Salutări
1Pavel, rob al lui Cristos Isus, chemat să fie apostol, pus deoparte pentru Evanghelia1 Termenul Evanghelie înseamnă: Vestea Bună [peste tot în carte]. lui Dumnezeu, 2pe care El o promisese mai dinainte prin profeții Săi în Sfintele Scripturi 3și care este despre Fiul Său – născut din sămânța lui David, în ce privește trupul, 4desemnat Fiul lui Dumnezeu în putere4 Sau: desemnat Fiul‑lui‑Dumnezeu‑în putere., în ce privește Duhul4 Sau: duhul, cu referire la caracterul lui Isus Cristos. sfințeniei, prin învierea dintre cei morți – adică despre Isus Cristos, Domnul nostru, 5prin Care noi am primit harul și apostolatul, ca să proclamăm ascultarea credinței, de dragul Numelui Său, între toate neamurile,5 Lit.: apostolatul, spre ascultarea credinței între toate neamurile, de dragul Numelui Său. 6printre care sunteți și voi, cei chemați să fiți ai lui Isus Cristos. 7Deci, tuturor celor care sunt preaiubiți ai lui Dumnezeu în Roma, chemați să fie sfinți: har și pace de la Dumnezeu, Tatăl nostru, și de la Domnul Isus Cristos!
Dorința lui Pavel de a vizita Roma
8Mai întâi, Îi mulțumesc Dumnezeului meu, prin Isus Cristos, pentru voi toți, întrucât credința voastră este vestită în întreaga lume. 9Căci martor îmi este Dumnezeu, Căruia Îi slujesc în duhul meu, în Evanghelia Fiului Său, că îmi aduc aminte neîncetat de voi, 10cerând întotdeauna în rugăciunile mele ca, prin voia lui Dumnezeu, să reușesc poate acum să vin în sfârșit la voi. 11Căci tânjesc să vă văd, ca să vă fac parte de vreun dar duhovnicesc spre întărirea voastră, 12cu alte cuvinte, să ne încurajăm împreună, în mijlocul vostru, unul prin credința celuilalt, atât a voastră cât și a mea. 13Nu vreau să nu știți, fraților, că de multe ori mi‑am propus să vin la voi, ca să am și printre voi vreun rod, tot așa cum am și printre celelalte neamuri, dar până acum am fost împiedicat. 14Eu sunt dator atât grecilor, cât și barbarilor14 Cu referire la popoarele străine, care nu vorbeau limba greacă, între greci și barbari existând o diferență nu numai de natură etnică, ci și culturală., atât celor înțelepți, cât și celor neștiutori, 15astfel că, în ce mă privește, sunt dornic să vă predic Evanghelia și vouă, celor din Roma.
Puterea Evangheliei
16Căci mie nu mi‑e rușine de Evanghelie, fiindcă ea este puterea lui Dumnezeu pentru mântuirea fiecăruia care crede, – întâi a iudeului, apoi a grecului –, 17deoarece în ea este descoperită dreptatea lui Dumnezeu, din credință spre credință17 Sau: prin credință pentru credință; sau: prin credință spre credință., așa cum este scris: „Însă cel drept prin credință va trăi.“17 Sau: Însă cel drept va trăi prin credință. Vezi Hab. 2:4.
Mânia lui Dumnezeu împotriva nedreptății
18Căci mânia lui Dumnezeu se descoperă din cer împotriva oricărei neevlavii și împotriva oricărei nedreptăți a oamenilor, care înăbușă adevărul în nedreptate. 19Fiindcă ce se poate cunoaște despre Dumnezeu este vădit în ei, căci Dumnezeu le‑a arătat. 20De la crearea lumii, însușirile Lui nevăzute – puterea Lui veșnică și dumnezeirea Lui – au fost clar arătate, fiind înțelese din ceea ce a fost creat, pentru ca ei să fie fără vreo apărare, 21fiindcă, deși L‑au cunoscut21 Aluzie la cunoașterea lui Dumnezeu prin intermediul creației Sale. pe Dumnezeu, ei nu L‑au slăvit ca Dumnezeu, nici nu I‑au mulțumit, ci au devenit nefolositori în gândurile lor21 Sau: ci s‑au prostit în gândurile lor. și inima lor fără pricepere s‑a întunecat. 22Pretinzând că sunt înțelepți, au înnebunit 23și au schimbat slava Dumnezeului nemuritor într‑o imagine făcută după chipul omului muritor, a păsărilor, a patrupedelor și a târâtoarelor23 Gr.: herpeton (echivalentul termenului ebraic remes) face referire la toate celelalte animale mai mărunte, distincte de vite și de animalele sălbatice mari, care se târăsc sau care mișună. De asemenea, termenul poate include și insectele (vezi Gen. 1:24 și nota)..
24De aceea, Dumnezeu i‑a dat pradă poftelor inimilor lor, spre necurăție, necinstindu‑și astfel trupurile între ei. 25Ei au schimbat adevărul lui Dumnezeu într‑o minciună și s‑au închinat și au slujit creației în locul Creatorului, Care este binecuvântat în veci. Amin!
26Din cauza aceasta, Dumnezeu i‑a dat pradă patimilor rușinoase, căci femeile lor au schimbat întrebuințarea lor firească într‑una care este împotriva firii. 27Tot astfel și bărbații au părăsit întrebuințarea firească a femeii și s‑au aprins în pofta lor unii pentru alții, bărbați cu bărbați înfăptuind lucruri scârboase și primind astfel în ei înșiși răsplata pe care o meritau pentru rătăcirea lor.
