Jesus vasker disiplene sine føtter
1Påskehøytiden13:1 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.
2Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus. 3Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud. 4Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet. 5Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
6Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham: ”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”
7Da svarte Jesus: ”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”
8”Nei”, protesterte Peter, ”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!”
Jesus sa til ham: ”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.”
9Da ropte Peter: ”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”
10Jesus sa til ham: ”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.” 11Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.
12Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem: ”Forstår dere det jeg har gjort med dere? 13Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er. 14Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre. 15Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere. 16Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham. 17Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
Jesus forutsier at han skal bli forrådt
18Jesus fortsatte: ”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften13:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’13:18 Se Salmenes bok 41:10. 19Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er13:19 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.. 20Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!13:21 Se Salmenes bok 41:10.”
22Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente. 23En av disiplene, han som Jesus elsket,13:23 Hvilken disipler Johannes siktet til, vil bli avslørt i 21:20-24. satt nærmest Jesus ved bordet. 24Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om. 25Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”
26Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot. 27I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”
28Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas. 29Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde. 30Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
Jesus forutsier at Peter kommer til å fornekte
31Så snart Judas hadde gått, sa Jesus: ”Jeg, Menneskesønnen13:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg. 32Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.13:32 En del håndskrifter har: Og om Gud blir opphøyd og æret ved meg, skal han snart… 33Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne. 34Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere. 35Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
36Simon Peter spurte Jesus: ”Herre, hvor går du?”
Jesus svarte: ”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”
37Peter undret: ”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”
38Da svarte Jesus: ”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”
1Now before the feast of the passover, when Jesus knew that his hour was come that he should depart out of this world unto the Father, having loved his own which were in the world, he loved them unto the end. 2And supper being ended, the devil having now put into the heart of Judas Iscariot, Simon’s son, to betray him; 3Jesus knowing that the Father had given all things into his hands, and that he was come from God, and went to God; 4He riseth from supper, and laid aside his garments; and took a towel, and girded himself. 5After that he poureth water into a bason, and began to wash the disciples’ feet, and to wipe them with the towel wherewith he was girded. 6Then cometh he to Simon Peter: and Peter saith unto him, Lord, dost thou wash my feet? 7Jesus answered and said unto him, What I do thou knowest not now; but thou shalt know hereafter. 8Peter saith unto him, Thou shalt never wash my feet. Jesus answered him, If I wash thee not, thou hast no part with me. 9Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head. 10Jesus saith to him, He that is washed needeth not save to wash his feet, but is clean every whit: and ye are clean, but not all. 11For he knew who should betray him; therefore said he, Ye are not all clean. 12So after he had washed their feet, and had taken his garments, and was set down again, he said unto them, Know ye what I have done to you? 13Ye call me Master and Lord: and ye say well; for so I am. 14If I then, your Lord and Master, have washed your feet; ye also ought to wash one another’s feet. 15For I have given you an example, that ye should do as I have done to you. 16Verily, verily, I say unto you, The servant is not greater than his lord; neither he that is sent greater than he that sent him. 17If ye know these things, happy are ye if ye do them.
18¶ I speak not of you all: I know whom I have chosen: but that the scripture may be fulfilled, He that eateth bread with me hath lifted up his heel against me. 19Now I tell you before it come, that, when it is come to pass, ye may believe that I am he. 20Verily, verily, I say unto you, He that receiveth whomsoever I send receiveth me; and he that receiveth me receiveth him that sent me. 21When Jesus had thus said, he was troubled in spirit, and testified, and said, Verily, verily, I say unto you, that one of you shall betray me. 22Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake. 23Now there was leaning on Jesus’ bosom one of his disciples, whom Jesus loved. 24Simon Peter therefore beckoned to him, that he should ask who it should be of whom he spake. 25He then lying on Jesus’ breast saith unto him, Lord, who is it? 26Jesus answered, He it is, to whom I shall give a sop, when I have dipped it. And when he had dipped the sop, he gave it to Judas Iscariot, the son of Simon. 27And after the sop Satan entered into him. Then said Jesus unto him, That thou doest, do quickly. 28Now no man at the table knew for what intent he spake this unto him. 29For some of them thought, because Judas had the bag, that Jesus had said unto him, Buy those things that we have need of against the feast; or, that he should give something to the poor. 30He then having received the sop went immediately out: and it was night.
31¶ Therefore, when he was gone out, Jesus said, Now is the Son of man glorified, and God is glorified in him. 32If God be glorified in him, God shall also glorify him in himself, and shall straightway glorify him. 33Little children, yet a little while I am with you. Ye shall seek me: and as I said unto the Jews, Whither I go, ye cannot come; so now I say to you. 34A new commandment I give unto you, That ye love one another; as I have loved you, that ye also love one another. 35By this shall all men know that ye are my disciples, if ye have love one to another.
36¶ Simon Peter said unto him, Lord, whither goest thou? Jesus answered him, Whither I go, thou canst not follow me now; but thou shalt follow me afterwards. 37Peter said unto him, Lord, why cannot I follow thee now? I will lay down my life for thy sake. 38Jesus answered him, Wilt thou lay down thy life for my sake? Verily, verily, I say unto thee, The cock shall not crow, till thou hast denied me thrice.
