O Perigo da Negligência
1Por isso é preciso que prestemos maior atenção ao que temos ouvido, para que jamais nos desviemos. 2Porque, se a mensagem transmitida por anjos provou a sua firmeza e toda transgressão e desobediência recebeu a devida punição, 3como escaparemos, se negligenciarmos tão grande salvação? Essa salvação, primeiramente anunciada pelo Senhor, foi-nos confirmada pelos que a ouviram. 4Deus também deu testemunho dela por meio de sinais, maravilhas, diversos milagres e dons do Espírito Santo distribuídos de acordo com a sua vontade.
Jesus é Feito Semelhante a seus Irmãos
5Não foi a anjos que ele sujeitou o mundo que há de vir, a respeito do qual estamos falando, 6mas alguém em certo lugar testemunhou, dizendo:
“Que é o homem, para que com ele te importes?
E o filho do homem, para que com ele te preocupes?
7Tu o fizeste um2.7 Ou por um pouco menor do que os anjos
e o coroaste de glória e de honra;
8tudo sujeitaste debaixo dos seus pés”2.6-8 Sl 8.4-6.
Ao lhe sujeitar todas as coisas, nada deixou que não lhe estivesse sujeito. Agora, porém, ainda não vemos que todas as coisas lhe estejam sujeitas. 9Vemos, todavia, aquele que por um pouco foi feito menor do que os anjos, Jesus, coroado de honra e de glória por ter sofrido a morte, para que, pela graça de Deus, em favor de todos, experimentasse a morte.
10Ao levar muitos filhos à glória, convinha que Deus, por causa de quem e por meio de quem tudo existe, tornasse perfeito, mediante o sofrimento, o autor da salvação deles. 11Ora, tanto o que santifica quanto os que são santificados provêm de um só. Por isso Jesus não se envergonha de chamá-los irmãos. 12Ele diz:
“Proclamarei o teu nome a meus irmãos;
na assembleia te louvarei”2.12 Sl 22.22.
13E também:
“Nele porei a minha confiança”2.13 Is 8.17.
Novamente ele diz:
“Aqui estou eu com os filhos que Deus me deu”2.13 Is 8.18.
14Portanto, visto que os filhos são pessoas de carne e sangue, ele também participou dessa condição humana, para que, por sua morte, derrotasse aquele que tem o poder da morte, isto é, o Diabo, 15e libertasse aqueles que durante toda a vida estiveram escravizados pelo medo da morte. 16Pois é claro que não é a anjos que ele ajuda, mas aos descendentes de Abraão. 17Por essa razão era necessário que ele se tornasse semelhante a seus irmãos em todos os aspectos, para se tornar sumo sacerdote misericordioso e fiel com relação a Deus e fazer propiciação2.17 Ou desviar a ira de Deus dos pecados e removê-los pelos pecados do povo. 18Porque, tendo em vista o que ele mesmo sofreu quando tentado, ele é capaz de socorrer aqueles que também estão sendo tentados.
Advarsel mot å forlate budskapet om frelse
1Etter som vi nå vet hvilken makt Jesus har, må vi være nøye med å holde oss til budskapet vi har hørt og ikke gli bort fra det. 2Allerede den jødiske loven som Moses tok imot fra englene, gjaldt som et budskap fra Gud. Hver og en som syndet og brøt loven, fikk sin rettferdige straff. 3Hvordan skal da vi unngå å bli straffet dersom vi ikke bryr oss om den vidunderlige frelsen som Gud har tilbydd oss. Det var Herren Jesus selv som først underviste om denne frelsen. Senere har vi fått undervisningen bekreftet av dem som lyttet til ham. 4Dessuten har Gud selv bekreftet budskapet ved å gi de troende kraft til å utføre mange fantastiske mirakler og tegn. Gud har gitt oss forskjellige nådegaver ved sin Hellige Ånd, alt i tråd med Guds plan.
Jesus ble menneske
5Den kommende verden som vi snakker om, vil ikke bli styrt av engler. 6Dette er klart beskrevet i Skriften2:6 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. der det står et sted:
”Hva er da et menneske, at du tenker på det,
en menneskesønn, at du tar hånd om ham?
7Du lot mennesket stå lavere i rang enn englene for en kort tid,
men ga det kongelig herlighet og ære.
8Du satte mennesket til å herske over alt du hadde skapt,
du ga det makt over alle ting.”2:8 Se Salmenes bok 8:5-7. I det hebraiske språket kan ”lavere… for en tid” kan også tolkes som ”litt lavere”.
Da Gud satte mennesket til å herske over alle ting, mente han virkelig alle ting. Han gjorde ikke noe unntak. Ennå har vi ikke sett alt dette skje. 9Det vi til nå har sett, er at Menneskesønnen2:9 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Kristus, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., Jesus, som for en kort tid var lavere i rang enn englene, nå har fått kongelig herlighet og ære, fordi han var villig til å lide og dø. Ja, i sin uendelige godhet lot Gud ham dø for alle.
10Gud har skapt alt, og alt finnes til for å ære ham. Derfor ville han også gjøre mange mennesker til sine barn og gi dem del i herligheten. Gud lot Jesus lide og dø i vårt sted, for at Jesus skulle bli den fullkomne herskeren som kan frelse oss for evig.
11Jesus døde for at vi skulle bli satt fri fra skyld og bli verdige til å stå innfor Gud. Vi som har blitt satt fri, har nå den samme Far som Jesus. Derfor skammer ikke Jesus seg for å kalle oss søsken2:11 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet.. 12Det står i Skriften at han sier til Gud:
”Jeg skal fortelle om din storhet for mine søsken,
og lovsynge deg midt i menigheten.”2:12 Se Salmenes bok 22:23.
13På et annet stedet sier han:
”Jeg vil stole på ham”,
og:
”Her er jeg og de barna som Gud har gitt meg.”2:13 Se Jesaja 8:17-18.
14De barna det er snakk om, var mennesker av kjøtt og blod. Derfor måtte også Jesus bli et menneske av kjøtt og blod, slik at han kunne dø. Bare ved å dø i vårt sted, kunne han som var herre over døden, bryte djevelens makt. 15Gjennom dette satte Jesus alle fri som hele livet hadde vært slaver under dødens frykt.
16Det var ikke englene Jesus kom for å hjelpe. Nei, han kom for å hjelpe etterkommerne til Abraham. 17Derfor var han nødt til å bli lik oss på alle vis som sine søsken. På den måten kunne han få medfølelse med oss og trofast tjene som vår øversteprest for Gud. Ja, han ble vår øversteprest og forsonet oss med Gud gjennom å ta straffen for syndene våre på seg. 18Siden han nå selv har lidd og blitt fristet, kan han også hjelpe oss når vi blir fristet til å gjøre det som er galt.
