Saulus blir omvendt
1Saulus var fortsatt fylt av hat og mordlyst mot alle som var disiplene til Herren Jesus. En dag gikk han til øverstepresten i Jerusalem. 2Der ba han om å få med seg dokumenter adressert til synagogene9:2 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. i Damaskus, for at han kunne få fullmakt til å arrestere alle i Damaskus som fulgte Jesusveien9:2 Troen på Jesus ble ofte kalt ”veien”, eller ”den sanne veien”., både menn og kvinner. Han ville føre dem som fanger til Jerusalem.
3Da han reiste av sted og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig omsluttet av en sterk stråleglans fra himmelen. 4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: ”Saulus! Saulus! Hvorfor forfølger du meg?”
5Han spurte: ”Hvem er du, herre?”
Stemmen svarte: ”Jeg er Jesus, han som du forfølger! 6Reis deg opp og gå inn i byen og vent der, så vil du får vite hva du skal gjøre.”
7Mennene som var sammen med Saulus, sto helt tause av overraskelse. De hørte lyden av stemmen, men så ingen. 8Da Saulus litt etter litt reiste seg fra jorden, merket han at han ikke kunne se. De var nødt til å leie ham inn i Damaskus. 9I tre dager var han helt blind, og verken spiste eller drakk i denne perioden.
10I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. Nå snakket Herren til ham i et syn og sa: ”Ananias!”
”Ja, Herre!” svarte han.
11Da sa Herren: ”Gå bort til den gaten som har navnet: Den rette gaten. Finn huset til Judas og spør etter en mann som heter Saulus fra Tarsus. Han er i bønn til meg nettopp nå. 12I et syn har jeg vist ham at en mann som heter Ananias, skal komme inn og legge hendene på ham, for at han kan få synet sitt igjen!”
13”Men Herre!” utbrøt Ananias. ”Jeg har hørt om alt det onde denne mannen har gjort mot de troende i Jerusalem. 14Vi vet at han har dokumenter med seg fra øversteprestene, som gir ham fullmakt til å arrestere alle her i Damaskus som tilber deg!”
15Herren Jesus sa: ”Gå, og gjør som jeg sier, for jeg har valgt ut Saulus til å være mitt redskap. Han skal gjøre meg kjent for mange forskjellige folk og makthavere, og også for Israels folk. 16Og jeg vil vise ham hvor mye han må lide for meg.”
17Da gikk Ananias dit og fant Saulus. Han la hendene på ham og sa: ”Saulus, min bror, Herren selv, Jesus, han som viste seg for deg på veien, har sendt meg for at du skal få ditt syn tilbake og bli fylt av Guds Hellige Ånd.”
18I samme øyeblikk var det som om tykke skjell falt fra øynene til Saulus, og han kunne se igjen! Straks reiste han seg opp og lot seg døpe. 19Da han hadde spist, fikk han kreftene tilbake.
Saulus i Damaskus og Jerusalem
Saulus stanset igjen noen dager hos utsendingene i Damaskus. 20Straks begynte han å gå rundt i synagogene9:20 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. og undervise om at Jesus virkelig er Guds sønn.
21Alle som hørte ham ble forskrekket og spurte: ”Var det ikke han som i Jerusalem forsøkte å drepe alle som tilber Jesus? Ryktet sa at han var på vei hit for å arrestere de troende og føre dem som fanger til øversteprestene?”
22Saulus talte med stadig større kraft, og jødene i Damaskus hadde ingen argumenter å sette imot når han beviste at Jesus er Messias, den lovede kongen.
23Etter en tid hadde de religiøse lederne fått nok og forsøkte å gjøre slutt på Saulus. 24Saulus fikk greie på planene deres. De holdt vakt ved byens porter både dag og natt for å kunne drepe ham. 25En natt tok noen av de troende og firte ham ned i en korg fra en åpning i bymuren.
