1“Mga utod kag mga ginikanan, pamatii ninyo anay ang akon mga rason sa pag-apin sang akon kaugalingon!” 2Pagkabati sang mga tawo nga nagahambal siya sa Hebreo nga lingguahe, naghipos pa gid sila. Kag nagpadayon hambal si Pablo: 3“Ako isa ka Judio nga natawo sa Tarsus nga sakop sang Cilicia, pero diri ako nagdako sa Jerusalem. Nagtuon ako diri kag nangin maestro ko si Gamaliel. Natuman ko sing maid-id ang Kasuguan nga ginsunod sang aton mga katigulangan. Kag pareho sa inyo karon, matutom man ako sa pag-alagad sa Dios. 4Ginhingabot ko nga desidido nga patyon ang mga nagasunod sa pamaagi ni Jesus. Indi lang ang mga lalaki kundi pati man ang mga babayi akon ginpangdakop kag ginpapriso. 5Ang pangulo nga pari kag ang tanan nga miyembro sang Korte sang mga Judio makapamatuod sa sining akon ginahambal. Sila mismo ang naghatag sa akon sang mga sulat nga para sa aton kapareho nga mga Judio didto sa Damascus. Kag tungod sa awtoridad nga ginhatag sa akon sang sadto nga mga sulat, nagkadto ako sa Damascus agod dakpon ang mga tawo nga nagatuo kay Jesus kag dal-on pabalik diri sa Jerusalem agod silutan.”
Ginsaysay ni Pablo Kon Paano Niya Nakilala si Jesus
(Bin. 9:1-19; 26:12-18)
6“Udtong-adlaw gid sadto sang nagahinampot na kami sa Damascus. Hinali lang may masilaw nga kasanag halin sa langit nga nagsiga sa akon palibot. 7Natumba ako sa duta kag may nabatian ako nga tingog nga nagasiling sa akon, ‘Saulo, Saulo! Ngaa ginahingabot mo ako?’ 8Nagpamangkot ako, ‘Sir, sin-o ka?’ Nagsiling ang tingog sa akon, ‘Ako si Jesus nga taga-Nazaret nga imo ginahingabot.’ 9Nakita sang akon mga kaupdanan ang kasanag, pero wala sila nakabati22:9 wala sila nakabati: posible ang buot silingon, wala sila nakaintiendi. sang tingog nga nagahambal sa akon. 10Kag nagpamangkot pa gid ako, ‘Ginoo, ano ang akon himuon?’ Nagsiling siya, ‘Tindog ka kag magkadto sa Damascus. Didto may masugid sa imo kon ano ang ipahimo sang Dios sa imo.’ 11Nabulag ako tungod sa kasilaw sadtong kasanag. Gani gintuytuyan ako sang akon mga kaupdanan pakadto sa Damascus.
12“Didto sa Damascus may isa ka tawo nga ang iya ngalan si Ananias. Ini nga tawo matinumanon gid sa aton Kasuguan kag ginatahod sang tanan nga Judio nga nagaestar didto. 13Nagkadto siya sa akon kag nagsiling, ‘Utod, makakita ka na.’ Kag sa gilayon nagbalik ang akon panulok kag nakita ko si Ananias. 14Nagsiling siya sa akon, ‘Ginpili ka sang Dios sang aton katigulangan agod mahibaluan mo ang iya kabubut-on, kag agod makita mo ang Matarong nga Alagad22:14 Matarong nga Alagad: buot silingon, si Jesus. kag mabatian mo ang iya tingog. 15Kay magasugid ka sa tanan sang imo nakita kag nabatian. 16Gani indi ka na mag-atrasar. Tindog ka! Magpabautiso ka kag magpanawag sa iya agod patawaron ang imo mga sala.’ ”
Ginsugo si Pablo nga Magwali sa mga Indi Judio
