Ang Plano sa Pagpatay kay Jesus
(Mat. 26:1-5; Mar. 14:1-2; Juan 11:45-53)
1Malapit na lang ang Piesta sang Tinapay nga Wala sing Inugpahabok nga ginatawag man nga Piesta sang Paglabay sang Anghel. 2Ang manugdumala nga mga pari kag ang mga manunudlo sang Kasuguan nagapangita sing paagi kon paano nila mapatay si Jesus nga indi magkinagamo, kay nahadlok sila sa mga tawo.
Nagsugot si Judas sa Pagtraidor kay Jesus
(Mat. 26:14-16; Mar. 14:10-11)
3Nagsulod si Satanas kay Judas nga ginatawag Iscariote, nga isa sang dose ka apostoles ni Jesus. 4Gani naglakat siya kag nagpakigkita sa manugdumala nga mga pari kag sa mga opisyal sang mga guwardya sa templo. Ginhambalan nila kon paano niya matugyan si Jesus sa ila. 5Nalipay gid sila kag nagsugot nga bayaran siya. 6Nagsugot man si Judas, kag halin sadto nagpangita siya sing kahigayunan kon paano niya matugyan si Jesus sa ila nga indi mahibaluan sang mga tawo.
Nagsugo si Jesus nga Magpreparar sang Panihapon Para sa Piesta
(Mat. 26:17-25; Mar. 14:12-21; Juan 13:21-30)
7Karon, nag-abot na ang Piesta sang Tinapay nga Wala sing Inugpahabok. Amo ini ang adlaw nga kinahanglan sang mga Judio nga maghalad sing mga karnero nga ila pagakaunon para sa Piesta sang Paglabay sang Anghel. 8Gani ginsugo ni Jesus si Pedro kag si Juan. Siling niya, “Mag-una kamo kag magpreparar sang aton panihapon para sa Piesta sang Paglabay sang Anghel.” 9Nagpamangkot sila sa iya, “Diin bala ang gusto mo nga magpreparar kami sini?” 10Nagsabat si Jesus sa ila, “Pag-abot ninyo sa siyudad sang Jerusalem, may masugata sa inyo nga tawo nga nagadala sang banga nga may tubig. Sunod kamo sa iya sa balay nga iya pagasudlan, 11kag magsiling kamo sa tagbalay, ‘Nagapamangkot ang Manunudlo kon diin ang kuwarto nga pagakaunan niya upod sang iya mga sumulunod sa pagselebrar sang Piesta sang Paglabay sang Anghel.’ 12Ipakita niya sa inyo ang malapad nga kuwarto sa ibabaw nga kompleto sang kagamitan. Didto kamo maghimos sang aton panihapon.” 13Naglakat ang duha nga iya ginsugo, kag nakita nila ang tanan suno sa ginsiling ni Jesus sa ila. Kag ginpreparar nila didto ang panihapon para sa piesta.
Ang Panihapon sang Ginoo
(Mat. 26:26-30; Mar. 14:22-26; 1 Cor. 11:23-25)
14Pag-abot sang tion nga inugpanihapon na, nagpungko si Jesus kaupod sang iya mga apostoles agod magkaon. 15Dayon nagsiling si Jesus sa ila, “Dako gid ang akon handom nga sa wala pa ako mag-antos, mag-ulupod kita anay sa pagkaon sa pagselebrar sining Piesta sang Paglabay sang Anghel. 16Kay ang matuod, indi na ako magkaon liwat sini hasta matuman ang iya matuod nga kahulugan sa paghari sang Dios.” 17Dayon nagkuha siya sang ilimnon, nagpasalamat sa Dios, kag nagsiling, “Palibuta ninyo ini kag bulus-bulusan inom. 18Sugiran ko kamo, indi na ako mag-inom liwat sang ilimnon nga halin sa ubas hasta mag-abot ang paghari sang Dios.” 19Nagkuha siya sang tinapay kag ginpasalamatan niya sa Dios. Ginpamihak-pihak niya dayon, kag ginpanagtag sa ila nga nagasiling, “Amo ini ang akon lawas nga ginahatag para sa inyo. Himua ninyo ini sa pagdumdom sa akon.” 20Pagkatapos nagkuha siya sang ilimnon kag nagsiling, “Ini nga ilimnon amo ang bag-o nga kasugtanan nga patigayunon paagi sa akon dugo nga iula para sa inyo.
