A Preocupação de Paulo com a Fidelidade dos Coríntios
1Espero que vocês suportem um pouco da minha insensatez. Sim, por favor, sejam pacientes comigo.11.1 Ou De fato, já estão suportando. 2O zelo que tenho por vocês é um zelo que vem de Deus. Eu os prometi a um único marido, Cristo, querendo apresentá-los a ele como uma virgem pura. 3O que receio, e quero evitar, é que assim como a serpente enganou Eva com astúcia, a mente de vocês seja corrompida e se desvie da sua sincera e pura devoção a Cristo. 4Pois, se alguém tem pregado a vocês um Jesus que não é aquele que pregamos, ou se vocês acolhem um espírito diferente do que acolheram ou um evangelho diferente do que aceitaram, vocês o toleram com facilidade. 5Todavia, não me julgo nem um pouco inferior a esses “superapóstolos”. 6Eu posso não ser um orador eloquente; contudo tenho conhecimento. De fato, já manifestamos isso a vocês em todo tipo de situação.
7Será que cometi algum pecado ao humilhar-me a fim de elevá-los, pregando a vocês gratuitamente o evangelho de Deus? 8Despojei outras igrejas, recebendo delas sustento, a fim de servi-los. 9Quando estive entre vocês e passei por alguma necessidade, não fui um peso para ninguém; pois os irmãos, quando vieram da Macedônia, supriram aquilo de que eu necessitava. Fiz tudo para não ser pesado a vocês e continuarei a agir assim. 10Tão certo como a verdade de Cristo está em mim, ninguém na região da Acaia poderá privar-me deste orgulho. 11Por quê? Por que não amo vocês? Deus sabe que os amo! 12E continuarei fazendo o que faço, a fim de não dar oportunidade àqueles que desejam encontrar ocasião de serem considerados iguais a nós nas coisas de que se orgulham.
13Pois tais homens são falsos apóstolos, obreiros enganosos, fingindo-se apóstolos de Cristo. 14Isso não é de admirar, pois o próprio Satanás se disfarça de anjo de luz. 15Portanto, não é surpresa que os seus servos finjam ser servos da justiça. O fim deles será o que as suas ações merecem.
Paulo Orgulha-se dos seus Sofrimentos
16Faço questão de repetir: Ninguém me considere insensato. Mas, se vocês assim me consideram, recebam-me como receberiam um insensato, a fim de que eu me orgulhe um pouco. 17Ao ostentar esse orgulho, não estou falando segundo o Senhor, mas como insensato. 18Visto que muitos estão se vangloriando de modo bem humano11.18 Grego: segundo a carne., eu também me orgulharei. 19Vocês, por serem tão sábios, suportam de boa vontade os insensatos! 20De fato, vocês suportam até quem os escraviza ou os explora, ou quem se exalta ou lhes fere a face. 21Para minha vergonha, admito que fomos fracos demais para isso!
Naquilo em que todos os outros se atrevem a gloriar-se—falo como insensato—eu também me atrevo. 22São eles hebreus? Eu também. São israelitas? Eu também. São descendentes de Abraão? Eu também. 23São eles servos de Cristo?—estou fora de mim para falar desta forma—eu ainda mais: trabalhei muito mais, fui encarcerado mais vezes, fui açoitado mais severamente e exposto à morte repetidas vezes. 24Cinco vezes recebi dos judeus trinta e nove açoites. 25Três vezes fui golpeado com varas, uma vez apedrejado, três vezes sofri naufrágio, passei uma noite e um dia exposto à fúria do mar. 26Estive continuamente viajando de uma parte a outra, enfrentei perigos nos rios, perigos de assaltantes, perigos dos meus compatriotas, perigos dos gentios11.26 Isto é, os que não são judeus.; perigos na cidade, perigos no deserto, perigos no mar e perigos dos falsos irmãos. 27Trabalhei arduamente; muitas vezes fiquei sem dormir, passei fome e sede, e muitas vezes fiquei em jejum; suportei frio e nudez. 28Além disso, enfrento diariamente uma pressão interior, a saber, a minha preocupação com todas as igrejas. 29Quem está fraco, que eu não me sinta fraco? Quem não se escandaliza, que eu não me queime por dentro?
30Se devo orgulhar-me, que seja nas coisas que mostram a minha fraqueza. 31O Deus e Pai do Senhor Jesus, que é bendito para sempre, sabe que não estou mentindo. 32Em Damasco, o governador nomeado pelo rei Aretas mandou que se vigiasse a cidade para me prender. 33Mas de uma janela na muralha fui baixado numa cesta e escapei das mãos dele.
Paulus og de falske utsendingene
1Jeg håper dere holder ut med at jeg snakker som en gal litt til. Ja, det gjør dere sikkert!
2Det var jeg som var vitne til at dere billedlig talt ble trolovet med Jesus Kristus. På oppdrag av Gud våker jeg nå lik en sjalu mann over dere, slik at jeg en dag kan gi dere til Kristus som en brud som har vært trofast mot ham hele tiden. 3Jeg er redd for at dere skal bli forført og overtalt til å forlate den ekte trofastheten mot Kristus, akkurat som Eva ble lurt av slangens evne til å overtale.11:3 Se Første Mosebok 3:1-13. 4Når det dukker opp en annen og forteller dere noe nytt om Jesus, i tillegg til det jeg har fortalt dere, aksepterer dere dette uten å blunke. Og når noen vil lokke dere til å ta imot en annen Ånd enn den dere en gang fikk, eller kommer med et nytt budskap om frelse, da er dere straks med på notene. 5Jeg sier meg ikke på noen måte underlegen for disse oppskrytte utsendingene som opptrer med sine falske budskap. 6Jeg er kanskje ikke trent i talekunst som de er, men jeg kjenner personlig til innholdet i det jeg har å si. Dette har jeg allerede bevist for dere, gang på gang, og på mange ulike måter.
