Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Santiago 1

1Ñucaca, Taita Diostapish, Apunchij Jesucristotapish servij Santiagomi cani. Tucui shujtaj llajtacunapi causacuj chunga ishqui Israel aillucunatami, ‘¿Allillachu canguichij?’ nini.

Millaita mishajca cushicungami

Ñuca huauquicuna, cancunata ima llaquicuna japijpipish, jatunta cushicunguichijlla. Jesusta crijpi ima llaqui japishpapish, mana p'iñarij alli shungu canata yachachishcataca, cancunallataj yachanguichijmi. Chashna alli shungu cashca ricurichunca, allita ruraichij. Chashnami imapish mana illaj, ña alli crijcunataj cashcata ricuchinguichij. Maijan cancuna yachai illaj cashpaca, Taita Diosta mañaichijlla. Paica, tucuicunaman mana mitsaj mitsajlla, mana rimarishpalla cuj cashcamantaca, achcata cungallami. Diosta mañashpaca, ‘¿Chaichu cunga mana cunga?’ ama yuyashpalla, cunataj cashcata crishpa mañaichij. ‘¿Cungachu, manachu cunga?’ yuyashpa mañajca, huairahuan jatun cucha yacu, caiman chaiman cuyucuj shinallami. Maijanpish chashna ishqui yuyaihuan mañajca, Mandaj Diospaj maquimanta imallatapish chasquinataca, ama yuyachun. Chashna ishqui yuyai runaca, tucui causaipi imata mana pajtanchu.

Maijan huauqui huajcha cashpaca, Dios jatunyachishcamanta cushicuchun. 10 Ashtahuanpish achcata charijca, Dios cumurichishcamanta cushicuchun. Charijca, q'uihua sisa chaquirij shinami tucunga. 11 Inti llujshishpa achcata rupajpi, q'uihua chaquirijpi sisacuna urmashpaca, chai sumaj cashcaca chingarinllami. Chashnallatajmi achcata chari runapish, pai imalla charishcacunandij urmarin.

12 Millai yuyaicuna shamujpipish, chaita jarcarijca cushicunmi. Chai millai yuyaicunata mishashpaca, huiñai causaita charishcata ricuchij coronatami chasquinga. Chaitaca Taita Diosca, Paita c'uyajcunamanmi cusha nishca.

13 Maijanta millai yuyaicuna japijpica: «Taita Diosmi cai millai yuyaitaca cushca» nishpa, ama nirichun. Taita Diosca millai yuyaitaca, mana charinchu. Paica, piman ima millai yuyaitaca, mana cunchu. 14 Ashtahuanpish quiquinllapitaj millai munaicuna tiyashpami, pita cashpapish mana allita rurana yuyaita cushpa, imapi cashpapish urmachin. 15 Chai millai munaicunaca chichushca shinami, juchata huachan. Ña juchata rurajpica, chai juchaca huañuimanmi chayachin.

16 Ñuca c'uyashca crijcuna, ama pandarichijchu. 17 Jahua pachapi tiyaj achijyachijcunata ruraj Yayaca, tucui imatapish allita, imatapish mana pandachijtami cun. Paica mana shujtajyanchu. Paitaca, ima llandu mana amsayachi tucunchu. 18 Taita Diosca, Pai munashcamantami, Pai rurashcacunapaj ñaupa cachun, cashcata huillashca Paipaj Shimihuan ñucanchijtaca cutin huacharichishca.

Dios yachachishcataca rurashpatajmi causana

19 Chaimanta ñuca c'uyashca crijcuna, imatapish uyanataca alli uyaraichij. Ama utca rimaichijchu, ama utca p'iñarichijchu. 20 P'iñarijca, Taita Dios munashcataca mana rurai tucunchu. 21 Chaimanta mapa ruraicunatapish, millai yuyaicunatapish tucui saquichij. Chashna rurashpami, Diospaj Shimitaca alli shunguhuan chasqui tucunguichij. Chai Shimimi, cancunapaj almataca quishpichi tucun.

22 Diospaj Shimita chasquishpaca, chaipi nicushcataca rurajcuna caichij, ama uyajcunalla caichijchu. Chashna uyashpalla purishpaca, cancunallatajmi pandaricunguichij. 23 Maijanpish Diospaj Shimi mandashcata mana rurashpa, uyashpalla purijca, paipaj ñahuita espejopi ricuricuj shinallami. 24 Ñahuita ricushcahuan rishpaca, q'uipataca pai ima shina cashcata cungarinllami. 25 Shina cajpish, juchamanta cacharichingapaj pajta Mandashcata chai yuyai catijca, allitami ruran. Paica uyashca Shimita mana cungarishpa, ashtahuanpish chaipi imalla nicushcatataj rurashpaca, cushicungami.

