Ang Pulong Sang Dios

Lucas 23

Gindala si Jesus kay Pilato

1Pagkatapos sadto, nagtindog sila tanan kag gindala nila si Jesus kay Pilato.[a] Dayon gin-akusar nila si Jesus kay Pilato. Siling nila, “Ini nga tawo nadakpan namon nga nagapatalang sang amon kasimanwa nga mga Judio, kay ginasilingan niya sila nga indi magbayad sing buhis sa Emperador, kag nagasiling pa gid siya nga siya amo ang Cristo. Ang buot niya silingon nga siya isa ka hari.” Gani ginpamangkot siya ni Pilato, “Ikaw bala ang hari sang mga Judio?” Nagsabat si Jesus sa iya, “Ginasiling mo.” Dayon nagsiling si Pilato sa manugdumala nga mga pari kag sa mga tawo, “Wala ako sang nakita nga sala sa sini nga tawo agod silutan siya.” Pero nagpamilit gid sila nga nagasiling, “Nagadala siya sang gamo sa mga tawo sa bug-os nga Judea paagi sa iya mga pagpanudlo, halin sa Galilea hasta diri sa Jerusalem.”

Gindala si Jesus kay Herodes

Pagkabati sadto ni Pilato, nagpamangkot siya kon taga-Galilea bala si Jesus. Sang pagkahibalo niya nga si Jesus halin sa lugar nga sakop sang ginadumalahan ni Herodes, ginpadala niya si Jesus sa iya, kay sang sadto nga tion ato man si Herodes sa Jerusalem.

Pagkakita ni Herodes kay Jesus nalipay gid siya, kay dugay na ang iya handom nga makita si Jesus tungod kay madamo na ang iya nabatian parte sa iya, kag gusto man niya nga maghimo siya sang milagro agod makita niya. Madamo ang mga pamangkot ni Herodes kay Jesus, pero wala gid siya magsabat. 10 Ang manugdumala nga mga pari kag ang mga manunudlo sang Kasuguan nagatindog didto kag kon anu-ano pa ang ila mga akusasyon kay Jesus. 11 Gintamay kag ginyaguta siya ni Herodes kag sang iya mga guwardya. Kag dugang pa gid nga pagyaguta, ginpasuksukan nila siya sang matahom gid nga bayo, nga daw isa ka dungganon nga tawo, kag ginpabalik didto kay Pilato. 12 Sa sadto nga adlaw nag-amigohay si Pilato kag si Herodes, kay sadto anay nagakontrahanay sila.

Ginsentensyahan si Jesus nga Patyon

13 Ginpatawag ni Pilato ang manugdumala nga mga pari, ang mga manugdumala sang banwa, kag ang mga tawo. 14 Dayon nagsiling siya sa ila, “Gindala ninyo diri sa akon ining tawo nga ginasiling ninyo nga nagapatalang sa mga tawo. Pero sa akon pag-usisa sa iya sa atubangan mismo ninyo, wala gid ako sing may nakita nga sala sa iya nga pareho sang inyo ginasugid. 15 Bisan si Herodes gani wala man sing may nakita nga sala sa sining tawo. Amo gani nga ginpabalik niya siya diri. Wala gid sing may nahimo ini nga tawo nga takos sang kamatayon. 16 Gani ipahanot ko lang siya kag buy-an.” [17 Sa tagsa ka Piesta sang Paglabay sang Anghel kinahanglan ni Pilato nga maghilway sang isa ka priso.] 18 Pero nagsinggit ang mga tawo, “Patya ang tawo nga ina kag buy-i sa amon si Barabas!” 19 (Napriso si Barabas tungod nga kaupod siya nga nagrebelde sa Jerusalem kag nakapatay pa siya.) 20 Gusto kuntani ni Pilato nga buy-an si Jesus, gani ginhambalan pa gid niya ang mga tawo. 21 Pero sige ang singgit sang mga tawo, “Ilansang siya sa krus! Ilansang siya sa krus!” 22 Naghambal pa gid sa ila si Pilato sa ikatlo, “Ngaa, ano gid bala nga sala ang nahimo niya? Wala ako sing may nakita nga sala sa iya nga takos sang kamatayon. Ipahanot ko siya kag buy-an dayon.” 23 Pero sige pa gid ang ila sininggit nga ilansang siya sa krus. Kag sang ulihi ginpamatian gid man sila. 24 Ginpasundan ni Pilato ang gusto sang mga tawo nga ilansang si Jesus sa krus. 25 Ginbuy-an niya ang tawo nga napriso tungod sang iya pagrebelde sa gobyerno kag pagpamatay, kay amo ato ang ginpangayo sang mga tawo. Pero si Jesus iya, gintugyan niya sa ila agod mahimo nila ang ila gusto sa iya.

