Ang Pulong Sang Dios

Roma 1

1Ako si Pablo nga alagad[a] ni Cristo Jesus. Ginpili ako sang Dios nga mangin apostol sa pagwali sang iya Maayong Balita.

Ining Maayong Balita ginpromisa sang Dios sang una paagi sa iya mga propeta, kag nasulat sa Balaan nga Kasulatan. 3-4 Amo ini ang balita parte sa iya Anak nga si Jesu-Cristo nga aton Ginoo: sa iya pagkatawo, kaliwat siya ni David; kag sa iya espiritu nga balaan,[b] napamatud-an nga siya Anak sang Dios sa makagagahom nga paagi sang nabanhaw siya halin sa kamatayon. Paagi kay Cristo nabaton namon ang bugay nga mangin apostol agod matuytuyan ang tanan nga tawo sa husto nga pagtuo kag pagsunod sa iya. Ginahimo namon ini para sa iya. Kag kamo nga mga tumuluo dira sa Roma kaupod man sa mga tawo nga iya gintawag agod mangin mga sumulunod ni Jesu-Cristo.

Ang akon sulat nga ini para sa inyo dira sa Roma nga ginahigugma sang Dios kag gintawag nga mangin iya mga katawhan.

Kabay pa nga mabaton ninyo ang bugay[c] kag paghidaet[d] halin sa Dios nga aton Amay kag kay Ginoong Jesu-Cristo.

Ang Handom ni Pablo sa Pagkadto sa Roma

Una sa tanan nagapasalamat ako sa akon Dios paagi kay Jesu-Cristo para sa inyo tanan, kay ang inyo pagtuo ginasugid sa bug-os nga kalibutan. Permi ako nagapangamuyo para sa inyo, kag nahibaluan ini sang Dios nga akon ginaalagaran sa bug-os ko nga tagipusuon sa akon pagwali sang Maayong Balita parte sa iya Anak. 10 Permi ako nagapangamuyo sa Dios nga kon mahimo itugot niya nga makakadto ako dira sa inyo. 11 Dako gid ang akon handom nga makita ko kamo agod mapaambit ko sa inyo ang mga bugay nga espirituhanon nga makapalig-on sa inyo. 12 Ang buot ko silingon, nga magbinuligay kita sa pagpalig-on paagi sa akon pagtuo kag sa inyo pagtuo.

13 Mga utod, gusto ko nga mahibaluan ninyo nga makapila na ako nagplano nga magkadto dira sa inyo, pero permi lang may kasablagan. Gusto ko nga makakadto dira agod nga may mga tawo man ako nga mabuligan nga magtuo kay Cristo, pareho sang nahimo ko sa iban nga mga indi Judio sa mga lugar nga akon ginkadtuan. 14 Kay may katungdanan ako sa pagwali sa tanan nga tawo: sa mga may tinun-an kag sa wala, kag sa mga may alam kag sa wala. 15 Gani dako gid ang akon handom nga makawali man sang Maayong Balita dira sa inyo sa Roma.

Ang Gahom sang Maayong Balita

16 Wala ko ginakahuya ang pagwali sang Maayong Balita. Kay amo ini ang gahom sang Dios sa pagluwas sa tanan nga nagatuo, una sa mga Judio, kag dason sa mga indi Judio. 17 Kay ginapahayag sa Maayong Balita nga ginapakamatarong sang Dios ang mga tawo paagi gid lang sa pagtuo. Nagasiling ang Kasulatan, “Ang tawo nga ginpakamatarong sang Dios tungod sa iya pagtuo magakabuhi.”[e]

Ang Sala sang Tawo

18 Ginapakita sang aton Dios nga sa langit ang iya kaakig sa mga malain nga ginahimo sang mga tawo nga kontra sa iya kabubut-on. Ang mga malain nga ila ginahimo amo ang nagapugong sa ila sa pagkilala sang kamatuoran. 19 Kay sarang nila kuntani mahibaluan ang parte sa Dios tungod nga ginpakita ini sang Dios sa ila. 20 Matuod nga indi ta makita ang Dios, pero halin pa sang pagtuga sang kalibutan, ang iya wala katapusan nga gahom kag pagka-Dios napahayag na paagi sa mga butang nga iya gintuga. Gani wala sila sang may ibalibad nga wala sila nakahibalo nga may Dios. 21 Bisan nahibaluan nila nga may Dios, wala sila nagapadungog kag nagapasalamat sa iya. Sa baylo, nangin wala sing pulos ang ila mga panghunahuna. Nadulman ang ila mga hunahuna nga indi makaintiendi sang kamatuoran. 22 Nagasiling sila nga sila mga maalam, pero nagaguwa nga sila mga buang-buang. 23 Kay wala sila nagasimba sa Dios nga wala sing kamatayon, kundi ang ila ginasimba amo ang ginhimo nga mga dios-dios nga pareho sang mga tawo nga may kamatayon kag mga sapat nga nagalupad, nagalakat, kag nagakamang.

