Apocalipsis 12 – NVI & LB

Nueva Versión Internacional

Apocalipsis 12:1-17

La mujer y el dragón

1Apareció en el cielo una señal maravillosa: una mujer revestida del sol, con la luna debajo de sus pies y con una corona de doce estrellas en la cabeza. 2Estaba embarazada y gritaba por los dolores y angustias del parto. 3Y apareció en el cielo otra señal: un enorme dragón de color rojo encendido que tenía siete cabezas, diez cuernos y una diadema en cada cabeza. 4Con la cola arrastró la tercera parte de las estrellas del cielo y las arrojó sobre la tierra. Cuando la mujer estaba a punto de dar a luz, el dragón se plantó delante de ella para devorar a su hijo tan pronto como naciera. 5Ella dio a luz un hijo varón que «gobernará a todas las naciones con cetro de hierro».12:5 Sal 2:9. Pero su hijo fue arrebatado y llevado hasta Dios, que está en su trono. 6Y la mujer huyó al desierto, a un lugar que Dios le había preparado para que allí la sustentaran durante mil doscientos sesenta días.

7Se desató entonces una guerra en el cielo: Miguel y sus ángeles combatieron al dragón; este y sus ángeles, a su vez, les hicieron frente, 8pero no pudieron vencer y ya no hubo lugar para ellos en el cielo. 9Así fue expulsado el gran dragón, aquella serpiente antigua que se llama Diablo y Satanás que engaña al mundo entero. Junto con sus ángeles, fue arrojado a la tierra.

10Luego oí en el cielo un gran clamor:

«Han llegado ya la salvación y el poder y el reino de nuestro Dios;

ha llegado ya la autoridad de su Cristo.

Porque ha sido expulsado

el acusador de nuestros hermanos,

el que los acusaba día y noche delante de nuestro Dios.

11Ellos lo han vencido

por medio de la sangre del Cordero

y por el mensaje del cual dieron testimonio;

no valoraron tanto su vida

como para evitar la muerte.

12Por eso, ¡alégrense, cielos,

y ustedes que los habitan!

Pero ¡ay de la tierra y del mar!

El diablo, lleno de furor, ha descendido a ustedes,

porque sabe que le queda poco tiempo».

13Cuando el dragón se vio arrojado a la tierra, persiguió a la mujer que había dado a luz al varón. 14Pero a la mujer se le dieron las dos alas de la gran águila, para que volara al desierto, al lugar donde sería sustentada durante un tiempo y tiempos y medio tiempo, lejos de la vista de la serpiente. 15La serpiente, persiguiendo a la mujer, arrojó por sus fauces agua como un río para que la corriente la arrastrara. 16Pero la tierra ayudó a la mujer: abrió la boca y se tragó el río que el dragón había arrojado por sus fauces. 17Entonces el dragón se enfureció contra la mujer y se fue a hacer guerra contra el resto de sus descendientes, los cuales obedecen los mandamientos de Dios y se mantienen fieles al testimonio de Jesús.

En Levende Bok

Johannesʼ åpenbaring 12:1-17

Kvinnen og dragen

1Jeg fikk se et symbolsk drama i himmelen.

Jeg så en kvinne, som var svøpt inn i solen, hadde månen under sine føtter og en krans av tolv stjerner på hodet. 2Hun var gravid og skulle straks føde, for hun skrek mens veene begynte å komme.

3Videre så jeg en annen symbolsk handling i himmelen: En svær rød drake dukket opp. Den hadde sju hoder med ti horn og sju kroner på hodene. 4Halen på dragen dro med seg en tredjedel av stjernene og kastet dem ned på jorden. Han sto foran kvinnen som skulle føde, slik at han kunne sluke barnet i samme øyeblikk det var født. 5Kvinnen fødte en gutt som en gang skal herske over alle folk med uinnskrenket makt12:5 På gresk: Med et spir av jern. Se Salmenes bok 2:9.. Barnet ble rykket bort og ført opp til tronen hos Gud. 6Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der Gud hadde gjort i stand et sted for henne. Der vil hun bli tatt hånd om i 1 260 dager12:6 1 260 dager er det samme som 3½ år, hvilket er halvdelen av 7, det fullkomne tallet. Det kan altså ses som et symbolsk uttrykk for en begrenset tid. Samme symbol finnes i v.14..

7Så brøt en krig ut i himmelen. Mikael og de englene som var under hans kommando, gikk til krig mot dragen og englene hans. 8Dragen tapte slaget, og han og englene ble presset ut av himmelen. 9Han, den store dragen, den gamle slangen, som ble kalt djevelen eller Satan,12:9 ”Djevelen” er gresk, ”Satan” er hebraisk. Begge ordene betyr ”de som anklager deg”. og som bedrar hele verden, ble kastet ned på jorden sammen med alle englene sine.

10Jeg hørte en kraftig stemme som ropte i himmelen:

”Vår Gud har endelig frelst oss for evig!

Han har vist sin styrke og er begynt å regjere.

Kristus, kongen som han lovet oss, har fått all makt.

Anklageren, han som dag og natt anklaget våre troende søsken for vår Gud,

han har blitt kastet ned fra himmelen på jorden.

11De troende beseiret den som anklaget,

etter som Lammet døde og ofret sitt blod for å ta straffen for syndene.

Ja, de beseiret Anklageren fordi de troende til

og med var villige til å miste sitt liv for å spre budskapet om det som Lammet hadde gjort.

12Juble derfor, du himmel og alle dere himmelens innbyggere.

Ulykken vil ramme jorden og havet,

for djevelen har kommet ned til dere og hans sinne er uten kontroll,

etter som han vet at han bare har en kort tid igjen.”

13Da dragen merket at han hadde blitt kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten. 14Hun fikk vinger som på en stor ørn, slik at hun kunne fly ut i ørkenen, til det stedet der hun skulle bli tatt hånd om og bli beskyttet for dragen i tre og en halvt år12:14 På gresk: En tid, to tider og en halv tid. Se kommentar til 12:6..

15Dragen forsøkte å drukne kvinnen i voldsomme vannmengder som fosset ut av hans munn. 16Jorden åpnet sin munn og reddet kvinnen ved å absorbere vannmengdene som dragen sprutet ut. 17Da ble dragen rasende på kvinnen og startet en krig mot resten av barna hennes, mot alle de som er lydige mot Gud og sprer budskapet om Jesus. Dragen stilte seg på stranden ved havet.