17“Pagkatapos sadto nagbalik ako sa Jerusalem, kag sang nagapangamuyo ako sa templo may nakita ako nga palanan-awon. 18Nakita ko si Ginoong Jesus nga nagasiling sa akon, ‘Dali-dali ka halin diri sa Jerusalem, kay ang mga tawo diri indi magbaton sang imo ginasugid parte sa akon.’ 19Nagsiling ako sa iya, ‘Pero, Ginoo, ngaa indi sila magpati kay sila mismo nakahibalo nga sadto anay naglibot ako sa mga simbahan sang mga Judio agod dakpon kag sakiton ang mga tawo nga nagatuo sa imo? 20Kag sang pagpatay kay Esteban nga imo mensahero, isa man ako didto sang mga nagkomporme nga patyon siya, kag ako pa gani ang nagbantay sang mga bayo sang mga nagpatay sa iya.’ 21Pero nagsiling liwat ang Ginoo sa akon, ‘Halin ka diri, tungod nga ipadala ko ikaw sa malayo nga lugar agod iwali mo ang Maayong Balita sa mga indi Judio.’ ”
22Pagkahambal sini ni Pablo, wala na nagpamati sa iya ang mga tawo. Nagsinggit sila, “Patya ninyo siya! Dapat madula sa kalibutan ang tawo nga pareho sina!” 23Sige ang ila sininggit, kag ginauba nila ang ila mga bayo kag nagasabwag sila sang yab-ok sa ibabaw. 24Gani nagmando ang kumander sa iya mga soldado nga pasudlon na si Pablo sa kampo kag hanuton agod magsugid siya kon ano nga sala ang iya nahimo nga nangin kabangdanan kon ngaa ang mga Judio nagsinggit kontra sa iya. 25Pero sang ginagapos na nila si Pablo agod hanuton, nagsiling si Pablo sa kapitan nga nagatindog didto sa tupad niya, “Tugot bala sa kasuguan nga hanuton ninyo ang tawo nga Romanhon bisan wala pa nahukman kon may sala siya?” 26Pagkabati sadto sang kapitan, ginkadtuan niya ang kumander kag ginsilingan, “Ano ining ginapahimo mo? Ini nga tawo Romanhon gali!” 27Gani, nagkadto ang kumander kay Pablo kag nagpamangkot, “Sugiri ako. Romanhon ka bala?” Nagsabat si Pablo, “Huo.” 28Nagsiling dayon ang kumander, “Ako nangin Romanhon paagi sa pagbayad sing dako nga kantidad.” Nagsabat si Pablo, “Pero ako Romanhon halin sang akon pagkatawo.” 29Nag-isol dayon ang mga soldado nga magahanot na kuntani kay Pablo. Hinadlukan man ang kumander tungod nga ginpakadenahan niya si Pablo nga Romanhon gali.
Gindala si Pablo sa Korte sang mga Judio
30Gusto pa gid masiguro sang kumander kon ngaa ginaakusar sang mga Judio si Pablo. Gani sang madason nga adlaw ginpahubaran niya si Pablo sang mga kadena kag nagpatawag siya sang miting sa manugdumala nga mga pari kag sa bug-os nga Korte sang mga Judio. Dayon gindala niya si Pablo didto sa ila.
1Han sa: ”Kjære søsken og dere som er ledere for folket, hør etter på det jeg har å si til mitt forsvar.” 2Da de hørte at Paulus talte på deres eget språk, ble de enda mer stille. 3Han fortsatte: ”Jeg er jøde, født i byen Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i Jerusalem. Jeg hadde Gamaliel som lærer og ble undervist om mye rett og riktig i Moseloven22:3 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. og alle våre tradisjoner. Min ekstreme fanatisme i livet var å kjempe for Gud, slik som også dere forsøker å gjøre. 4Jeg forfulgte og ville drepe alle som fulgte Jesu vei22:4 Troen på Jesus ble kalt ofte ”veien”, eller ”den sanne veien”.. Jeg lot både menn og kvinner bli bundet og satt i fengsel. 5Dette kan øverstepresten og alle medlemmene i Det jødiske rådet22:5 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. bevitne. Det var også de som ga meg brev adressert til synagogene22:5 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere tilfeller og dele ut straff ved pisking. i Damaskus, for at jeg skulle fengsle menneskene der og føre dem til Jerusalem, hvor de kunne bli straffet.