21“Pero pamati kamo! Kaupod ta diri sa pagkaon ang tawo nga magatraidor sa akon.22:21 magatraidor sa akon: buot silingon, magatugyan sa akon sa akon mga kaaway. 22Kay ako nga Anak sang Tawo pagapatyon suno sa plano sang Dios, pero kaluluoy ang tawo nga magatraidor sa akon.” 23Pagkabati nila sadto nagpinamangkutanay sila kon sin-o ayhan sa ila ang magahimo sina.
Ang Pagbinais-bais kon Sin-o ang Pinakaimportante
24Sang ulihi nagbinais-bais ang mga apostoles kon sin-o gid sa ila ang pinakaimportante. 25Gani nagsiling si Jesus sa ila, “Ang mga hari sang mga nasyon may gahom sa ila mga sakop. Kag gusto sang sini nga mga manugdumala nga tawgon sila nga mga ‘manugbulig sa mga tawo.’ 26Pero sa inyo iya indi pareho sina. Kay kon sin-o sa inyo ang may mataas nga katungdanan, dapat magpaubos siya. Kag kon sin-o sa inyo ang nagadumala, dapat mangin pareho siya sa suluguon. 27Sin-o sa duha ang mas importante, ang ginaserbihan sang pagkaon ukon ang nagaserbi? Indi bala mas importante ang ginaserbihan? Pero ako mismo ang nagaserbi sa inyo bisan ako ang inyo agalon.”
28Naghambal pa gid si Jesus sa ila, “Kamo ang nagaunong sa akon sa mga pagtilaw nga akon ginaagihan. 29Gani tungod nga ginhatagan ako sang akon Amay sang gahom sa paghari, hatagan ko man kamo sang gahom sa paghari. 30Mangin kaupod ko kamo sa pagkaon kag pag-inom sa akon paghari. Magadumala kag magahukom kamo sa dose ka tribo sang Israel.”
Naghambal si Jesus nga Ipanginwala Siya ni Pedro
(Mat. 26:31-35; Mar. 14:27-31; Juan 13:36-38)
31Dayon naghambal si Jesus kay Pedro, “Simon, pamati bala! Naglisensya si Satanas nga tilawan gid niya kamo.22:31 tilawan gid niya kamo: sa literal, ayagon kamo pareho sang pag-ayag sang trigo. 32Pero ginpangamuyuan ko gid ikaw nga indi madula ang imo pagtuo. Kag kon makapanumbalik ka na, palig-unon mo ang pagtuo sang imo mga utod.” 33Nagsabat si Pedro, “Ginoo, handa gid ako nga mag-unong sa imo bisan sa prisohan ukon sa kamatayon.” 34Nagsiling si Jesus sa iya, “Pedro, sugiran ko ikaw sing matuod, sa wala pa makapamalo ang manok karon nga gab-i ipanginwala mo ako sing tatlo ka beses nga wala ka makakilala sa akon.”
Sa Panahon sang Kabudlayan
35Dayon ginpamangkot ni Jesus ang iya mga apostoles, “Sang ginsugo ko kamo anay nga maglakat sa pagwali, ginsilingan ko kamo nga indi magdala sing kahita, bag, ukon sandalyas. Ti ano, ginkulang bala kamo?” Nagsabat sila, “Wala gid.” 36Nagsiling si Jesus, “Pero karon, ang bisan sin-o nga may kahita ukon bag, dapat dal-on niya. Kag kon sin-o sa inyo ang wala sing espada, magbaligya siya sang iya bayo kag magbakal sing espada. 37Sa pagkamatuod, dapat matuman ang ginasiling sang Kasulatan parte sa akon nga, ‘Ginkabig siya nga isa sang mga kriminal.’22:37 Isa. 53:12. Ang nasulat gani sa Kasulatan parte sa akon nagakatuman na.” 38Nagsiling ang mga apostoles, “Ginoo, ari may duha ka espada diri.” Nagsabat si Jesus, “Husto na ina.”
Nagpangamuyo si Jesus sa Bukid sang mga Olibo
(Mat. 26:36-46; Mar. 14:32-42)
39Sang paghalin didto ni Jesus, nagkadto siya sa Bukid sang mga Olibo pareho sang permi niya nga ginahimo. Nag-upod sa iya ang iya mga sumulunod. 40Pag-abot nila didto nagsiling siya, “Magpangamuyo kamo nga indi kamo madaog sang pagsulay.” 41Nagpalayo siya sa ila kag nagkadto sa ulo-unhan. Didto nagluhod siya kag nagpangamuyo. 42Siling niya, “Amay, kon luyag mo, ilikaw ini nga pag-antos nga nagaabot sa akon. Pero indi ang akon luyag ang dapat matuman kundi ang imo.” [43Nagpakita sa iya ang anghel halin sa langit kag nagpabakod sa iya. 44Tungod sang dako nga kasakit nga iya ginabatyag, nagpangamuyo pa gid siya sing hugot sa iya tagipusuon, kag ang iya balhas daw sa dugo nga nagatulo sa duta.]
