Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Santiago 1:1-27

1Ñucaca, Taita Diostapish, Apunchij Jesucristotapish servij Santiagomi cani. Tucui shujtaj llajtacunapi causacuj chunga ishqui Israel aillucunatami, ‘¿Allillachu canguichij?’ nini.

Millaita mishajca cushicungami

2Ñuca huauquicuna, cancunata ima llaquicuna japijpipish, jatunta cushicunguichijlla. 3Jesusta crijpi ima llaqui japishpapish, mana pʼiñarij alli shungu canata yachachishcataca, cancunallataj yachanguichijmi. 4Chashna alli shungu cashca ricurichunca, allita ruraichij. Chashnami tucui imapajpish pajta, ña alli crijcunataj cashcata ricuchinguichij. 5Maijan cancuna yachai illaj cashpaca, Taita Diosta mañaichijlla. Paica, tucuicunaman mana mitsaj mitsajlla, mana rimarishpalla cuj cashcamantaca, achcata cungallami. 6Diosta mañashpaca, ‘¿Chaichu cunga mana cunga?’ ama yuyashpalla, cunataj cashcata crishpa mañaichij. ‘¿Cungachu, manachu cunga?’ yuyashpa mañajca, huairahuan jatun cucha yacu, caiman chaiman cuyucuj shinallami. 7Maijanpish chashna ishqui yuyaihuan mañajca, Mandaj Diospaj maquimanta imallatapish chasquinataca, ama yuyachun. 8Chashna ishqui yuyai runaca, tucui causaipi imata mana pajtanchu.

9Maijan huauqui huajcha cashpaca, Dios jatunyachishcamanta cushicuchun. 10Ashtahuanpish achcata charijca, Dios cumurichishcamanta cushicuchun. Charijca, qʼuihua sisa chaquirij shinami tucunga. 11Inti llujshishpa achcata rupajpi, qʼuihua chaquirijpi sisacuna urmashpaca, chai sumaj cashcaca chingarinllami. Chashnallatajmi achcata chari runapish, pai imalla charishcacunandij urmarin.

12Millai yuyaicuna shamujpipish, chaita jarcarijca cushicunmi. Chai millai yuyaicunata mishashpaca, huiñai causaita charishcata ricuchij coronatami chasquinga. Chaitaca Taita Diosca, Paita cʼuyajcunamanmi cusha nishca.

13Maijanta millai yuyaicuna japijpica: «Taita Diosmi cai millai yuyaitaca cushca» nishpa, ama nirichun. Taita Diosca millai yuyaitaca, mana charinchu. Paica, piman ima millai yuyaitaca, mana cunchu. 14Ashtahuanpish quiquinllapitaj millai munaicuna tiyashpami, pita cashpapish mana allita rurana yuyaita cushpa, imapi cashpapish urmachin. 15Chai millai munaicunaca chichushca shinami, juchata huachan. Ña juchata rurajpica, chai juchaca huañuimanmi chayachin.

16Ñuca cʼuyashca crijcuna, ama pandarichijchu. 17Jahua pachapi tiyaj achijyachijcunata ruraj Yayaca, tucui imatapish allita, imatapish mana pandachijtami cun. Paica mana shujtajyanchu. Paitaca, ima llandu mana amsayachi tucunchu. 18Taita Diosca, Pai munashcamantami, Pai rurashcacunapaj ñaupa cachun, cashcata huillashca Paipaj Shimihuan ñucanchijtaca cutin huacharichishca.

Dios yachachishcataca rurashpatajmi causana

19Chaimanta ñuca cʼuyashca crijcuna, imatapish uyanataca alli uyaraichij. Ama utca rimaichijchu, ama utca pʼiñarichijchu. 20Pʼiñarijca, Taita Dios munashcataca mana rurai tucunchu. 21Chaimanta mapa ruraicunatapish, millai yuyaicunatapish tucui saquichij. Chashna rurashpami, Diospaj Shimitaca alli shunguhuan chasqui tucunguichij. Chai Shimimi, cancunapaj almataca quishpichi tucun.

22Diospaj Shimita chasquishpaca, chaipi nicushcataca rurajcuna caichij, ama uyajcunalla caichijchu; uyashpalla purishpaca, cancunallatajmi pandaricunguichij. 23Maijanpish Diospaj Shimi mandashcata mana rurashpa, uyashpalla purijca, paipaj ñahuita espejopi ricuricuj shinallami. 24Ñahuita ricushcahuan rishpaca, qʼuipataca pai ima shina cashcata cungarinllami. 25Shina cajpipish, juchamanta cacharichingapaj pajta Mandashcata chai yuyai catijca, allitami ruran. Paica uyashca Shimita mana cungarishpa, ashtahuanpish chaipi imalla nicushcatataj rurashpaca, cushicungami.

