Actes 4 – BDS & LB

La Bible du Semeur

Actes 4:1-37

Pierre et Jean devant le Grand-Conseil

1Pendant qu’ils parlaient ainsi à la foule, survinrent quelques prêtres4.1 Certains manuscrits ont : les chefs des prêtres. accompagnés du chef de la police du Temple4.1 Le chef de la police du Temple était le personnage le plus important après le grand-prêtre. et des membres du parti des sadducéens : 2ils étaient irrités de voir les apôtres enseigner le peuple et leur annoncer que, puisque Jésus était ressuscité, les morts ressusciteraient eux aussi4.2 Les sadducéens ne croyaient pas à la résurrection des morts.. 3Ils les arrêtèrent donc et, comme il se faisait déjà tard4.3 C’était le soir. Or, après 16 h, les portes des parvis étaient fermées. Tout jugement pouvant aboutir à une peine de mort devait être rendu de jour., ils les jetèrent en prison jusqu’au lendemain. 4Cependant, parmi ceux qui avaient entendu leurs paroles, beaucoup crurent, ce qui porta le nombre des croyants à près de cinq mille hommes.

5Le lendemain, les chefs des Juifs, les responsables du peuple et les spécialistes de la Loi se réunirent à Jérusalem. 6Il y avait là, en particulier, Hanne le grand-prêtre4.6 Hanne avait été déposé par les Romains mais le peuple continuait à le considérer comme le grand-prêtre alors que son gendre Caïphe remplissait cette fonction., Caïphe, Jean4.6 D’autres manuscrits ont : Jonathan., Alexandre et tous les membres de la famille du grand-prêtre. 7Ils firent comparaître Pierre et Jean, les placèrent au milieu de leur assemblée et les interrogèrent : Par quel pouvoir ou au nom de qui avez-vous fait cela ?

8Alors Pierre, rempli de l’Esprit Saint, leur répondit :

Dirigeants et responsables de notre peuple ! 9Nous sommes aujourd’hui interrogés sur le bien que nous avons fait à un infirme et sur la manière dont il a été guéri. 10Eh bien, sachez-le tous, et que tout le peuple d’Israël le sache : c’est au nom de Jésus-Christ de Nazareth que nous avons agi, de ce Jésus que vous avez crucifié et que Dieu a ressuscité ; c’est grâce à lui que cet homme se tient là, debout, devant vous, en bonne santé. 11Il est la pierre rejetée par les constructeurs – par vous – et qui est devenue la pierre principale, la pierre d’angle4.11 Ps 118.22.. 12C’est en lui seul que se trouve le salut. Dans le monde entier, Dieu n’a jamais donné le nom d’aucun autre homme par lequel nous devions être sauvés.

13Les membres du Grand-Conseil étaient étonnés de voir l’assurance de Pierre et de Jean, car ils se rendaient compte que c’étaient des gens simples et sans instruction ; ils les reconnaissaient pour avoir été avec Jésus. 14Mais, comme ils voyaient, debout à côté d’eux, l’homme qui avait été guéri, ils ne trouvaient rien à répondre.

15Alors ils leur ordonnèrent de sortir de la salle et délibérèrent entre eux : 16Qu’allons-nous faire de ces gens-là ? disaient-ils. Car ils ont accompli un signe miraculeux évident et tous les habitants de Jérusalem sont au courant. Nous ne pouvons pas le nier. 17Mais il ne faut pas que cela s’ébruite davantage parmi le peuple. Défendons-leur donc, sous peine de sanctions, de parler désormais à qui que ce soit au nom de Jésus.

18Là-dessus, ils les firent rappeler et leur interdirent formellement de parler ou d’enseigner au nom de Jésus.

19Mais Pierre et Jean leur répondirent : Jugez-en vous-mêmes : est-il juste devant Dieu de vous obéir, plutôt qu’à Dieu ? 20Quant à nous, nous ne pouvons pas garder le silence sur ce que nous avons vu et entendu.

21Après leur avoir fait de nouvelles menaces, ils les relâchèrent. En effet, ils n’avaient pas trouvé de moyen de les punir, parce que tout le peuple louait Dieu pour ce qui venait d’arriver. 22L’homme qui avait été miraculeusement guéri était âgé de plus de quarante ans.