26Saulus vendte nå tilbake til Jerusalem, men da han forsøkte å slutte seg til disiplene der, var de reserverte mot ham. Ingen våget helt å stole på at han virkelig hadde blitt en disippel. 27Barnabas tok ham med til utsendingene og fortalte for dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren Jesus og hvordan han hadde snakket til ham. Etterpå hadde Saulus med stort mot undervist om Jesus i Damaskus. 28Etter dette aksepterte de Saulus, og han gikk ut og inn hos dem i Jerusalem. Han spredde budskapet om Herren Jesus uten den minste frykt. 29Han talte også til de gresktalende jødene og diskuterte med dem. Det drøyde ikke lenge før de gjorde seg opp planer om å drepe ham. 30Da de troende fikk greie på dette, tok de med seg Saulus til Cæsarea og sendte ham videre til hans hjemby som var Tarsus.
Peter i Lod og Joppe
31Menighetene fikk nå være i fred i hele Judea, Galilea og Samaria. Medlemmene ble stadig sterkere, og alle levde i lydighet og respekt for Herren. Gjennom Guds Hellige Ånds styrke og hjelp kom også mange nye mennesker til tro.
32Peter reiste nå fra sted til sted for å besøke menighetene. På en av reisene sine kom han også til de troende i byen Lod. 33Der møtte han en mann som het Æneas, som var lam og hadde vært nødt til å ligge på en liggematte i åtte år.
34Peter sa til ham: ”Æneas! Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg opp og rull liggematten din sammen!” I samme øyeblikk reiste Æneas seg opp. 35Alle som bodde i Lod og på Saronsletten, så ham seinere gå frisk og sunn omkring, og de begynte å tro på Herren Jesus!
36I byen Joppe bodde det blant disiplene en kvinne som het Tabita, på gresk blir navnet Dorkas9:36 Tabita er arameisk, Dorkas gresk. Begge navnene betyr ”hind”.. Hun hadde gjort mye godt mot andre mennesker og spesielt mot de fattige. 37På denne tiden ble hun syk og døde. Vennene hennes stelte henne for begravelsen og la henne i et rom som var en trapp opp. 38Da disiplene hørte at Peter var i Lod, som lå like i nærheten, sendte de av sted to menn for å be ham komme til Joppe så fort som mulig. 39Peter fulgte straks med, og da han kom dit, tok de han med opp trappen der Tabita lå. Rommet var fylt av gråtende enker. De viste Peter de skjortene og kappene Tabita hadde sydd mens hun ennå levde. 40Peter ba alle å forlate rommet. Så falt han på kne og ba, og etter en stund vendte han seg mot den døde og sa: ”Tabita, reis deg opp!” Da slo hun opp øynene sine, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp. 41Peter rakte henne hånden og hjalp henne opp på føttene. Så ropte han på de troende og enkene og lot dem komme innfor å se henne stå der lys levende.
42Nyheten om det som hadde skjedd, spredde seg i hele byen, og mange begynte å tro på Herren Jesus. 43Peter stanset derfor et tid i Joppe og bodde hos Simon, en mann som arbeidet med å garve skinn.9:43 Simon arbeidet med døde dyr og var derfor konstant uren i følge den jødiske loven. At Peter skulle bo hos han var derfor et dristig skritt å ta.
Saul Becomes a Believer
1Meanwhile, Saul continued to oppose the Lord’s followers. He said they would be put to death. He went to the high priest. 2He asked the priest for letters to the synagogues in Damascus. He wanted to find men and women who belonged to the Way of Jesus. The letters would allow him to take them as prisoners to Jerusalem. 3On his journey, Saul approached Damascus. Suddenly a light from heaven flashed around him. 4He fell to the ground. He heard a voice speak to him, “Saul! Saul! Why are you opposing me?”
5“Who are you, Lord?” Saul asked.
“I am Jesus,” he replied. “I am the one you are opposing. 6Now get up and go into the city. There you will be told what you must do.”
7The men traveling with Saul stood there. They weren’t able to speak. They had heard the sound. But they didn’t see anyone. 8Saul got up from the ground. He opened his eyes, but he couldn’t see. So they led him by the hand into Damascus. 9For three days he was blind. He didn’t eat or drink anything.
10In Damascus there was a believer named Ananias. The Lord called out to him in a vision. “Ananias!” he said.