Ginlansang si Jesus sa Krus

26 Sang ginadala nila si Jesus sa lugar nga pagalansangan sa iya, may nasugata sila nga tawo nga si Simon nga taga-Cyrene. Nagapasulod siya sa siyudad halin sa uma. Ginhawiran nila siya, kag ginpapas-an nila sang krus, kag ginpasunod kay Jesus.

27 Madamo nga mga tawo ang nagsunod kay Jesus. May mga babayi didto nga nagahilibion kag nagapanalambiton tungod nga naluoy gid sila kay Jesus. 28 Pero ginbalikid sila ni Jesus kag ginsilingan, “Kamo nga mga babayi nga taga-Jerusalem, indi kamo maghibi tungod sa akon. Hibii ninyo ang inyo kaugalingon kag ang inyo mga anak. 29 Tungod nga magaabot ang mga inadlaw nga magasiling ang mga tawo, ‘Bulahan ang mga babayi nga baw-as kag wala sing may ginapatiti.’ 30 Sa sina nga tion magasiling ang mga tawo sa mga bukid, ‘Tiphagi kami kag tabuni!’[b] 31 Kay kon ginahimo nila ini sa akon nga wala gani sing sala, ti ano pa gid ayhan kalain ang ila himuon sa tawo nga may sala?”[c]

32 Luwas kay Jesus may duha pa ka tawo nga mga kriminal nga ila gindala agod pagapatyon. 33 Pag-abot nila sa lugar nga ginatawag “Bagol,” ginlansang nila si Jesus sa krus upod ang duha ka kriminal. Ang isa ginbutang nila sa tuo ni Jesus kag ang isa sa wala. 34 [Nagsiling si Jesus, “Amay, patawara sila kay wala sila kahibalo sang ila ginahimo.”] Kag naggabot-gabot ang mga soldado agod partidahon ang mga bayo ni Jesus. 35 Nagatilindog didto ang mga tawo nga nagatulok. Ginyaguta siya sang mga manugdumala sang banwa. Siling nila, “Ginluwas niya ang iban, luwason man niya ang iya kaugalingon kon siya amo ang Cristo nga pinili sang Dios.” 36 Nagyaguta man sa iya ang mga soldado samtang nagapalapit sila agod paimnon siya sang maaslom nga bino. 37 Siling nila, “Kon ikaw ang Hari sang mga Judio, luwasa ang imo kaugalingon!” 38 Kag may ginbutang sila nga karatula didto sa iya uluhan nga nagasiling, “Amo ini ang Hari sang mga Judio.”

39 Ang isa sa mga kriminal nga nalansang sa krus nagpasipala man kay Jesus. Siling niya, “Indi bala nga ikaw ang Cristo? Luwasa ang imo kaugalingon kag kami man!” 40 Pero ginsaway siya sang isa ka kriminal. Siling niya, “Wala ka bala nahadlok sa Dios? Pareho man lang kita nga ginasilutan. 41 Kita nga duha dapat gid nga silutan tungod sang aton mga sala. Pero ini nga tawo wala gid sing sala.” 42 Dayon nagsiling siya kay Jesus, “Jesus, dumduma man ako kon maghari ka na!” 43 Nagsiling si Jesus sa iya, “Matuod ining ginasiling ko sa imo nga subong nga adlaw mangin kaupod ko ikaw sa Paraiso.”

Ang Pagkapatay ni Jesus

44-45 Sang mga alas dose na sang udto, wala na nagsilak ang adlaw kag nagdulom ang bug-os nga kalibutan sa sulod sang tatlo ka oras. Napihak ang kurtina sang templo halin sa ibabaw paidalom. 46 Nagsinggit sing mabaskog si Jesus, “Amay, ginatugyan ko sa imo ang akon espiritu!”[d] Sang makahambal siya sadto nabugto ang iya ginhawa. 47 Pagkakita sang kapitan sang natabo, nagdayaw siya sa Dios. Siling niya, “Matuod gid nga wala sing sala ini nga tawo!” 48 Ang mga tawo nga nagtilipon sa pagtan-aw sang nagakalatabo nagpalauli nga nagapamukpok sang ila dughan tungod sang dako nga kasubo. 49 Ang mga nakakilala kay Jesus kag ang mga babayi nga nag-upod sa iya halin pa sa Galilea nagtindog sa malayo kag nakita man nila ang nagkalatabo.

