Filippesi 4 – PEV & LB

La Parola è Vita

Filippesi 4:1-23

Ultime disposizioni e… una preghiera

1Cari fratelli cristiani, ho tanta voglia di rivedervi! Voi siete la mia gloria e la ricompensa del mio lavoro. Miei amati fratelli, restate fermamente uniti nel Signore!

2Ed ora voglio raccomandare a quelle due care donne, Evòdia e Sìntiche di vivere dʼamore e dʼaccordo con lʼaiuto del Signore. 3E mi rivolgo anche a te, mio caro Sinzigo, pregandoti di aiutarle, perché Evòdia e Sìntiche hanno lottato al mio fianco per diffondere il Vangelo, insieme con Clemente e con tutti gli altri miei collaboratori, i cui nomi sono scritti nel libro della vita.

4Siate sempre felici di appartenere al Signore! Lo ripeto: siate sempre felici! 5Che tutti vedano la vostra bontà e la vostra dolcezza. Ricordatevi che il Signore verrà presto! 6Non state in ansia per nessuna cosa, ma in ogni cosa rivolgetevi a Dio, chiedendogli ciò di cui avete bisogno, con la preghiera e la domanda, in ringraziamento. 7Se farete questo, vivrete nella pace di Dio, che supera di gran lunga qualsiasi immaginazione umana. La sua pace proteggerà i vostri cuori e i vostri pensieri, tenendoli uniti a Gesù Cristo.

8Ed ora, fratelli, mentre concludo questa lettera, voglio dirvi ancora una cosa: indirizzate i vostri pensieri su tutto ciò che è vero, nobile, giusto, puro, amabile, onorato, quello che è virtù e merita lode. 9Continuate a mettere in pratica tutto ciò che avete imparato, ricevuto, udito e visto in me. E il Dio della pace sarà con voi.

10Mi ha fatto immenso piacere vedere quanto interesse avete di nuovo per me, e ne ho ringraziato il Signore. So che lʼavete sempre avuto, ma finora vi era mancata lʼoccasione per dimostrarmelo. 11Non vi parlo così, perché adesso mi trovo in ristrettezze; infatti ho imparato a tirare avanti sia con molto sia con poco.

12So come fare a vivere con quasi niente o nellʼabbondanza. Ho imparato il segreto di accontentarmi della condizione in cui mi trovo, sia che abbia lo stomaco pieno o vuoto, sia nellʼabbondanza che nella miseria. 13Posso fare tutto ciò che Dio mi chiede, perché Cristo mi dà forza e potenza. 14Comunque avete fatto bene ad aiutarmi in questa difficoltà.

15Voi di Filippi lo sapete bene: da quando ho cominciato a parlarvi del Vangelo, dopo aver lasciato la Macedonia, nessuna chiesa, eccetto la vostra, ha avuto con me rapporti così stretti di dare e avere. 16Perfino quando ero in Tessalonica mi avete aiutato due volte. 17Ma anche se ho gradito i vostri doni, ciò che mi sta più a cuore è la ben meritata ricompensa che riceverete dal Signore per la vostra bontà.

18Per il momento ho tutto ciò di cui posso aver bisogno, anzi, anche di più! Sono provvisto di tutto, grazie a quello che mi avete mandato quando è venuto Epafrodìto. I vostri doni sono come un sacrificio dal dolce profumo che piace a Dio. 19Sarà lui che vi darà generosamente tutto ciò che vi occorre secondo le sue ricchezze. E vi darà la gloria, grazie a ciò che Gesù Cristo ha fatto per voi. 20Al nostro Dio e Padre sia gloria per sempre. Amen, Paolo.

P.S. 21Salutatemi uno ad uno tutti i cristiani; anche i fratelli che sono qui con me vi mandano i loro saluti, 22come pure tutti gli altri cristiani del posto, specialmente quelli che lavorano al servizio dellʼimperatore romano. 23La grazia del nostro Signore Gesù Cristo sia col vostro spirito.

En Levende Bok

Filipperne 4:1-23

Gode råd

1Derfor, mine kjære søsken, skal dere holde fast ved troen på Herren Jesus, dere som jeg elsker og lengter etter, dere som er min glede og stolthet.