26 Maijanpish, ‘Diosta alli crijmi cani’ nirishpaca, quiquin c'allutami jarcarinata yachana. Mana chashna cashpaca, ‘Diosta crijmi cani’ nishcapish yangallami, umaricunllami. 27 Taita Diosta tucui shunguhuan alli crijtaj cashpaca, caitami rurana: Yaya mama illaj huahuacunata ricugrina, viuda huarmicunata llaquicunahuan cajpi ricugrina. Cai pachapi tiyaj ima millaicunamantapish huaquichirina.

En Levende Bok

Jakobs 1

Hilsen

1Hilsen fra Jakob, han som er tjener for Gud og Herren Jesus Kristus[a].

Til alle de jødiske troende som er spredd rundt om i mange land. Hilsen til dere alle!

Tro og utholdenhet

Vær glade, kjære søsken[b], når dere må gå gjennom ulike slags vanskeligheter og prøvelser. Dere vet at dersom dere holder fast ved troen på Herren Jesus midt i alle prøvelsene, da lærer dere å bli utholdende. Dersom dere fortsetter å holde ut, får dere til slutt en sterk og moden tro som gjør at dere kan møte hva som helst.

Dersom noen ikke forstår hvordan han skal klare dette, må han be til Gud. Gud skal da gi ham forstand. Gud er villig til å gi visdom til alle. Han blir ikke sint om vi spør om hjelp. Den som ber til Gud, må stole på at han svarer. Tvil ikke, for den som tviler på Gud, er som en løpsk bølge på havet som blir kastet hit og dit av vinden. Dersom du ikke stoler på Herren Gud, vil han heller ikke gi deg det du trenger. Den som tviler på Gud, vil aldri bestemme seg for om han skal be til ham eller ikke. Han blir usikker i alle sine beslutninger.

Den troende som ikke har noen høy status her i verden, skal være stolt over sin høye status hos Gud. 10-11 Den troende som er rik og har innflytelse her i verden, skal være stolt over at Gud har vist ham hvor lite dette er verdt. Den rike visner bort som en blomst på marken. Når solen går opp, svir den av gresset, og blomstene visner og mister skjønnheten.[c] På samme måten vil den rike dø midt i alt sitt stress og prangende luksus.

12 Lykkelig er det menneske som holder ut når det blir satt på prøve. Den som holder fast ved troen på Herren Jesus til tross for alle prøvelsene, vil få evig liv som seierskrans. Det har Gud lovet alle som elsker ham. 13 Dersom dere blir fristet til å gjøre det som er ondt, må dere huske på å ikke skylde på Gud. Gud blir aldri fristet til å gjøre det som er ondt, og selv vil han aldri friste noen. 14 Nei, når et menneske blir fristet til å gjøre det som er ondt, er det naturens onde begjær som lokker og drar. 15 Det onde begjæret er som et foster i oss som stadig vokser. Når det er ferdig utviklet, blir synden født. Synden vokser så i sin tur og føder død. 16 La dere ikke bedra, mine kjære søsken. 17 Gud gir oss bare gode gaver. Han har skapt alle himmelens lys og selv veksler han aldri mellom lys og mørke. Derfor gir han oss bare det som er fullkomment godt. 18 Han fødte oss til et nytt liv da vi tok imot det sanne budskapet om Jesus, helt i tråd med hans egen vilje. Vi ble høstet inn som de første troende blant alle generasjoner han har skapt.

Omsett budskapet til praktisk handling

19 Glem aldri, mine kjære søsken, at dere bør være snare til å lytte, men sene til å prate og sene til å bli sinte. 20 Et menneske som er sint, har vanskelig for å følge Guds vilje. 21 Gjør dere derfor fri fra umoralen og ondskapen som finnes hos dere. Vær glade og takknemlige over det budskapet som Gud har sådd i hjertene. Det har kraft i seg til å frelse dere for evig.

22 Husk på å omsette budskapet til praktisk handling. Dersom noen tror at det holder bare med å kjenne budskapet teoretisk, tar han skammelig feil. 23 Den som kjenner til budskapet, men ikke følger det i praksis, ligner en mann som får øye på sitt ansikt i et speil. 24 Han tar en rask titt og går etterpå bort og glemmer hvordan han så ut. 25 Den som speiler seg selv i frihetens lov, i det budskapet som gjør oss helt fri fra synden, og ikke glemmer det han fikk se, han vil bli lykkelig når han omsetter budskapet til praktisk handling.

26 Den som påstår å være troende, men ikke kan kontrollere tungen og ordene sine, bedrar seg selv. Troen hans kommer ikke til å frelse ham. 27 Den som derimot har en sann tro, viser omsorg mot foreldreløse barn, enker og andre som har det vanskelig. Han lar seg ikke påvirke av ondskapen i denne verden. En slik tro blir satt pris på av Gud, vår Far i himmelen. Han vil ikke sette fingeren på noe hos dem som har en slik tro.

Notas al pie

  1. 1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
  2. 1:2 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet.
  3. 1:10-11 Se Salmenes bok 103:15-16 og Jesaja 40:6-8.