45Pagkatapos niya pangamuyo, nagtindog siya kag nagbalik sa iya mga sumulunod. Naabtan niya sila nga nagakatulog tungod kay ginkapoy sila sang puwerte gid nga pagpangasubo. 46Nagsiling si Jesus sa ila, “Ngaa nagakatulog kamo? Magbangon kamo kag magpangamuyo nga indi kamo madaog sang pagsulay.”
Ang Pagdakop kay Jesus
(Mat. 26:47-56; Mar. 14:43-50; Juan 18:3-11)
47Sang nagahambal pa si Jesus, nag-abot ang madamo gid nga mga tawo. Si Judas mismo nga isa sang dose ka apostoles ang nagapanguna sa ila. Nagpalapit si Judas kay Jesus sa paghalok sa iya. 48Nagsiling si Jesus sa iya, “Judas, traiduran mo bala ako nga Anak sang Tawo paagi sa isa ka halok?” 49Sang makita sang mga upod ni Jesus nga may himuon na sa iya ang mga tawo, nagsiling sila, “Ginoo, panglabuon bala namon sila?” 50Kag ginlabo sang isa sang mga sumulunod ni Jesus ang suluguon sang pangulo nga pari, kag nautod ang iya tuo nga dulunggan. 51Pero nagsiling si Jesus sa ila, “Husto na ina!” Dayon ginbalik ni Jesus ang nautod nga dulunggan sang tawo kag gin-ayo niya.
52Dayon nagsiling si Jesus sa manugdumala nga mga pari, sa mga opisyal sang mga guwardya sa templo, kag sa iban nga mga manugdumala sang mga Judio nga nagkadto didto sa pagdakop sa iya, “Ano, tulisan bala ako nga kinahanglan gid nga magdala pa kamo sang mga espada kag mga inuglampos sa pagdakop sa akon? 53Adlaw-adlaw didto ako sa templo kag kamo didto man. Ti ngaa wala ninyo ako pagdakpa? Pero amo na ini ang inyo tion nga dakpon ako. Kag sa sini nga tion nagahari ang kadulom.”
Ginpanginwala ni Pedro si Jesus
(Mat. 26:57-58, 69-75; Mar. 14:53-54, 66-72; Juan 18:12-18, 25-27)
54Gindakop nila si Jesus kag gindala sa balay sang pangulo nga pari. Si Pedro nagsunod man, pero malayo-layo ang iya antad. 55Didto sa tunga sang lagwerta nagadabok sang kalayo ang mga tawo kag nagapungko sa malapit agod magpainit-init. Nagpalapit man si Pedro didto sa ila kag nagpungko. 56May isa ka suluguon nga babayi nga nakakita kay Pedro nga nagapungko malapit sa kalayo. Ginhimutaran niya si Pedro, kag nagsiling dayon, “Ini nga tawo kaupod man sadtong tawo.” 57Pero nagpanginwala si Pedro. Siling niya, “’Day, wala gani ako makakilala sa iya.” 58Dugay-dugay may nakakita naman sa iya nga lalaki nga nagsiling, “Ikaw isa man sang iya mga kaupod.” Pero nagsabat si Pedro, “Indi ako iya kaupod.” 59Pagkaligad sang mga isa ka oras may nagsiling naman, “Matuod gid nga ining tawo kaupod niya kay siya taga-Galilea man.” 60Pero nagsabat si Pedro, “Wala ako kahibalo sang imo ginapanghambal.” Sang nagahambal pa si Pedro, nagpamalo ang manok. 61Nagbalikid ang Ginoo kag gintulok niya si Pedro. Dayon nadumduman ni Pedro ang ginsiling sang Ginoo sa iya, “Sa wala pa makapamalo ang manok karon, ipanginwala mo ako sing tatlo ka beses.” 62Gani nagguwa si Pedro kag naghilibion gid.
Ginyaguta kag Ginbunal si Jesus
(Mat. 26:67-68; Mar. 14:65)
63Ginyaguta kag ginbunal si Jesus sang mga tawo nga nagaguwardya sa iya. 64Ginbuta-butahan nila siya kag ginsumbag, kag ginsilingan, “Pakta abi kon sin-o ang nagsumbag sa imo?” 65Kag madamo pa gid ang ila ginpanghambal nga malain kontra sa iya.
