Tucui crijcuna Dios cushicunata causaichij
1Caishujhuan chaishujhuan cʼuyanacunataca, amataj saquichijchu. 2Huasiman shamujcunata chasquinataca, amataj cungaringuichijchu. Maijancunaca huasipi alli chasquishpaca, pi cashcata mana yachashpa, angelcunatamari chasquishcacuna. 3Preźu tiyacujcunatapish paicunahuan tandalla tiyacuj shina llaquinguichij. Macashpa llaquichishcacunamantapish, cancunapaj aichapi chai llaquita apashca shina nanaringuichij.
4Caźarashpa causanataca, tucuicunallataj mai sumaj alli nishpa, jahuaman churanguichij. Ama shujtajhuan chayarinacushpa mapayanguichijchu. Manaraj caźarashpa chayarijcunatapish, caźarashca jahua huainayacuntapish Taita Diosmi llaquichinga.
5Chaimanta ama ashtahuan ashtahuan charinallata munaichijchu. Cunan imata charishcacunallahuan cushi caichijlla. Diosca:
«Cantaca mana cungarishachu,
mana saquishachu» nishcamari.
6Chaimanta ñucanchijca, Diospi shunguta churashpami:
«Mandaj Diosca, ñucata ayudajmi.
¿Pitaj ñucataca imata rurangari?» nina canchij.
7Cancunaman Diospaj Shimita yachachij michijcunata yuyarichij. Paicuna ima shina causashcata yuyarishpa, cancunapish Jesucristotaca paicuna shina catichij. 8Jesucristoca sarunpish, cunanpish, huiñaitapish Paillatajmari.
9Cancunaman ima mana yachashca shujtajta yachachijpica, chaitaca ama catichijchu. ‘Caita micunami alli, chaita micunaca mana allichu’ nishcata yuyanapaj randica, mana cʼuyaipajta Dios cʼuyashcata ñucanchij shungupi ashtahuan chai yuyailla canamari alli. Chashna imalla micuna cashcata yachachishcata catijcunaca manapish ima allita japishcacunachu.
10Ñucanchijca, Diosman cushpa rupachina shuj altartamari charinchij. Chai altarmantaca, Diospaj Carpa huasipi Diosta servij curacunaca, mana micui tucuncunachu. 11Curacunata mandaj curallami, Diospajlla ashtahuan chʼicanchishca ucumanca, animalcunapaj yahuarta juchamanta Diosman cungapaj apan. Animalcunapaj aichataca, Carpa huasimanta llujshichishpa canllamanmi rupachincuna. 12Chashnallatajmari Jesuspish, Pai jichashca yahuarhuan tucuicunata ima juchachina illajta rurangapajca, pueblomanta canllaman llaquita apashpa huañurca. 13Shinashpaca ñucanchijpish, Jesús shinallataj pueblomanta canllaman llujshishpa, pinganayaj llaquita Pai apashca shinallataj apashunchijlla. 14Huiñaita mana chingarina pueblotaca, caipica mana charinchijchu. Ashtahuanpish shamuj punllapi ricurina pueblotami, chai yuyai mashcacunchij.
15Chaimantami, Jesucristomanta Taita Diostaca, ‘Allimari cangui’ nicunalla canchij. Taita Diosman animalta cushpa huañuchina shinaca, shimihuan Diosta ‘Allimari cangui’ ninami. 16Shinallataj pipaj ima allita ruranatapish, caishuj chaishuj caranacunatapish amataj cungaringuichijchu. Diosman animalta cushpa huañuchij shina chashna rurajpimi, Taita Diosca cushicun.
17Cancunata michijcunata caźuichij. Paicunaca, cancunapaj almata cuidana yuyaillami purincuna. Chaita rurashcamantaca, Diosman ricuchina cashcata yachashpami, chai yuyai purincuna. Chaita paicuna llaquilla shunguhuan ruranapaj randica, cushicushpa rurachun paicunahuan alli caichij. Paicuna imatapish llaquilla rurajpica, cancunaca ima allita mana japinguichijchu.
18Tucui imapish alli llujshichun, allita pushana yuyaihuanmi canchij. Chaimanta ñucanchijmantaca, Diosta mañapaichij. 19Shinallataj ñucata cancunapajman Dios utca tigrachishpa pushachun nishpapishmi, ashtahuanca Diostaca mañapaichij nini.
20Sumaj causaita cuj Taita Diosmi, ñucanchij Apu Jesucristotaca, huañushcacunapaj chaupimanta causachirca. Jesucristoca, Dios huiñaipaj ruranata ari nishcata pajtachishpami, Paipaj yahuarta jicharca. Chaimantami Paipaj ovejacunata Jatun Michij tucurca. 21Cancunataca, Taita Diosllataj tucui imatapish Pai munashca shina allita rurajcuna canata yachachichun. Shinallataj Jesucristomantaca tucui ñucanchijllatataj, Pai munashca shinata rurachichun. Pai Jesucristolla huiñai huiñaita sumajyachishca cachun. Chashna cachun.
22Ashallatami cancunata cunashpa quillcani. Tucuicunallataj chaitaca, sumajta uyapaichij.
