklæde bindes tæt om kroppen, sådan bandt jeg Israel og Juda tæt ind til mig, for at de skulle være mit folk og bringe ære til mig. Men de ville ikke høre på mig. Derfor er Juda og Jerusalem nu blevet lige så fordærvet som lændeklædet. Siden dette onde folk nægter at lytte til mig og i stedet følger deres egne troløse tanker og dyrker fremmede guder, er jeg nødt til at straffe dem, siger Herren.
12Giv dem denne besked fra Herren, Israels Gud: ‚En vindunk er bestemt til at blive fyldt med vin.’ Når de så svarer: ‚Det ved vi da godt,’ 13-14skal du svare: Herren siger: Jeg vil fylde alle landets indbyggere med min vredes vin, både kongen, der sidder på Davids trone, præsterne, profeterne og den menige befolkning. Jeg vil ikke vise medlidenhed med dem, hverken børn eller forældre, men knuse dem uden barmhjertighed og nåde.”
15Derpå sagde jeg til folket: „Læg godt mærke til, hvad Herren har sagt til jer, og lad være med at være så stædige og stolte. 16Ydmyg jer for Herren, jeres Gud, før det er for sent. Bøj jer for ham, før han sender mørke over jer, så I snubler og falder på de mørke bjerge. For da er det for sent at lede efter lys. I vil kun finde det forfærdende mørke. 17Men hvis I nægter at lytte til hans advarsel, vil jeg græde i det skjulte over jeres stolthed. Mine øjne vil fyldes af tårer, fordi Herrens hjord føres bort i eksil.”
18Herren sagde til mig: „Sig til kongen og enkedronningen: Kom ned fra tronen og sæt jer i støvet, for I har mistet jeres kongerige. 19Negevs byer bliver folketomme, og portene forbliver lukkede. Juda føres bort som fanger, de skal alle i eksil.”
20Jerusalem, fjendens hære vil komme fra nord. Du var så stolt over dine mange fornemme indbyggere. Hvad er der nu blevet af alle dem, du burde have beskyttet? 21Hvad vil du gøre, når de, du troede var dine forbundsfæller, angriber og erobrer dig? Du vil vride dig i smerte som en kvinde i fødselsveer. 22Du spørger fortvivlet: „Hvorfor skal jeg rammes af denne ulykke?” Forstår du ikke, at det er på grund af din synd? Din egen utroskab er skyld i, at du fik skørterne løftet op og din nøgenhed stillet til skue.
23Kan en sudaneser skifte hudfarve? Kan en leopard fjerne sine pletter? Kan I pludselig begynde at gøre, hvad der er godt, når I er så onde?
24-25Herren sagde: „Fordi I glemte mig og stolede på falske guder, vil jeg sprede jer som avner for ørkenvinden. Det er den straf, I fortjener, og som jeg har bestemt for jer. 26Ja, jeg vil løfte dine skørter og afsløre din nøgenhed, som man plejer at straffe en prostitueret. 27Jeg er meget bevidst om dit frafald, din utroskab og din væmmelige afgudsdyrkelse på højene ude på landet. Åh, Jerusalem, det er ude med dig. Hvor længe vil du fortsat leve i synd?”