Gindala si Jesus sa Korte sang mga Judio
(Mat. 26:59-66; Mar. 14:55-64; Juan 18:19-24)
66Pagkaaga, nagtilipon ang mga manugdumala sang mga Judio. Ang iban sa ila manugdumala nga mga pari, kag ang iban mga manunudlo sang Kasuguan. Gindala nila si Jesus sa ila Korte. 67Nagsiling sila kay Jesus, “Sugiri kami kon ikaw bala ang Cristo.” Nagsabat siya, “Bisan sugiran ko kamo indi man gihapon kamo magpati. 68Kag kon may pamangkot ako sa inyo indi man kamo magsabat. 69Pero halin subong, ako nga Anak sang Tawo magapungko na sa tuo sang makagagahom nga Dios.” 70Nagsiling sila tanan, “Kon amo, ikaw gali ang Anak sang Dios.” Nagsabat si Jesus, “Ti kamo mismo ang nagasiling.” 71Gani nagsiling sila, “Ti ano pa gid nga mga ebidensya ang aton kinahanglan? Kita na mismo ang nakabati sang iya ginhambal.”
Planer om å drepe Jesus
1Nå nærmet påskehøytiden22:1 I grunnteksten: De usyrede brøds høytid, som ble kalt påske. ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. Jødene spiser i påskeuken bare brød som har blitt bakt uten gjær. seg. 2Øversteprestene og de skriftlærde22:2 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.
Judas bestemmer seg for å forråde Jesus
3Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler. 4Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem. 5De ble svært glade og tilbød ham en sum penger, 6noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.
Disiplene forbereder påskemåltidet
7Så kom den første dagen i påskehøytiden22:7 I grunnteksten: De usyrede brøds høytid. Jødene spiser i påskeuken bare brød som har blitt bakt uten gjær., den dagen da påskelammet skulle bli slaktet. 8Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa: ”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”
9”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.
10Han svarte: ”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i. 11Si til mannen som eier huset: ’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’ 12Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”
13De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
Jesus og disiplene spiser det siste måltidet
14Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.
15Han sa: ”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner. 16For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.22:16 På gresk: i Guds rike.”
17Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han: ”Ta dette og del det mellom dere. 18Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.22:18 På gresk: før Guds rike har kommet.”
19Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa: ”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”
20Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. 21Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.22:21 Se Salmenes bok 41:10. 22For jeg, Menneskesønnen22:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”
23Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.
Hvem er den største?
24Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.
25Da sa Jesus: ”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som ’folkets beskytter’! 26Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener. 27I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere. 28-29Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen. 30Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden22:30 På gresk: i mitt rike. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham
31Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.22:31 På gresk: Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”
33Simon Peter svarte: ”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”
34Jesus sa: ”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”
35Jesus spurte: ”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?”
”Nei, ingenting”, svarte de.
36”Men nå”, sa han, ”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et. 37For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg: ’Han ble regnet som en forbryter’22:37 Se Jesaja 53:12.. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”
38”Herre”, svarte de, ”vi har to sverd.”
”Det rekker”, sa Jesus.
Jesus ber i Getsemane
39Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget. 40Der sa han til dem: ”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”
41Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba: 42”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
43En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft. 44Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod. 45Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg. 46Da sa han: ”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”
Jesus blir forrådt og arrestert
47Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss. 48Men Jesus sa: ”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen22:48 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., med et kyss?”
49Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de: ”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!” 50Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.
51Men Jesus sa: ”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.
52Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? 53Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”
Peter fornekter at han kjenner Jesus
54Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.
55Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.
56En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun: ”Denne mannen var også sammen med Jesus!”
57Peter protesterte og sa: ”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”
58Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa: ”Du er jo også en av dem!”
”Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.
59Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto: ”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”
60Men Peter sa: ”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.
61I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham: ”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.” 62Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.
63-64Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa: ”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.” 65De forulempet ham på det verste.
Det jødiske rådet vil ha Jesus dømt til døden
66Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet22:66 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde22:66 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. De hentet Jesus og stilte ham for rådet, 67og spurte ham: ”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!”
Han svarte: ”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg. 68Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg. 69Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen22:69 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.22:69 Se Salmenes bok 110:1.”
70Opprørt skrek alle sammen: ”Påstår du altså at du er Guds sønn?”
Jesus svarte: ”Det er dere selv som kaller meg det.”
71Da skrek de igjen: ”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”