7Dere ville kanskje ha vurdert meg høyere dersom jeg hadde krevd betaling av dere, på samme måten som disse utsendingene gjør? Nå respekterte jeg i stedet dere og fortalte dere Guds glade budskap uten lønn. 8Jeg belastet andre menigheter og lot dem underholde meg, for at jeg ville hjelpe dere. 9Da jeg var hos dere og ikke hadde noe å leve av, ba jeg ikke om at dere skulle forsørge meg. I stedet kom noen troende menn fra Makedonia og ga meg det jeg trengte. Nei, jeg har aldri krevd dere for betaling, og kommer heller aldri til å gjøre det. 10Den stoltheten skal ingen i hele provinsen Akaia11:10 Korint lå i Akaia, en romersk provins i nåværende Hellas. ta fra meg, det lover jeg for Kristus, han som lever i meg. 11Hvorfor nekter jeg å ta imot betaling? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud at jeg gjør. 12Saken er at jeg ikke vil at disse falske utseningene skal få anledning til å skryte av at de er like dyktige som jeg. 13Gud har aldri sendt disse mennene. De er bedragere, som har lurt dere til å tro at de er disipler av Kristus. 14Det er ikke noe å bli forbauset over. Satan selv klær seg jo ut som en lysets engel. 15Derfor er det ikke unaturlig om tjenerne hans også later som om de gjør Guds vilje. En dag vil de få den straffen som deres onde gjerninger fortjener.
Prøvelsene for en utsending
16Jeg ber dere på nytt å ikke tro at jeg helt har mistet forstanden. Dersom dere tar meg for en gal mann, så hør likevel etter, slik at jeg får skryte på samme måten som de falske utsendingene gjør. 17Å skryte er slett ikke noe Herren Jesus har bedt meg om å gjøre. Nei, det er rene galskapen. 18Men etter som disse falske utsendingene skryter over hvem de er og hva de gjør, så må også jeg ta meg den friheten. 19Til tross for at dere sier at dere skal være så kloke, så hører dere jo mer enn gjerne på galskapen deres. 20Dere aksepterer at de gjør dere til sine slaver, at de spiser dere ut av huset, at de tar autoritet over dere, kuer og krenker dere. 21Ja, jeg skammer meg over å måtte innrømme at jeg ikke har vært like kraftfull som dem. Når det gjelder å skryte over hvem de er, og hva de gjør, da har jeg like mye å komme med som disse falske utsendingene. Tilgi om jeg nå igjen ordlegger meg som en gal manns tale.
22De skryter over hvem de er, og sier: De er jøder, det er jeg også. De hører til Israels folk, det gjør jeg også. De er etterkommere av Abraham, det er jeg også. 23De skryter over alt de gjør for Kristus, nå snakker jeg som om jeg fullstendig har mistet forstanden, men jeg har gjort mer for Kristus enn de fleste. Jeg har arbeidet hardere enn andre, sittet i fengsel oftere enn andre, blitt slått utallige ganger og har ofte vært nær ved å dø. 24Fem ganger har jeg fått 39 piskeslag av jødene.11:24 I følge den jødiske loven var strengeste straff 40 slag. De stanset ved 39 for å være på den sikre siden. Se Femte Mosebok 25:2-3. 25Tre ganger har jeg blitt slått av romerne med pisk. En gang har jeg blitt steinet. Tre ganger har jeg lidd forlis på havet. Ett helt døgn har jeg drevet omkring på åpent hav. 26Jeg har ofte vært ute på reiser der jeg har møtt farer på elver og blitt utsatt for ransmenn. Jeg har blitt forfulgt både av mitt eget folk og av andre folk. Jeg har vært utsatt for farer i ulike byer, i ørkenstrøk, på havet og blant falske utsendinger.11:26 De fleste av disse tingene som skjer, finnes skrevet ned i Apostlenes gjerninger, historien om de første troende 13–27. 27Jeg har arbeidet og slitt og ofte våket hele natten. Jeg har vært sulten og tørst og har måtte lide nød. Jeg har frosset og gått omkring i utslitte klær.
28På toppen av alt dette har jeg hver dag hatt bekymringer for hvordan det skal gå for alle menighetene. 29Dersom noen har en svak tro, da blir jeg minnet om hvor svak og avhengig jeg selv er av Gud. Og dersom noen forlater troen på Jesus, da blir jeg plaget som av ild.
30Ja, om jeg nå må skryte, da vil jeg skryte av alt det som skjer og som viser min egen svakhet. 31Gud selv, han som er Far til vår Herre Jesus og som skal bli hyllet i evighet, han kan vitne om at jeg ikke har løyet om noe. 32Her er et siste eksempel på det jeg har fått være med om: Da jeg var i Damaskus, lot kong Aretas landshøvdingen sette ut vakter ved byportene for å arrestere meg. 33Men de troende firte meg ned i en korg fra en åpning i bymuren, slik at jeg ble reddet bort fra landshøvdingen.