Prière des croyants

23Sitôt libérés, Pierre et Jean se rendirent auprès de leurs amis et leur racontèrent tout ce que les chefs des prêtres et les responsables du peuple leur avaient dit.

24Après les avoir écoutés, tous, unanimes, se mirent à prier Dieu, disant :

Maître, c’est toi qui as créé le ciel, la terre, la mer et tout ce qui s’y trouve. 25C’est toi qui as dit par l’Esprit Saint qui s’est exprimé par la bouche de notre ancêtre David, ton serviteur :

Pourquoi tant d’effervescence

parmi les nations ?

Et pourquoi les peuples

trament-ils ces complots inutiles ?

26Les rois de la terre

se sont soulevés

et les chefs se sont ligués

contre le Seigneur et son Messie4.26 Ps 2.1-2 cité selon l’ancienne version grecque..

27En effet, c’est bien une ligue qu’Hérode et Ponce Pilate, les peuples étrangers et les peuples d’Israël ont formée dans cette ville contre ton saint serviteur Jésus, que tu as choisi comme Messie. 28Ils n’ont fait qu’accomplir tout ce que tu avais décidé d’avance, dans ta puissance et ta volonté. 29Maintenant, Seigneur, vois comme ils nous menacent, et donne à tes serviteurs la force d’annoncer ta Parole avec une pleine assurance. 30Etends ta main pour qu’il se produise des guérisons, des miracles et d’autres signes au nom de ton saint serviteur Jésus.

31Quand ils eurent fini de prier, la terre se mit à trembler sous leurs pieds à l’endroit où ils étaient assemblés. Ils furent tous remplis du Saint-Esprit et annonçaient la Parole de Dieu avec assurance.

La solidarité des croyants

32Tous ceux qui étaient devenus des croyants vivaient dans une parfaite unité de cœur et d’esprit. Personne ne se prétendait propriétaire de ses biens, mais ils partageaient tout ce qu’ils avaient.

33Avec une grande puissance, les apôtres rendaient témoignage de la résurrection du Seigneur Jésus, et la grâce de Dieu agissait avec force en eux tous.

34Aucun d’eux n’était dans le besoin, car ceux qui possédaient des champs ou des maisons les vendaient, apportaient le produit de la vente 35et le remettaient aux apôtres : ceux-ci le répartissaient alors entre tous et chacun recevait ce dont il avait besoin. 36C’est ainsi que, par exemple, un certain Joseph possédait un terrain. C’était un lévite originaire de Chypre4.36 Beaucoup de Juifs s’étaient établis dans cette île de l’est de la Méditerranée à partir de l’époque des Maccabées au iie siècle avant notre ère. ; les apôtres le surnommaient Barnabas, ce qui veut dire « l’homme qui encourage ». 37Il vendit son terrain, apporta l’argent et en remit le produit aux apôtres.

En Levende Bok

Apostlenes gjerninger 4:1-37

Peter og Johannes blir arrestert

1Mens Peter og Johannes fortsatt talte til folket, kom prestene og offiseren ved tempelvakten og noen av saddukeerne4:1 Saddukeerne var et religiøst parti blant jødene. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder. bort til dem. 2De var i sterk affekt over at de lærte folket og påsto at Jesus var blitt levende igjen, og at menneskene kan stå opp fra de døde fordi Jesus har stått opp. 3De grep Peter og Johannes og satte dem i fengsel over natten, etter som det alt hadde blitt kveld. 4Mange som hadde lyttet til utsendingene, begynte å tro på budskapet. Antallet troende hadde nå økt til omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.

5Dagen etter samlet de øverste myndighetene seg i Jerusalem, sammen med folkets ledere og de skriftlærde4:5 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente..4:5 Det var Det jødiske rådet som var samlet. Rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Det fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. 6Øverstepresten Annas deltok også. Det samme gjorde Kaifas, Johannes, Aleksander og alle de øvrige fra slektene til øversteprestene. 7De hentet Peter og Johannes og spurte:

”Ved hvilken kraft og på hvem sitt oppdrag har dere gjort dette?”

