Allora… e adesso
1Una volta voi eravate morti per sempre a causa dei vostri peccati. 2Voi seguivate lʼandazzo di questo mondo ed eravate proprio come tutti gli altri, pieni di peccati e obbedienti a Satana, il principe del potere che è nellʼaria, che ora agisce nel cuore di quelli che si ribellano al Signore. 3Del resto, anche tutti noi eravamo tali e quali a loro, la nostra vita era la dimostrazione del male dentro di noi, e facevamo tutte quelle brutte cose che ci suggerivano le nostre passioni e i nostri cattivi pensieri. Quindi, per natura, meritavamo la stessa condanna di Dio, esattamente come tutti gli altri.
4Ma Dio, così ricco di misericordia, ci amava tanto che, 5benché fossimo spiritualmente condannati a morte per i nostri peccati, ci ha fatti vivere, resuscitando Cristo (ricordate che è soltanto per il suo dono immeritato che siamo stati salvati!). 6Con Cristo il Signore ci ha risuscitati e con lui ci ha fatto sedere nel cielo, per mostrare anche nei secoli futuri 7la straordinaria ricchezza della sua grazia, che si è manifestata in tutto ciò che ha fatto per noi per mezzo di Gesù Cristo. 8È per la sua grazia che siete stati salvati per mezzo della fede in Gesù Cristo. E ciò non viene da voi ma è dono di Dio! 9La salvezza non è la ricompensa delle nostre buone opere, affinché nessuno di noi se ne possa vantare. 10È Dio stesso che ci ha fatto così e ci ha dato nuova vita in Gesù Cristo, per farci compiere quelle buone opere che egli aveva preparato per noi fin da principio. Dio stesso ha cominciato il cambiamento in noi, rendendoci capaci di fare il bene.
11Non scordatevi mai che una volta eravate pagani, chiamati «senza Dio» e «non circoncisi» dai Giudei. (Comunque anche loro non erano puri, benché osservassero le cerimonie e i riti religiosi e si circoncidessero in segno di devozione). 12Ricordate che allora eravate senza Cristo, non appartenevate al popolo di Dio, ed eravate estranei ai patti della promessa. Perciò nel mondo eravate persone senza Dio e senza speranza.
Cristo ha gettato il ponte
13Ma ora appartenete a Gesù Cristo, ed anche se una volta eravate molto lontani da Dio, ora siete stati avvicinati a lui, per mezzo del sangue versato da Gesù Cristo. 14Perché Cristo stesso è la nostra via di pace. Egli ha stabilito la pace fra noi Giudei e voi pagani, e ha fatto di noi tutti un solo popolo, abbattendo la barriera che ci separava. 15Con la sua morte, egli ha messo fine alla discordia che cʼera fra noi, una frattura causata dalle leggi ebraiche che favorivano i Giudei ed escludevano i pagani, perché Cristo è morto per annullare tutto il sistema delle leggi ebraiche. Allora, egli ha fuso insieme i due gruppi che si contrastavano e li ha resi parte di se stesso; da questa fusione ha formato un uomo nuovo; così, finalmente, cʼè stata la pace. 16Come parte dello stesso corpo, le nostre discordie sono scomparse, perché entrambi siamo stati riconciliati con Dio; le ostilità finalmente sono state eliminate sulla croce. 17Ed egli ha portato questa buona notizia di pace, tanto a voi pagani, che eravate così lontani da lui, quanto a noi Giudei, che eravamo vicini. 18Ora tutti noi, sia Giudei che pagani, possiamo presentarci a Dio Padre uniti dallo stesso Spirito Santo, grazie a ciò che Gesù Cristo ha fatto per noi.
19Ora davanti a Dio voi non siete più stranieri né ospiti, ma fate parte del popolo e della famiglia di Dio, come ogni altro cristiano. 20Ora siete parte di quellʼedificio che ha come fondamenta gli apostoli e i profeti; un edificio del quale Gesù Cristo stesso è la pietra angolare, la più importante, 21sulla quale tutto lʼedificio, solidamente costruito, si va innalzando fino a diventare un tempio santo per il Signore. 22Ed anche voi, uniti a lui e a tutti gli altri, fate parte di questo edificio dove abita Dio per mezzo dello Spirito Santo.