2Jeg vil be Evodia og Syntyke om å forsøke å inngå forlik, etter som begge lever i fellesskap med Herren Jesus. 3Jeg ber deg, min trofaste medarbeider4:3 Eller: Syzygos. Navnet betyr ”medarbeider”, og Paulus gjorde kanskje en ordlek av hans navn., om å hjelpe disse kvinnene etter som de har spredd det glade budskapet om Jesus sammen med meg. De har arbeidet sammen med Klemens og mine øvrige medarbeidere som har sine navn skrevet i livets bok4:3 Et register over alle som får evig liv. Se Andre Mosebok 32:32 og Salmenes bok 69:29..

4Kjenn glede over fellesskapet med Herren Jesus! Ja, jeg sier det en gang til: Kjenn glede i fellesskapet med Herren Jesus! 5La alle se hvor vennlige og omtenksomme dere er mot andre. Tenk på at Herren kommer snart! 6Ikke vær bekymret for noe som helst, men be til Gud og spør om hjelp. Be til ham om det dere trenger og takk jevnt og trutt. 7Da vil Gud gi dere av sin fred, den som går dypere enn vi noen gang kan forstå. Hans fred skal beskytte hjertene og tankene deres, etter som dere lever i fellesskap med Jesus Kristus.

8Og nå, mine søsken, vil jeg oppfordre dere til å fylle sinnet med det som er sant, det som er verdt respekt og det som er rett. La tankene være opptatt med slikt som er bra i Guds øyne, slikt som er verdt å elske og snakke godt om, ja, alt som er prisverdig og verdt ros og ære. 9Fortsett å leve i tråd med den undervisningen dere har fått av meg, muntlig eller i brevs form. Praktiser troen på samme måten som dere så jeg gjorde mens jeg var hos dere. Da skal Gud, han som gir fred, støtte og hjelpe dere.

Paulus takker for gaven

10Jeg er så glad og takker Herren Jesus, for at dere nå endelig igjen har fått anledning til å vise at dere vil hjelpe meg. 11Det betyr ikke at jeg før led noen nød, for jeg har lært meg å være fornøyd med det jeg har. 12Jeg kan mestre både fattigdom og overflod siden jeg har erfaring med begge deler. Jeg vet hvordan det er å føle seg mett, og jeg vet hvordan det er å gå sulten. Iblant har jeg hatt for mye og iblant har jeg hatt for lite. 13Alt mestrer jeg, etter som Herren Jesus gir meg styrke. 14Men jeg er likevel veldig takknemlig for at dere ville hjelpe meg i min vanskelige situasjon.

15Dere i Filippi vet selv hvordan det var rett etter at dere hadde tatt imot det glade budskapet om Jesus. Dere var den eneste menigheten som ga meg økonomisk hjelp da jeg dro fra Makedonia for å spre budskapet på andre steder. 16Ja, til og med før jeg hadde reist fra Makedonia og var alene i Tessaloniki, sendte dere meg hjelp mer enn en gang. 17Selv om jeg er takknemlig over gavene deres, så gleder jeg meg mest over at dere en dag vil få lønn for gavmildheten deres.

18Nå har jeg fått alt jeg trenger, og mer enn som så. Jeg mangler ikke noe etter at jeg fikk gaven dere sendte med Epafroditus. Dere kan være sikre på at gaven er et offer som gleder og tilfredsstiller Gud.

19Den Gud jeg tjener, er over alle grenser rik. Gjennom Jesus Kristus vil han også gi dere alt det dere trenger, etter som dere lever i fellesskap med Kristus. 20Æren tilhører vår Gud og Far i himmelen i all evighet. Ja, det er sant!4:20 I grunnteksten: Amen!

Hilsen til slutt

21Hils alle de som tilhører Gud gjennom fellesskapet med Jesus Kristus. De troende brødre som er hos meg, hilser til dere. 22Alle de troende her hilser til dere, spesielt de som arbeider ved hoffet til Keiseren.

23Med ønske om at godheten og kjærligheten i Herren Jesus Kristus skal beskytte dere.