Ang Paglubong kay Jesus

50-51 May isa ka tawo nga ang iya ngalan si Jose nga taga-Arimatea nga sakop sang Judea. Miyembro siya sang Korte sang mga Judio, pero wala siya nagsugot sa ila plano sa pagpatay kay Jesus. Maayo kag matarong siya nga tawo, kag nagapaabot siya sa paghari sang Dios. 52 Nagkadto siya kay Pilato kag ginpangayo niya ang bangkay ni Jesus. 53 Dayon ginkuha niya ang bangkay ni Jesus sa krus kag ginsamburan sang tela nga linen. Ginbutang niya ang bangkay sa lulubngan nga gin-guhab sa banglid nga wala pa gid malubngi. 54 Biyernes sadto kag adlaw sang pagpreparar para sa Adlaw nga Inugpahuway.

55 Ang mga babayi nga nag-upod kay Jesus halin sa Galilea nagsunod man kay Jose kag nakita nila ang ginlubngan kag kon paano ang pagbutang sang bangkay ni Jesus. 56 Dayon nagpauli sila kag nagpreparar sing mga pahamot nga inughaplas sa bangkay ni Jesus.

Pero sa Adlaw nga Inugpahuway, nagpahuway sila suno sa Kasuguan.

Notas al pie

  1. 23:1 Pilato: Ang Romanhon nga gobernador sang Judea, Samaria, kag Idumea.
  2. 23:30 Hos. 10:8.
  3. 23:31 Sa literal, Kay kon ginhimo nila ini sa buhi pa nga kahoy, ano pa gid ayhan sa laya na nga kahoy?
  4. 23:46 Salmo 31:5.

En Levende Bok

Lukas 23

Jesus blir forhørt av Pilatus

1Hele Det jødiske rådet[a] brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.[b] Der begynte de straks å anklage ham og si: ”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”

Da spurte Pilatus ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”

Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa: ”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”

Men de forsterket anklagen og sa: ”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”

Da Pilatus hørte dette, spurte han: ”Er mannen fra Galilea?” Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.

Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel. Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke. 10 I mens sto øversteprestene og de skriftlærde[c] der og fortsatte med sine grove anklager. 11 Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.

Pilatus dømmer Jesus til døden

13 Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet[d] og folket. 14 Han sa:

”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham. 15 Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden. 16 Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”[e]

18 Da begynte hele folkemassen å skrike: ”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!” 19 Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem. 20 Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri. 21 Men de ropte uten stans: ”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”

22 For tredje gangen spurte Pilatus: ”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”

23-24 Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte. 25 Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.

Jesus blir spikret fast på et kors

26 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne[f] som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.

27 En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner. 28 Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. 29 Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’ 30 Da skal menneskene si til fjellene og høydene:

’Fall over oss og skjul oss.’[g]

31 For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”

32-33 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side. 34 Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.[h]

35 Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet[i] flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”

36 Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke 37 og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!” 38 Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.

39 En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”

40-41 Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.” 42 Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.[j]

43 Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”

Jesus dør på korset

44 Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre. 45 Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste[k] rommet i templet, revnet i to deler. 46 Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”[l]. Med disse ordene sluttet han å puste.

47 Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa: ”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.” 48 Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem. 49 Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.

Jesus blir begravd

50 Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet[m]. Han var en god mann som levde etter Guds vilje, 51 og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[n] 52 Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. 53 Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet. 54 Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.[o]

55 Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven. 56 Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven[p].

Notas al pie

  1. 23:1 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
  2. 23:1 Det jødiske rådet hadde ikke rett til å fullbyrde dødsstraff, uten å utlevere disse anledningene til de romerske myndighetene.
  3. 23:10 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 23:13 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
  5. 23:16 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 17 Dette sa Pilatus, etter som han hver høytid måtte frigi en fange til dem.
  6. 23:26 Kyréne var en by i Libya.
  7. 23:30 Se Hosea 10:8.
  8. 23:34 Se Salmenes bok 22:19.
  9. 23:35 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
  10. 23:42 På gresk: når du kommer med, eller i ditt rike.
  11. 23:45 Et rom lengst inne i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang i året ofret blod for å utslette folkets synder.
  12. 23:46 Se Salmenes bok 31:6.
  13. 23:50 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
  14. 23:51 På gresk: på Guds rike.
  15. 23:54 Den jødiske hviledagen begynte ved solnedgang omkring klokken 18 på fredag kveld og sluttet ved samme tid på lørdag kveld.
  16. 23:56 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.