1Også Saulus syntes det var rett at de drepte Stefanus.
Saulus forfølger de troende
Samme dagen brøt det ut en alvorlig forfølgelse av de troende. Den rammet hele menigheten i Jerusalem. Alle bortsett fra utsendingene ble spredd over hele Judea og Samaria. 2Noen troende menn i den dypeste sorg rakk å begrave Stefanus. 3Saulus var mer enn grusom i sin forfølgelse av de troende. Han brøt seg inn i hus etter hus, slepte ut menn og kvinner og satte dem i fengsel.
4De troende som hadde blitt spredd, reiste omkring og fortalte de glade nyhetene om Jesus over alt der de kom. 5Filip8:5 Filip var en av de sju medarbeiderne i menigheten i Jerusalem. Se 6:5., for eksempel, reiste til hovedstaden i Samaria og fortalte folket der at Jesus er Kristus, den lovede kongen. 6Mange lyttet oppmerksomt på det han hadde å si når de så de store miraklene han gjorde. 7Mange onde ånder ble drevet ut og forlot sine offer under høye skrik. Mange som hadde vært lamme, eller handikappet på andre måter, ble helbredet. 8Dette utløste stor glede i byen.
Filip og trollmannen Simon
9I byen var det også en mann som het Simon. Han hadde drevet med trolldom i mange år og hadde stort innflytelse over folket i Samaria. Han påsto seg å være noe stort. 10Alle, både rike og fattige, sa om ham: ”Han er en gud, det er Den store kraften som viser seg i ham.” 11På grunn av trolldommen var alle tilhengere av ham. 12Men nå begynte folket i stedet å tro på Filip og budskapet om Jesus Kristus, at Gud ville gjøre menneskene til sitt eget folk. Mange menn og kvinner lot seg døpe. 13Også Simon kom til tro og ble døpt. Han fulgte Filip over alt der han gikk, og han var forbløffet over de tegn og mirakler som Filip gjorde.
14Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit. 15Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd. 16For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus. 17Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.
18Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa: 19”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”
20Peter svarte: ”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! 21Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil. 22Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer. 23Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”
24Da ropte Simon: ”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”
25Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
Filip og den etiopiske tjenestemannen
26En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham: ”Gå sørover8:26 Eller: ”Gå ut ved middagstiden”., langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”. 27Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet. 28Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.
29Da sa Guds Ånd til Filip: ”Gå bort til vognen og hold deg nært den!” 30Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han: ”Forstår du det du leser?”
31”Nei”, svarte mannen. ”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32Det stedet i Skriften8:32 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. han nettopp hadde lest, var dette:
”Slik som en sau blir ført bort for å slaktes,
eller som et lam som står stille når det blir klippet,
på samme vis åpnet han ikke sin munn.
33Han ble sjikanert og dømt urettferdig.
Hvem kan fortelle om etterkommerne hans,
når livet hans blir rykket bort fra jorden?”8:33 Se Jesaja 53:7-8.
34Mannen spurte Filip: ”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?” 35Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus. 36Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen: ”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”8:36 Noen senere håndskrifter har med et ekstra vers: 37 ”Visst kan du få det”, svarte Filip, ”om du tror av hele hjertet ditt.” Og mannen svarte: ”Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.” 38Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.
39Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.
40Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.
1And Saul had agreed with the Sanhedrin that Stephen should die.
The Church Is Treated Badly and Scattered
On that day the church in Jerusalem began to be attacked and treated badly. All except the apostles were scattered throughout Judea and Samaria. 2Godly Jews buried Stephen. They mourned deeply for him. 3But Saul began to destroy the church. He went from house to house. He dragged away men and women and put them in prison.
Philip Goes to Samaria
4The believers who had been scattered preached the word everywhere they went. 5Philip went down to a city in Samaria. There he preached about the Messiah. 6The crowds listened to Philip and saw the signs he did. All of them paid close attention to what he said. 7Evil spirits screamed and came out of many people. Many people who were disabled or who couldn’t walk were healed. 8So there was great joy in that city.
Simon the Evil Magician
9A man named Simon lived in the city. For quite a while he had practiced evil magic there. He amazed all the people of Samaria. He claimed to be someone great. 10And all the people listened to him, from the least important of them to the most important. They exclaimed, “It is right to call this man the Great Power of God!” 11He had amazed them for a long time with his evil magic. So they followed him. 12But Philip announced the good news of God’s kingdom and the name of Jesus Christ. So men and women believed and were baptized. 13Simon himself believed and was baptized. He followed Philip everywhere. He was amazed by the great signs and miracles he saw.
14The apostles in Jerusalem heard that people in Samaria had accepted God’s word. So they sent Peter and John to Samaria. 15When they arrived there, they prayed for the new believers. They prayed that they would receive the Holy Spirit. 16The Holy Spirit had not yet come on any of them. They had only been baptized in the name of the Lord Jesus. 17Then Peter and John placed their hands on them. And they received the Holy Spirit.
18Simon watched as the apostles placed their hands on them. He saw that the Spirit was given to them. So he offered money to Peter and John. 19He said, “Give me this power too. Then everyone I place my hands on will receive the Holy Spirit.”
20Peter answered, “May your money be destroyed with you! Do you think you can buy God’s gift with money? 21You have no part or share in this holy work. Your heart is not right with God. 22Turn away from this evil sin of yours. Pray to the Lord. Perhaps he will forgive you for having such a thought in your heart. 23I see that you are very bitter. You are a prisoner of sin.”
24Then Simon answered, “Pray to the Lord for me. Pray that nothing you have said will happen to me.”
25Peter and John continued to preach the word of the Lord and tell people about Jesus. Then they returned to Jerusalem. On the way they preached the good news in many villages in Samaria.
Philip and the Man From Ethiopia
26An angel of the Lord spoke to Philip. “Go south to the desert road,” he said. “It’s the road that goes down from Jerusalem to Gaza.” 27So Philip started out. On his way he met an Ethiopian official. The man had an important position in charge of all the wealth of the Kandake. Kandake means queen of Ethiopia. This official had gone to Jerusalem to worship. 28On his way home he was sitting in his chariot. He was reading the Book of Isaiah the prophet. 29The Holy Spirit told Philip, “Go to that chariot. Stay near it.”
30So Philip ran up to the chariot. He heard the man reading Isaiah the prophet. “Do you understand what you’re reading?” Philip asked.
31“How can I?” he said. “I need someone to explain it to me.” So he invited Philip to come up and sit with him.
32Here is the part of Scripture the official was reading. It says,
“He was led like a sheep to be killed.
Just as lambs are silent while their wool is being cut off,
he did not open his mouth.
33When he was treated badly, he was refused a fair trial.
Who can say anything about his children?
His life was cut off from the earth.” (Isaiah 53:7,8)
34The official said to Philip, “Tell me, please. Who is the prophet talking about? Himself, or someone else?” 35Then Philip began with that same part of Scripture. He told him the good news about Jesus.
36-37As they traveled along the road, they came to some water. The official said, “Look! Here is water! What can stop me from being baptized?” 38He gave orders to stop the chariot. Then both Philip and the official went down into the water. Philip baptized him. 39When they came up out of the water, the Spirit of the Lord suddenly took Philip away. The official did not see him again. He went on his way full of joy. 40Philip was seen next at Azotus. From there he traveled all around. He preached the good news in all the towns. Finally he arrived in Caesarea.
