O Remanescente de Israel
1Pergunto, pois: Acaso Deus rejeitou o seu povo? De maneira nenhuma! Eu mesmo sou israelita, descendente de Abraão, da tribo de Benjamim. 2Deus não rejeitou o seu povo, o qual de antemão conheceu. Ou vocês não sabem como Elias clamou a Deus contra Israel, conforme diz a Escritura? 3“Senhor, mataram os teus profetas e derrubaram os teus altares; sou o único que sobrou, e agora estão procurando matar-me.”11.3 1Rs 19.10,14 4E qual foi a resposta divina? “Reservei para mim sete mil homens que não dobraram os joelhos diante de Baal.”11.4 1Rs 19.18 5Assim, hoje também há um remanescente escolhido pela graça. 6E, se é pela graça, já não é mais pelas obras; se fosse, a graça já não seria graça.11.6 Alguns manuscritos dizem Mas, se é por obras, já não é mais a graça; se assim fosse, as obras já não seriam obras.
7Que dizer então? Israel não conseguiu aquilo que tanto buscava, mas os eleitos o obtiveram. Os demais foram endurecidos, 8como está escrito:
“Deus lhes deu um espírito de atordoamento,
olhos para não ver
e ouvidos para não ouvir,
até o dia de hoje”11.8 Dt 29.4; Is 29.10.
9E Davi diz:
“Que a mesa deles se transforme em laço e armadilha,
pedra de tropeço e retribuição para eles.
10Escureçam-se os seus olhos, para que não consigam ver,
e suas costas fiquem encurvadas para sempre”11.9,10 Sl 69.22,23.
Os Ramos Enxertados
11Novamente pergunto: Acaso tropeçaram para que ficassem caídos? De maneira nenhuma! Ao contrário, por causa da transgressão deles, veio salvação para os gentios, para provocar ciúme em Israel. 12Mas, se a transgressão deles significa riqueza para o mundo e o seu fracasso riqueza para os gentios, quanto mais significará a sua plenitude!
13Estou falando a vocês, gentios. Visto que sou apóstolo para os gentios, exalto o meu ministério, 14na esperança de que de alguma forma possa provocar ciúme em meu próprio povo e salvar alguns deles. 15Pois, se a rejeição deles é a reconciliação do mundo, o que será a sua aceitação, senão vida dentre os mortos? 16Se é santa a parte da massa que é oferecida como primeiros frutos, toda a massa também o é; se a raiz é santa, os ramos também o serão.
17Se alguns ramos foram cortados, e você, sendo oliveira brava, foi enxertado entre os outros e agora participa da seiva que vem da raiz da oliveira cultivada, 18não se glorie contra esses ramos. Se o fizer, saiba que não é você quem sustenta a raiz, mas a raiz a você. 19Então você dirá: “Os ramos foram cortados, para que eu fosse enxertado”. 20Está certo. Eles, porém, foram cortados devido à incredulidade, e você permanece pela fé. Não se orgulhe, mas tema. 21Pois, se Deus não poupou os ramos naturais, também não poupará você.
22Portanto, considere a bondade e a severidade de Deus: severidade para com aqueles que caíram, mas bondade para com você, desde que permaneça na bondade dele. De outra forma, você também será cortado. 23E quanto a eles, se não continuarem na incredulidade, serão enxertados, pois Deus é capaz de enxertá-los outra vez. 24Afinal de contas, se você foi cortado de uma oliveira brava por natureza e, de maneira antinatural, foi enxertado numa oliveira cultivada, quanto mais serão enxertados os ramos naturais em sua própria oliveira?
Todo o Israel Será Salvo
25Irmãos, não quero que ignorem este mistério, para que não se tornem presunçosos: Israel experimentou um endurecimento em parte, até que chegue a plenitude dos gentios. 26E assim todo o Israel será salvo, como está escrito:
“Virá de Sião o redentor
que desviará de Jacó a impiedade.
27E esta é11.27 Ou será a minha aliança com eles
quando eu remover os seus pecados”11.26,27 Is 59.20,21; 27.9; Jr 31.33,34.
28Quanto ao evangelho, eles são inimigos por causa de vocês; mas, quanto à eleição, são amados por causa dos patriarcas, 29pois os dons e o chamado de Deus são irrevogáveis. 30Assim como vocês, que antes eram desobedientes a Deus mas agora receberam misericórdia, graças à desobediência deles, 31assim também agora eles se tornaram desobedientes, a fim de que também recebam agora11.31 Alguns manuscritos não trazem agora. misericórdia, graças à misericórdia de Deus para com vocês. 32Pois Deus sujeitou todos à desobediência, para exercer misericórdia para com todos.
Hino de Louvor a Deus
33Ó profundidade da riqueza da sabedoria
e do conhecimento11.33 Ou da riqueza, da sabedoria e do conhecimento de Deus!
Quão insondáveis são os seus juízos
e inescrutáveis os seus caminhos!
34“Quem conheceu a mente do Senhor?
Ou quem foi seu conselheiro?”11.34 Is 40.13
35“Quem primeiro lhe deu,
para que ele o recompense?”11.35 Jó 41.11
36Pois dele, por ele e para ele são todas as coisas.
A ele seja a glória para sempre! Amém.
Har Gud forlatt Israels folk?
1Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene11:1 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme.
2Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften11:2 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa: 3”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”11:3 Se Første Kongebok 19:10,14. 4Hva svarte da Gud? Jo, han sa: ”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal11:4 Ba`al var en kanaaneisk fruktbarhetsgud. Se Andre Mosebok 34:13-15., og de har jeg bevart som mine.”11:4 Se Første Kongebok 19:18.
5På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja. 6Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort.
7Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville. 8Det står i Skriften:
”Gud gjorde personligheten deres avstumpet.
Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”11:8 Se Femte Mosebok 29:4 og Jesaja 29:10.
9Kong David skriver om dette:
”La festene deres blir en felle,
slik at de faller for fristelsene og blir straffet.
10La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se.
La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”11:10 Se Salmenes bok 69:23-24.
11Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene. 12Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.
Frelse for folk som ikke er jøder
13Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min. 14Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst. 15Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv! 16Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob11:16 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28., gjorde det. Det står i Skriften11:16 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud.11:16 Se Fjerde Mosebok 15:17-21. Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud.
17Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet. 18Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om.
19Nå tenker kanskje noen som så: ”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.” 20Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare! 21Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg.
22Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også. 23Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre. 24Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.
Gud viser nåde mot alle
25Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus. 26Senere skal hele Israels folk bli frelst.
Det står i Skriften11:26 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem11:26 I grunnteksten: Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion..
Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk11:26 I grunnteksten: Jakob. Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28..
27Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”11:27 Se Jesaja 59:20-21.
28Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud. 29Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake. 30Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere. 31Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde. 32Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle.
33Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?
34Som det står i Skriften:
”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker?
Hvem vet nok til å gi ham råd?
35Hvem kan gi noe til Gud,
slik at han blir tvunget til å betale tilbake?11:35 Se Jesaja 40:13 og Job 41:11.”
36Alt kommer jo fra Gud. Alt er skapt av ham og finnes til for å ære ham.
Æren er for evig hans. Ja, dette er sant!11:36 I grunnteksten: Amen!