8Da ble Peter fylt av Guds Hellige Ånd og svarte:

”Ærede myndighet og ledere for folket! 9Dere vil i dag spørre oss ut om en god gjerning mot en handikappet mann, og dere vil vite på hvilken måte han ble helbredet. 10Derfor vil jeg uten omsvøp forklare, både for dere og alle i Israel, at det er i kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret denne mannen står fullstendig frisk for øynene på dere. Dere spikret Jesus fast på et kors, men Gud vakte ham opp fra de døde. 11Det er han Skriften4:11 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. forteller om når det står:

’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene,

den har blitt selve hjørnesteinen.4:11 Se Salmenes bok 118:22.

12Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.”

13Da lederne så hvor frimodige Peter og Johannes var, og visste at de bare var vanlig enkle folk uten høyere utdannelse, ble de helt forskrekket. Det eneste lederne kjente til, var at de hadde vært sammen med Jesus. 14Etter som mannen sto frisk ved siden av Peter og Johannes, kunne de ikke si imot. 15Derfor ble de skysset ut av retten mens lederne begynte en intern diskusjon med hverandre. 16De sa: ”Hva skal vi gjøre med disse personene? Vi kan jo ikke nekte for at de har gjort et stort mirakel. Alle i Jerusalem vet om det allerede. 17Kanskje kan vi klare å hindre at de sprer ideene sine. Vi truer dem og sier at dersom de en gang til taler til folket om Jesus, da vil de virkelig ligge dårlig an.”

18De kalte så Peter og Johannes inn igjen og ga befaling om at de aldri mer skulle tale eller undervise om Jesus. 19Peter og Johannes svarte: ”Tenk selv i gjennom det dere kommer med. Tror dere at Gud vil at vi skal lyde dere mer enn ham? 20Nei, vi kan ikke la være å fortelle om alt det fantastiske som vi har sett og hørt.”

21Rådet truet da enda en gang, men til slutt var de nødt til å slippe dem. De visste ikke hvordan de kunne straffe dem uten at det ble uroligheter. Alle hyllet Gud for det miraklet som hadde skjedd. 22Mannen som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år!

De troende ber om frimodighet

23Så snart Peter og Johannes var frie, søkte de opp de andre troende og fortalte det øversteprestene og folkets ledere hadde sagt. 24Da de hørte dette, begynte alle i fellesskap å rope høyt til Gud, og sa:

”Herre, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er til.4:24 Se Salmenes bok 146:6.

25Du lot din Hellige Ånd tale ved vår stamfar kong David, din tjener, og sa:

’Hvorfor gjør folkene opprør?

Hvorfor legger de planer som ikke fører fram?

26Jordens konger gjør seg beredt til strid,

makthaverne har sammensverget seg mot Herren

og den han har gjort til konge4:26 I grunnteksten: Salvet til konge. Jesus var den lovede kongen, det vil si Messias eller Kristus, hvilken betyr ”den salvede” på gresk og hebraisk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin..’4:26 Se Salmenes bok 2:1-2.

27Ja, det er virkelig dette som har skjedd i denne byen. Kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus, romerne og hele Israels folk, alle har gått sammen mot din Hellige tjener Jesus, som du har gjort til konge. 28De har gjort nøyaktig det som du i din makt planla for lenge siden. 29Herre, du hører hvordan de truer oss. Hjelp nå alle som tror på deg, slik at de uten frykt kan fortsette å fortelle om deg. 30Vis din makt og helbred de syke, la mirakler og tegn skje ved kraften fra din Hellige tjener Jesus.”

31Da de sluttet å be, ristet huset der de var samlet. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og fortsatte å spre Guds budskap uten frykt.

De troende deler alt med hverandre

32Alle de troende elsket hverandre og var enige om alt. Ingen gjorde krav på at det han eide, var hans eget, men alle delte med hverandre. 33Apostlene talte med stor kraft om at Jesus hadde stått opp fra de døde. Gud var god mot de troende. 34Ingen manglet noe. Alle som eide jord eller hus, solgte det. 35De overlot pengene til utsendingene som delte ut til hver og en, alt etter de behov den enkelte hadde.

36-37En mann som het Josef, solgte en åker han eide, og ga pengene til de som var utsendinger for Kristus. Han tilhørte Levi stamme og kom fra Kypros. Apostlene kalte ham for Barnabas, som betyr ”den som oppmuntrer”.