Nytt liv i fellesskapet med Kristus
1Det var en tid da dere var åndelig døde2:1 Åndelig død er å være skilt fra Gud. på grunn av deres ulydighet og synder. 2Dere levde på samme vis som alle andre her i verden. Dere syndet og fulgte Satan, høvdingen over de onde åndene.2:2 På gresk: herskeren over luftens rike. Han er den åndemakt som nå hersker i dem som nekter å være lydige mot Gud. 3På den måten levde vi alle tidligere. Vi fulgte våre menneskelige impulser og lot begjæret i kroppen og våre egne tanker styre oss. Ja, på grunn av vår menneskelige natur var vi på vei til å bli rammet av Guds dom akkurat som alle andre.
4-5Men vår kjærlige Gud viste sin store medfølelse med oss. Til tross for at vi var åndelig døde på grunn av vår ulydighet, elsket han oss så høyt, at han gjorde oss levende med Kristus. Ja, det er bare på grunn av at Gud viste oss nåde at vi er frelst. 6Han har vakt oss opp fra de døde sammen med Kristus og har gitt oss plass i himmelen, etter som vi lever i fellesskap med Jesus Kristus. 7På grunn av dette fellesskapet vil Gud i all evighet vise oss sin uendelig store kjærlighet og godhet.
8Dere er altså frelst fordi Gud i sin godhet tilga dere på grunn av troen på Kristus. Frelsen er en gave fra Gud og har ikke noe å gjøre med dere selv. 9Den er ikke en belønning for gode gjerninger, og derfor kan heller ingen skryte over sin frelse. 10Det er Gud selv som har gjort oss til det vi er. Gjennom vårt fellesskap med Jesus Kristus har han forandret oss til nye personer, som er beredt til å gjøre gode gjerninger som Gud fra begynnelsen planla at vi som tilhører ham skulle være opptatt av.
Alle er ett i Kristus
11-12Husk derfor på hvilken håpløs situasjon dere befant dere i, før dere lærte Kristus å kjenne. Etter som dere tilhører folkeslag som ikke regnes som jøder, kalte jødene dere for ”dem som ikke er omskåret”. Jødene var stolte over sin seremoni med å omskjære alle gutter, selv om denne seremonien aldri kunne forvandle hjertene på noen. På den tiden tilhørte dere ikke Guds eget folk. Den pakten Gud hadde inngått med Israels folk, gjaldt ikke dere, og dere hadde ingen del i de løftene han hadde gitt. Nei, dere hadde ikke noe håp om frelse, og dere levde uten Gud her i verden. 13Men nå får dere, som en gang var langt borte fra Gud, tilhøre hans eget folk takket være fellesskapet med Jesus Kristus, han som ofret sitt blod for dere.
14Kristus har nemlig stiftet fred mellom jødene, og dere som ikke er jøder, ved å gjøre oss til ett folk. Gjennom det å dø for oss, rev han ned den muren av fiendskap som reiste seg mellom oss. 15-16Ja, han døde på korset for oss og tok straffen vår på seg. Ved dette ble Moseloven2:15-16 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. med alle sine bud og forskrifter ikke lenger veien til frelse. Hans mål var å stifte fred mellom jøder, og de som ikke er jøder, gjennom det å forene dem med seg selv og skape et nytt menneske, en ny kropp, som er menigheten. Når vi nå er lemmer på den samme kroppen, har fiendskapet mellom oss forsvunnet, etter som vi alle er forsonet med Gud og er vennene hans. 17Kristus kom med det glade budskapet om fred for dere som var langt borte fra Gud, og fred for oss som er jøder og kjente Gud. 18Nå kan vi alle, både jøder og de som ikke er jøder, komme fram for Gud, vår Far, ved hjelp av en og samme Ånd, på grunn av det som Kristus har gjort for oss.
19Altså er dere ikke lenger gjester og fremmede. Nei, dere får være Guds eget folk sammen med alle som tilhører Gud. Dere er medlemmer i Guds store familie.
20Sammen er vi, billedlig talt, et hus som er bygget på ett og samme fundament. Denne grunnvollen er undervisningen som Jesu2:20 Kalles også apostler. utsendinger har formidlet, og budskapet som profetene2:20 Dette viser sannsynligvis til de profeter som virket i menighetene. Se 3:5. De budskap som gamle tiders profeter bar fram finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. bar fram fra Gud. Huset blir holdt oppe2:20 På gresk: som har Jesus Kristus til hjørnestein. av Jesus Kristus selv. 21Det er Kristus som sammenføyer hele huset, slik at det reiser seg som et hellig tempel for Herren Gud. Mursteinene er alle vi som lever i fellesskap med Herren. 22Ja, gjennom det som Jesus gjorde, kan også dere bli en del av denne bygningen der Guds Ånd bor.
