Maria salver Jesus med olje
1Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
3Da tok Maria en flaske12:3 Et romersk pund, det vil si 375,45 gr eller omkring ½ liter. aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
4Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da: 5”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?” 6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
7Jesus svarte: ”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min. 8De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
9Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde. 10Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også, 11etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
12Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske, 13tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,
”Vi hyller deg!12:13 I grunnteksten: ”Hosianna”, et hebraisk ord for å hylle og som ordrett betyr ”frelse”.
Vi ærer deg som er sendt av Herren,12:13 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn”. Se Salmenes bok 118:25-26.
du som er Israels konge!”
14Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften12:14 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
15”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere12:15 På gresk: du datter Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion..
Se, deres konge kommer til dere,
ridende på en eselfole.”12:15 Se Sakarja 9:9.
16Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
17Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort. 18Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
19Fariseerne12:19 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. sa til hverandre: ”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
Jesus forklarer hvorfor han må dø
20Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere. 21De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa: ”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.” 22Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23Jesus svarte: ”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen12:23 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen. 24Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange. 25Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv.
26Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen. 27I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be: ’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet. 28Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!”
Da hørte de en stemme fra himmelen som sa: ”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.” 29Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
30Jesus sa: ”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min. 31Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet. 32Når jeg har blitt løftet opp12:32 Eller: ble hengt opp. Uttrykket viser til både på at Jesus skulle henges opp på et kors og på at han skulle bli løftet opp til himmelen. fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” 33Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
34”Skal du dø?” protesterte folket. ”Vi har lært at det står i Skriften12:34 På gresk: loven. Med loven menes her hele den jødiske Skriften, det vil si. Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?”
35Jesus svarte: ”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill. 36Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
Folket vil ikke tro på Jesus
37Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud. 38Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:
”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre,
og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”12:38 Se Jesaja 53:1.
39Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
40”Gud har forblindet øynene deres,
slik at de ikke kan se,
og har gjort hjertene deres harde og likegyldige,
slik at de ikke kan forstå.
Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”12:40 Se Jesaja 6:9-10.
41Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
42Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet12:42 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål., som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne12:42 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten. 43De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
44Jesus ropte til folket: ”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg. 45Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg. 46Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. 47Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse. 48Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle. 49Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere. 50Jeg vet at budskapet hans gir evig liv. Derfor forteller jeg det han vil at jeg skal si dere.”
1Then Jesus six days before the passover came to Bethany, where Lazarus was which had been dead, whom he raised from the dead. 2There they made him a supper; and Martha served: but Lazarus was one of them that sat at the table with him. 3Then took Mary a pound of ointment of spikenard, very costly, and anointed the feet of Jesus, and wiped his feet with her hair: and the house was filled with the odour of the ointment. 4Then saith one of his disciples, Judas Iscariot, Simon’s son, which should betray him, 5Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor? 6This he said, not that he cared for the poor; but because he was a thief, and had the bag, and bare what was put therein. 7Then said Jesus, Let her alone: against the day of my burying hath she kept this. 8For the poor always ye have with you; but me ye have not always. 9Much people of the Jews therefore knew that he was there: and they came not for Jesus’ sake only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.
10¶ But the chief priests consulted that they might put Lazarus also to death; 11Because that by reason of him many of the Jews went away, and believed on Jesus.
12¶ On the next day much people that were come to the feast, when they heard that Jesus was coming to Jerusalem, 13Took branches of palm trees, and went forth to meet him, and cried, Hosanna: Blessed is the King of Israel that cometh in the name of the Lord. 14And Jesus, when he had found a young ass, sat thereon; as it is written, 15Fear not, daughter of Sion: behold, thy King cometh, sitting on an ass’s colt. 16These things understood not his disciples at the first: but when Jesus was glorified, then remembered they that these things were written of him, and that they had done these things unto him. 17The people therefore that was with him when he called Lazarus out of his grave, and raised him from the dead, bare record. 18For this cause the people also met him, for that they heard that he had done this miracle. 19The Pharisees therefore said among themselves, Perceive ye how ye prevail nothing? behold, the world is gone after him.
20¶ And there were certain Greeks among them that came up to worship at the feast: 21The same came therefore to Philip, which was of Bethsaida of Galilee, and desired him, saying, Sir, we would see Jesus. 22Philip cometh and telleth Andrew: and again Andrew and Philip tell Jesus.
23¶ And Jesus answered them, saying, The hour is come, that the Son of man should be glorified. 24Verily, verily, I say unto you, Except a corn of wheat fall into the ground and die, it abideth alone: but if it die, it bringeth forth much fruit. 25He that loveth his life shall lose it; and he that hateth his life in this world shall keep it unto life eternal. 26If any man serve me, let him follow me; and where I am, there shall also my servant be: if any man serve me, him will my Father honour. 27Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I unto this hour. 28Father, glorify thy name. Then came there a voice from heaven, saying, I have both glorified it, and will glorify it again. 29The people therefore, that stood by, and heard it, said that it thundered: others said, An angel spake to him. 30Jesus answered and said, This voice came not because of me, but for your sakes. 31Now is the judgment of this world: now shall the prince of this world be cast out. 32And I, if I be lifted up from the earth, will draw all men unto me. 33This he said, signifying what death he should die. 34The people answered him, We have heard out of the law that Christ abideth for ever: and how sayest thou, The Son of man must be lifted up? who is this Son of man? 35Then Jesus said unto them, Yet a little while is the light with you. Walk while ye have the light, lest darkness come upon you: for he that walketh in darkness knoweth not whither he goeth. 36While ye have light, believe in the light, that ye may be the children of light. These things spake Jesus, and departed, and did hide himself from them.
37¶ But though he had done so many miracles before them, yet they believed not on him: 38That the saying of Esaias the prophet might be fulfilled, which he spake, Lord, who hath believed our report? and to whom hath the arm of the Lord been revealed? 39Therefore they could not believe, because that Esaias said again, 40He hath blinded their eyes, and hardened their heart; that they should not see with their eyes, nor understand with their heart, and be converted, and I should heal them. 41These things said Esaias, when he saw his glory, and spake of him.
42¶ Nevertheless among the chief rulers also many believed on him; but because of the Pharisees they did not confess him, lest they should be put out of the synagogue: 43For they loved the praise of men more than the praise of God.
44¶ Jesus cried and said, He that believeth on me, believeth not on me, but on him that sent me. 45And he that seeth me seeth him that sent me. 46I am come a light into the world, that whosoever believeth on me should not abide in darkness. 47And if any man hear my words, and believe not, I judge him not: for I came not to judge the world, but to save the world. 48He that rejecteth me, and receiveth not my words, hath one that judgeth him: the word that I have spoken, the same shall judge him in the last day. 49For I have not spoken of myself; but the Father which sent me, he gave me a commandment, what I should say, and what I should speak. 50And I know that his commandment is life everlasting: whatsoever I speak therefore, even as the Father said unto me, so I speak.