26Maijanpish, ‘Diosta alli crijmi cani’ nirishpaca, quiquin cʼallutami jarcarinata yachana. Mana chashna cashpaca, ‘Diosta crijmi cani’ nishcapish yangallami, umaricunllami. 27Taita Diosta tucui shunguhuan alli crijtaj cashpaca, caitami rurana: Yaya mama illaj huahuacunata ricugrina, viuda huarmicunata llaquicunahuan cajpi ricugrina. Cai pachapi tiyaj ima millaicunamantapish huaquichirina.

En Levende Bok

Jakob 1:1-27

Hilsen

1Hilsen fra Jakob, han som er tjener for Gud og Herren Jesus Kristus1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”..

Til alle de jødiske troende som er spredd rundt om i mange land. Hilsen til dere alle!

Tro og utholdenhet

2Vær glade, kjære søsken1:2 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet., når dere må gå gjennom ulike slags vanskeligheter og prøvelser. 3Dere vet at dersom dere holder fast ved troen på Herren Jesus midt i alle prøvelsene, da lærer dere å bli utholdende. 4Dersom dere fortsetter å holde ut, får dere til slutt en sterk og moden tro som gjør at dere kan møte hva som helst.

5Dersom noen ikke forstår hvordan han skal klare dette, må han be til Gud. Gud skal da gi ham forstand. Gud er villig til å gi visdom til alle. Han blir ikke sint om vi spør om hjelp. 6Den som ber til Gud, må stole på at han svarer. Tvil ikke, for den som tviler på Gud, er som en løpsk bølge på havet som blir kastet hit og dit av vinden. 7Dersom du ikke stoler på Herren Gud, vil han heller ikke gi deg det du trenger. 8Den som tviler på Gud, vil aldri bestemme seg for om han skal be til ham eller ikke. Han blir usikker i alle sine beslutninger.

9Den troende som ikke har noen høy status her i verden, skal være stolt over sin høye status hos Gud. 10-11Den troende som er rik og har innflytelse her i verden, skal være stolt over at Gud har vist ham hvor lite dette er verdt. Den rike visner bort som en blomst på marken. Når solen går opp, svir den av gresset, og blomstene visner og mister skjønnheten.1:10-11 Se Salmenes bok 103:15-16 og Jesaja 40:6-8. På samme måten vil den rike dø midt i alt sitt stress og prangende luksus.

12Lykkelig er det menneske som holder ut når det blir satt på prøve. Den som holder fast ved troen på Herren Jesus til tross for alle prøvelsene, vil få evig liv som seierskrans. Det har Gud lovet alle som elsker ham. 13Dersom dere blir fristet til å gjøre det som er ondt, må dere huske på å ikke skylde på Gud. Gud blir aldri fristet til å gjøre det som er ondt, og selv vil han aldri friste noen. 14Nei, når et menneske blir fristet til å gjøre det som er ondt, er det naturens onde begjær som lokker og drar. 15Det onde begjæret er som et foster i oss som stadig vokser. Når det er ferdig utviklet, blir synden født. Synden vokser så i sin tur og føder død. 16La dere ikke bedra, mine kjære søsken. 17Gud gir oss bare gode gaver. Han har skapt alle himmelens lys og selv veksler han aldri mellom lys og mørke. Derfor gir han oss bare det som er fullkomment godt. 18Han fødte oss til et nytt liv da vi tok imot det sanne budskapet om Jesus, helt i tråd med hans egen vilje. Vi ble høstet inn som de første troende blant alle generasjoner han har skapt.

Omsett budskapet til praktisk handling

19Glem aldri, mine kjære søsken, at dere bør være snare til å lytte, men sene til å prate og sene til å bli sinte. 20Et menneske som er sint, har vanskelig for å følge Guds vilje. 21Gjør dere derfor fri fra umoralen og ondskapen som finnes hos dere. Vær glade og takknemlige over det budskapet som Gud har sådd i hjertene. Det har kraft i seg til å frelse dere for evig.

22Husk på å omsette budskapet til praktisk handling. Dersom noen tror at det holder bare med å kjenne budskapet teoretisk, tar han skammelig feil. 23Den som kjenner til budskapet, men ikke følger det i praksis, ligner en mann som får øye på sitt ansikt i et speil. 24Han tar en rask titt og går etterpå bort og glemmer hvordan han så ut. 25Den som speiler seg selv i frihetens lov, i det budskapet som gjør oss helt fri fra synden, og ikke glemmer det han fikk se, han vil bli lykkelig når han omsetter budskapet til praktisk handling.

26Den som påstår å være troende, men ikke kan kontrollere tungen og ordene sine, bedrar seg selv. Troen hans kommer ikke til å frelse ham. 27Den som derimot har en sann tro, viser omsorg mot foreldreløse barn, enker og andre som har det vanskelig. Han lar seg ikke påvirke av ondskapen i denne verden. En slik tro blir satt pris på av Gud, vår Far i himmelen. Han vil ikke sette fingeren på noe hos dem som har en slik tro.