24 Tungod sang ila kabuangan ginpabay-an sila sang Dios sa paghimo sang malaw-ay nga mga butang nga ila nagustuhan, kag ang resulta, makahuluya ang ginahimo nila sa ila kapareho nga lalaki ukon babayi. 25 Ginabayluhan nila sang kabutigan ang kamatuoran parte sa Dios. Ginasimba nila kag ginaalagad ang mga tinuga sang Dios, kag indi ang Manunuga nga dalayawon sa wala sing katapusan. Amen.

26 Tungod nga ang mga tawo indi magkilala sa Dios, ginpabay-an niya sila sa paghimo sang makahuluya nga mga butang nga ila naluyagan. Nagapakigrelasyon ang mga babayi sa kapareho nila nga babayi imbes sa lalaki ang amo ang natural. 27 Amo man ang mga lalaki, sa baylo nga maggamit sila sang babayi, nga amo ang natural, ang ila kailigbon ara sa ila kapareho nga lalaki. Makahuluya ang ila ginahimo sa lawas sang ila kapareho nga mga lalaki. Kag tungod sa sining ginahimo nila nga indi husto, silutan sila sang Dios sang silot nga bagay gid sa ila.

28 Tungod nga indi sila magkilala sa Dios, ginpabay-an niya sila sa ila hunahuna nga indi makapili sang husto. Gani ginahimo nila ang mga butang nga indi dapat himuon. 29 Nangin ulipon sila sang tanan nga klase sang kalainan, kalautan, kadalok, kag kahisa. Ara man sa ila ang pagpamatay, pag-ilinaway, pagkadayaon, kag ang paghunahuna sang mga malain nga himuon nila sa ila isigkatawo. Nagakutsokutso sila 30 kag nagapanglibak sa ila isigkatawo. Akig sila sa Dios, wala nagatahod sa ila isigkatawo, bugalon, hambog, kag nagapangita sila sang paagi sa paghimo sang malain. Wala sila nagatuman sa ila mga ginikanan, 31 wala pulos ang ila hunahuna, indi masaligan, kag wala sing kaluoy bisan pa sa ila pamilya. 32 Nahibaluan nila nga ang Dios nagsiling nga ang mga tawo nga nagahimo sini nga mga sala takos sang kamatayon, pero padayon gihapon ang ila paghimo. Kag indi lang ina, kundi nalipay pa gid sila kon may makita sila nga nagahimo pareho sang ila ginahimo.

Notas al pie

  1. 1:1 alagad: sa literal, ulipon.
  2. 1:3-4 kag sa iya espiritu nga balaan; ukon, kag paagi sa balaan nga Espiritu.
  3. 1:7 bugay: ukon, pagpakamaayo.
  4. 1:7 paghidaet: ukon, maayo nga kahimtangan.
  5. 1:17 Hab. 2:4.

En Levende Bok

Romerne 1

Hilsen

11-2 Hilsen fra Paulus, som er Jesu Kristi[a] tjener. Jeg er valgt ut av Gud for å være hans utsending[b] og spre det glade budskapet som han for lenge siden lovet oss ved profetene sine i den Hellige Skriften[c]. 3-4 Dette er det glade budskapet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Han kom til verden som et menneske og ble født inn i slekten til kong David. Jesus Kristus var ikke bare menneske. Samtidig var han Guds sønn, noe som Gud på en mektig måte ga bevis på ved å la sin Hellige Ånd reise ham opp fra de døde.

Jesus Kristus har gitt meg den forretten å få være hans utsending og fortelle alle folk om det han har gjort, slik at de kan begynne å tro og lyde ham. Gjennom dette livet kan alle gi Gud ære. Blant dem som har fått innbydelsen for å høre Jesus Kristus til, er også dere.

Til alle dere som bor i Roma, som er elsket av Gud og har takket ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.