23Ñami ñucanchij huauqui Timoteotaca, preźumanta cacharirca. Pai utca caiman shamujpica, paihuanmi cancunata ricunaman shamusha.
24Cancunata tucui michijcunatapish, tucui Diospajlla cajcunatapish “ ‘¿Allillachu canguichij?’ ninmi” nipaichij. Italiapi causacuj crijcunapish ‘¿Allillachu canguichij?’ ninmi.
25Diosca, tucui cancunaman Paipaj jatun cʼuyaita cushca cachun. Chashna cachun.
Avsluttende advarsler
1Fortsett å elske hverandre slik som søsken bør gjøre. 2Husk på å holde et åpent og gjestfritt hjem. Ved det har noen fått engler på besøk uten å vite om det! 3Tenk på dem som sitter i fengsel, som om dere selv satt fengslet sammen med dem. Del smerten med dem som blir mishandlet, som om det var deres egen kropp som fikk unngjelde.
4Pass på å respektere ekteskapet. Vær trofast mot den du er gift med. Gud vil straffe dem som lever i seksuell løssluppenhet og alle som er utro i sine ekteskap.
5Lev ikke for pengene, men nøy dere med det dere har! Gud har sagt:
”Jeg vil aldri forlate eller fornekte deg.”13:5 Se Femte Mosebok 31:6.
6Derfor kan vi også med sikkerhet si:
”Herren er min hjelper, jeg trenger aldri å være redd.
Hva kan et menneske gjøre meg.”13:6 Se Salmenes bok 118:6.
7Husk på deres ledere, dem som først underviste dere Guds budskap. Husk på hvordan de holdt fast ved troen helt til livets slutt. Ta dem som et ideal for dere selv. 8Jesus Kristus er den samme i går, i dag og i evighet. 9La derfor ikke noen lokke dere med ny og fremmed lære som vil føre dere vill. Det indre livet blir ikke styrket av at dere spiser en spesiell type mat. Nei, det indre livet blir styrket av gaven fra Gud. Regler om mat har aldri hjulpet noen.
10Vi har fått noe som er bedre enn reglene i Moseloven13:10 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. Vi har fått en øversteprest som har ofret seg selv på korset for å gi oss tilgivelse for syndene våre. Vi kan alle få del i hans offer. Da de jødiske øversteprestene slaktet sine dyr på alteret, fikk de aldri spise av offeret som skulle utslette folkets synder.13:10 Det var det andre offer som prestene hadde rett å spise av. 11De bar inn blodet av dyrene som var slaktet til Det aller helligste13:11 ”Det aller helligste” var et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn dit, var øverstepresten, da han en gang om året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. For en nærmere beskriving, se 9:2-5.. Kroppene til dyrene ble brent utenfor leiren.13:11 Se Tredje Mosebok 16:27. 12På samme måten led og døde Jesus utenfor byens port. Hans blod skulle sette oss fri fra skyld og gjøre oss verdige til å komme innfor Gud.
13Så la oss gå ut til Jesus utenfor leiren og være villige til å bli hånet sammen med ham. 14Denne verden er ikke vårt hjem for all framtid. Nei, vi ser fram imot at vi en dag skal få bo for evig hos Gud.
15-16La oss stadig hylle Gud for det som Jesus har gjort for oss. La oss takke Gud og åpent bekjenne troen på Jesus. Glem heller ikke å gjøre godt mot andre. Del med andre av det dere har. Dette gleder Gud, og er en type offer han gjerne vil ha fra oss.
17Lytt til lederne i menigheten og gjør som de sier. De har fått oppgaven med å ta hånd om dere, og skal en dag stå til rette for Gud for hvordan de har skjøttet tjenesten sin. La alle merke at oppgavene blir løst med glede, og ikke utført som en tung byrde. Det vinner dere alle på.
Sluttord
18Fortsett å be for oss. Vi vet at vi har rene motiv og gjerne vil handle rett i alt vi gjør. 19Særlig vil jeg at dere skal be om at jeg snart får komme til dere.
20-21Selv ber jeg om at Gud, han som gir fred, på alle måter vil støtte og å hjelpe dere, slik at dere alltid kan gjøre hans vilje. Ja, jeg ber om at han gjennom den kraft som Jesus Kristus gir, vil hjelpe dere til alltid å gjøre det som gleder ham. Gud vakte opp vår Herre Jesus fra de døde. På grunn av at Jesus hadde ofret sitt blod og innstiftet en evig pakt mellom Gud og menneskene, ble Jesus Kristus den store gjeteren for alle sauene i flokken. Hans er æren i all evighet. Ja, det er sant!13:20-21 På gresk: Amen!
22Til sist ber jeg dere, kjære søsken, ta nøye vare på de advarslene som jeg har skrevet i mitt korte brev. 23Jeg kan fortelle dere at vår bror Timoteus har sluppet ut av fengslet. Dersom han snart kommer hit, vil jeg besøke dere sammen med ham. 24-25Hils alle lederne hos dere og alle de troende. De troende her som kommer fra Italia, hilser til dere.
Med ønske om at Guds godhet og kjærlighet vil være med dere alle.