“Yes, Lord,” he answered.
11The Lord told him, “Go to the house of Judas on Straight Street. Ask for a man from Tarsus named Saul. He is praying. 12In a vision Saul has seen a man come and place his hands on him. That man’s name is Ananias. In the vision, Ananias placed his hands on Saul so he could see again.”
13“Lord,” Ananias answered, “I’ve heard many reports about this man. They say he has done great harm to your holy people in Jerusalem. 14Now he has come here to arrest all those who worship you. The chief priests have given him authority to do this.”
15But the Lord said to Ananias, “Go! I have chosen this man to work for me. He will announce my name to the Gentiles and to their kings. He will also announce my name to the people of Israel. 16I will show him how much he must suffer for me.”
17Then Ananias went to the house and entered it. He placed his hands on Saul. “Brother Saul,” he said, “you saw the Lord Jesus. He appeared to you on the road as you were coming here. He has sent me so that you will be able to see again. You will be filled with the Holy Spirit.” 18Right away something like scales fell from Saul’s eyes. And he could see again. He got up and was baptized. 19After eating some food, he got his strength back.
Saul in Damascus and Jerusalem
Saul spent several days with the believers in Damascus. 20Right away he began to preach in the synagogues. He taught that Jesus is the Son of God. 21All who heard him were amazed. They asked, “Isn’t he the man who caused great trouble in Jerusalem? Didn’t he make trouble for those who worship Jesus? Hasn’t he come here to take them as prisoners to the chief priests?” 22But Saul grew more and more powerful. The Jews living in Damascus couldn’t believe what was happening. Saul proved to them that Jesus is the Messiah.
23After many days, the Jews had a meeting. They planned to kill Saul. 24But he learned about their plan. Day and night they watched the city gates closely in order to kill him. 25But his followers helped him escape by night. They lowered him in a basket through an opening in the wall.
26When Saul came to Jerusalem, he tried to join the believers. But they were all afraid of him. They didn’t believe he was really one of Jesus’ followers. 27But Barnabas took him to the apostles. He told them about Saul’s journey. He said that Saul had seen the Lord. He told how the Lord had spoken to Saul. Barnabas also said that Saul had preached without fear in Jesus’ name in Damascus. 28So Saul stayed with the believers. He moved about freely in Jerusalem. He spoke boldly in the Lord’s name. 29He talked and argued with the Greek Jews. But they tried to kill him. 30The other believers heard about this. They took Saul down to Caesarea. From there they sent him off to Tarsus.
31Then the church throughout Judea, Galilee and Samaria enjoyed a time of peace. The church was strengthened and grew larger. That’s because they worshiped the Lord and the Holy Spirit helped them.
Peter Heals Aeneas and Dorcas
32Peter traveled around the country. He went to visit the Lord’s people who lived in Lydda. 33There he found a disabled man named Aeneas. For eight years the man had spent most of his time in bed. 34“Aeneas,” Peter said to him, “Jesus Christ heals you. Get up! Roll up your mat!” So Aeneas got up right away. 35Everyone who lived in Lydda and Sharon saw him. They turned to the Lord.
36In Joppa there was a believer named Tabitha. Her name in the Greek language is Dorcas. She was always doing good and helping poor people. 37About that time she became sick and died. Her body was washed and placed in a room upstairs. 38Lydda was near Joppa. The believers heard that Peter was in Lydda. So they sent two men to him. They begged him, “Please come at once!”
39Peter went with them. When he arrived, he was taken upstairs to the room. All the widows stood around him crying. They showed him the robes and other clothes Dorcas had made before she died.
40Peter sent them all out of the room. Then he got down on his knees and prayed. He turned toward the dead woman. He said, “Tabitha, get up.” She opened her eyes. When she saw Peter, she sat up. 41He took her by the hand and helped her to her feet. Then he called the believers and especially the widows. He brought her to them. They saw that she was alive. 42This became known all over Joppa. Many people believed in the Lord. 43Peter stayed in Joppa for some time. He stayed with Simon, a man who worked with leather.