6Da jeg var på veien til Damaskus, ved middagstiden, og nærmet meg byen, ble jeg plutselig innhyllet av et sterkt lys fra himmelen. 7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa: ’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’
8Jeg spurte da: ’Hvem er du, herre?’ og han svarte: ’Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’ 9De som var med meg, så lyset, men forsto ikke stemmen som snakket til meg. 10Jeg spurte da: ’Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Herren svarte: ’Reis deg opp og gå til Damaskus. Der vil du få vite hvilken oppgave jeg har valgt deg ut til.’ 11Det sterke lyset hadde gjort meg blind, og derfor måtte jeg bli ledet inn til Damaskus av mine ledsagere.
12I Damaskus bodde det en mann som het Ananias. Han var en hengiven jøde og nøye med å følge Moseloven. Derfor var han også godt ansett blant alle jøder i Damaskus. 13Denne mannen kom til meg, stilte seg ved siden meg og sa: ’Saulus, min bror, du skal få ditt syn tilbake!’ Og i samme øyeblikk kunne jeg se.
14Så sa han til meg: ’Våre forfedres Gud har valgt deg ut til å kjenne hans vilje og til å se den Rettferdige22:14 Ananias snakker om Jesus. og høre stemmen hans. 15Nå skal du vitne for alle mennesker og fortelle det du har sett og hørt. 16Tvil ikke, men tilbe Jesus og la deg straks døpe slik at du blir vasket ren fra syndene dine.’
17Senere, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og en dag sto og ba i templet, fikk jeg se et syn. 18Jeg så Herren Jesus som sa til meg: ’Skynd deg, forlat straks Jerusalem, for folket her kommer ikke til å tro på det du forteller om meg.’
19’Men, Herre’, innvendte jeg, ’de kjenner meg jo. De vet at jeg i hver eneste synagoge22:19 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere tilfeller og dele ut straff ved pisking. har fengslet og pisket dem som trodde på deg. 20Da Stefanus ble drept, han som fortalte om deg til alle, sto jeg ved siden av og mente at de handlet rett. Jeg voktet til og med klærne til dem som steinet ham!’
21Herren Jesus sa til meg: ’Dra bort fra Jerusalem, for jeg vil sende deg langt av sted til andre folk!’ ”
Paulus avslører at han er romersk borger
22Fram til dette punktet i Paulus sin tale hadde folket lyttet rolig, men nå begynte de å rope: ”Drep ham! Pass på at han forsvinner fra jordens overflate! Han har ingen rett til å leve!” 23Folkets rop ble villere og villere. De slet av seg kappene sine og kastet jord opp i luften. 24Kommandanten tok derfor Paulus inn i festningsborgen og ga befaling om at de skulle piske ham til han tilsto sine forbrytelser, slik at de fikk greie på hvorfor folkemassen var så rasende.
25Da de surret Paulus fast for å piske ham, sa han til en offiser som sto der: ”Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke er dømt for noe?” 26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: ”Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er jo romersk borger!” 27Da gikk kommandanten til Paulus og spurte: ”Er det sant at du er romersk borger?”
”Ja”, svarte Paulus, ”det er jeg.”
28”Det er jeg også”, mumlet kommandanten, ”og det kostet meg veldig mange penger!”
”Jeg ble det i fødselen”, svarte Paulus.
29Soldatene som skulle ha pisket og forhørt ham, trakk seg raskt tilbake da de hørte at Paulus var romersk borger. Kommandanten selv ble forskrekket, etter som det var han som hadde gitt befaling om at Paulus skulle bli bundet og pisket.
30Neste dag satte kommandanten Paulus fri fra fengslet og ga befaling om at øversteprestene og Det jødiske rådet22:30 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. skulle samle seg. Han førte Paulus ned fra festningsborgen og stilte han for Det jødiske rådet for å få greie på hva bråket handlet om.