Jeg ber om at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus lengter etter menigheten

Først av alt vil jeg si at jeg takker Gud for dere alle på grunn av det Jesus Kristus har gjort. Jeg takker Gud, etter som de over alt snakker om den troen dere har. Gud selv vet at jeg stadig ber for dere. Det er ham jeg tjener av hele hjertet mens jeg sprer det glade budskapet om Guds sønn. 10 En ting jeg alltid ber om, er at jeg en dag må få muligheten til å reise til dere, om Gud vil. 11 Jeg lengter etter å treffe dere og dele alt godt med dere som Gud ved sin Ånd vil gi oss, slik at dere blir styrket i troen. 12 Eller rettere sagt: Slik at jeg kan oppmuntre dere, og dere meg, gjennom den tro vi har felles.

13 Jeg vil at dere skal vite, kjære søsken[d], at jeg flere ganger har tenkt å komme til dere, for at troen skal få det samme gode resultat hos dere, som den har fått hos andre folk. Alltid er det blitt noe som hindret meg i å komme. 14 Det inngår i oppdraget mitt å nå ut til folk, både i vår kultur og i andre kulturer[e], både til dem som er velutdannet og til vanlig enkle mennesker. 15 Derfor vil jeg gjerne komme til dere i Roma, slik at jeg kan spre det glade budskapet også der.

Kraften i det glade budskapet

16 Jeg skammer meg ikke for det glade budskapet om Jesus. Det handler om Guds kraft til å frelse hver og en som tror. Jødene var de første som fikk høre budskapet, men det gjelder for alle folk. 17 Det glade budskapet gjør klart at vi gjennom helhjertet å tro på Jesus, kan bli skyldfri innfor Gud. Det står i Skriften[f]: ”Den som tror, blir skyldfri innfor Gud og får leve.”[g]

Gud hater synden

18 Gud viser fra himmelen sitt sinne mot alle mennesker som lever i synd og ondskap, og som hindrer andre fra å kjenne til sannheten om ham. 19 De blir straffet fordi de ikke vil lyde Gud til tross for at de allerede kjenner til det vi kan vite om ham. Gud har vist hvem han er. 20 Helt siden verden ble skapt har menneskene kunne se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud!

21 Til tross for at menneskene kjente Gud, nektet de å tilbe ham som Gud og takke ham. I stedet henga de seg til egne fantasier om tilværelsen. Deres forvirrede sinn ble fylt av et åndelig mørke. 22 De påsto seg å være kloke, men endte i stedet i den komplette dårskap. 23 I stedet for å tilbe Gud, han som har all makt og aldri kan dø, tilba de avguder, bilder av vanlige dødelige mennesker og alle slags dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.

24 Gud lot folkene følge sine egne begjær. De utførte motbydelige og skammelige seksuelle handlinger med hverandre. 25 I stedet for å tro på Gud, han som er sannheten, valgte de å tro på løgn og bedrag. De tilba og tjente det skapte i stedet for Skaperen. Han er den som skal bli hyllet for evig. Ja, dette er sant![h]

26 Etter som de trodde på løgn og bedrag, lot Gud dem hengi seg til homoseksuelle aktiviteter. Til og med kvinnene byttet ut sin naturlige seksualitet og tilfredsstilte sine behov med hverandre. 27 Mennene sluttet å ha naturlige seksuelle forhold til kvinner og begynte å bli tent av begjær til hverandre, slik at de utførte skammelige handlinger med andre menn. På denne måten ble de selv årsaken til den rettferdige straffen de fikk for sin ondskap. 28 Ja, etter som de ikke brydde seg om å kjenne Gud, lot Gud dem få følge sine egne onde tanker, slik at de gjorde det de ikke skulle ha gjort. 29 Menneskene ble fylt av all slags ondskap, umoral, egoisme, hat, misunnelse, mordlyst, aggresjon, svik og ond vilje. 30 Ja, de sladrer og lyver om andre. De håner Gud. De er storsnutet, arrogante og skrytende. De finner stadig nye måter til å gjøre det som er ondt, de er ulydige mot foreldrene sine. 31 De tenker aldri på andre, men bryter stadig løftene sine, etter som de mangler både kjærlighet og medfølelse. 32 De vet at Gud en dag skal straffe dem med døden for det de gjør, men likevel fortsetter de. Ikke nok med det: De roser også andre som lever på dette viset.

Notas al pie

  1. 1:1-2 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
  2. 1:1-2 Kalles også apostel.
  3. 1:1-2 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Profetenes bok er en av delene i Skriften.
  4. 1:13 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet.
  5. 1:14 På gresk: til både greker og barbarer. Barbarene var et folkeslag som ikke tilhørte den gresk-romerske kulturen. De ble ansett for å være usiviliserte og ulærde.
  6. 1:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  7. 1:17 Se Habakkuk 2:4.
  8. 1:25 I grunnteksten: Amen!