28Și fiindcă n‑au găsit potrivit să‑L păstreze pe Dumnezeu în cunoașterea lor, Dumnezeu i‑a dat pradă minții lor corupte, ca să facă lucruri ce nu se cuvin. 29Sunt plini de orice fel de nedreptate, de răutate, de lăcomie, de ticăloșie, plini de invidie, de ucidere, de ceartă, de viclenie, sunt dușmănoși, șoptitori, 30bârfitori, Îl urăsc pe Dumnezeu, sunt obraznici, aroganți, lăudăroși, născocitori de rele, neascultători de părinți, 31fără pricepere, nu‑și țin promisiunile, sunt fără afecțiune, nemiloși. 32Și, deși cunosc hotărârea dreaptă a lui Dumnezeu, potrivit căreia cei ce fac astfel de lucruri sunt vrednici de moarte, ei nu numai că le fac, ci îi și aprobă pe cei ce le fac.
Hilsen
1-2Hilsen fra Paulus, som er Jesu Kristi1:1-2 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”. tjener. Jeg er valgt ut av Gud for å være hans utsending1:1-2 Kalles også apostel. og spre det glade budskapet som han for lenge siden lovet oss ved profetene sine i den Hellige Skriften1:1-2 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Profetenes bok er en av delene i Skriften.. 3-4Dette er det glade budskapet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Han kom til verden som et menneske og ble født inn i slekten til kong David. Jesus Kristus var ikke bare menneske. Samtidig var han Guds sønn, noe som Gud på en mektig måte ga bevis på ved å la sin Hellige Ånd reise ham opp fra de døde.
5Jesus Kristus har gitt meg den forretten å få være hans utsending og fortelle alle folk om det han har gjort, slik at de kan begynne å tro og lyde ham. Gjennom dette livet kan alle gi Gud ære. 6Blant dem som har fått innbydelsen for å høre Jesus Kristus til, er også dere.
7Til alle dere som bor i Roma, som er elsket av Gud og har takket ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.
Jeg ber om at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
Paulus lengter etter menigheten
8Først av alt vil jeg si at jeg takker Gud for dere alle på grunn av det Jesus Kristus har gjort. Jeg takker Gud, etter som de over alt snakker om den troen dere har. 9Gud selv vet at jeg stadig ber for dere. Det er ham jeg tjener av hele hjertet mens jeg sprer det glade budskapet om Guds sønn. 10En ting jeg alltid ber om, er at jeg en dag må få muligheten til å reise til dere, om Gud vil. 11Jeg lengter etter å treffe dere og dele alt godt med dere som Gud ved sin Ånd vil gi oss, slik at dere blir styrket i troen. 12Eller rettere sagt: Slik at jeg kan oppmuntre dere, og dere meg, gjennom den tro vi har felles.
13Jeg vil at dere skal vite, kjære søsken1:13 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet., at jeg flere ganger har tenkt å komme til dere, for at troen skal få det samme gode resultat hos dere, som den har fått hos andre folk. Alltid er det blitt noe som hindret meg i å komme. 14Det inngår i oppdraget mitt å nå ut til folk, både i vår kultur og i andre kulturer1:14 På gresk: til både greker og barbarer. Barbarene var et folkeslag som ikke tilhørte den gresk-romerske kulturen. De ble ansett for å være usiviliserte og ulærde., både til dem som er velutdannet og til vanlig enkle mennesker. 15Derfor vil jeg gjerne komme til dere i Roma, slik at jeg kan spre det glade budskapet også der.
Kraften i det glade budskapet
16Jeg skammer meg ikke for det glade budskapet om Jesus. Det handler om Guds kraft til å frelse hver og en som tror. Jødene var de første som fikk høre budskapet, men det gjelder for alle folk. 17Det glade budskapet gjør klart at vi gjennom helhjertet å tro på Jesus, kan bli skyldfri innfor Gud. Det står i Skriften1:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Den som tror, blir skyldfri innfor Gud og får leve.”1:17 Se Habakkuk 2:4.
Gud hater synden
18Gud viser fra himmelen sitt sinne mot alle mennesker som lever i synd og ondskap, og som hindrer andre fra å kjenne til sannheten om ham. 19De blir straffet fordi de ikke vil lyde Gud til tross for at de allerede kjenner til det vi kan vite om ham. Gud har vist hvem han er. 20Helt siden verden ble skapt har menneskene kunne se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud!
21Til tross for at menneskene kjente Gud, nektet de å tilbe ham som Gud og takke ham. I stedet henga de seg til egne fantasier om tilværelsen. Deres forvirrede sinn ble fylt av et åndelig mørke. 22De påsto seg å være kloke, men endte i stedet i den komplette dårskap. 23I stedet for å tilbe Gud, han som har all makt og aldri kan dø, tilba de avguder, bilder av vanlige dødelige mennesker og alle slags dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.
24Gud lot folkene følge sine egne begjær. De utførte motbydelige og skammelige seksuelle handlinger med hverandre. 25I stedet for å tro på Gud, han som er sannheten, valgte de å tro på løgn og bedrag. De tilba og tjente det skapte i stedet for Skaperen. Han er den som skal bli hyllet for evig. Ja, dette er sant!1:25 I grunnteksten: Amen!
26Etter som de trodde på løgn og bedrag, lot Gud dem hengi seg til homoseksuelle aktiviteter. Til og med kvinnene byttet ut sin naturlige seksualitet og tilfredsstilte sine behov med hverandre. 27Mennene sluttet å ha naturlige seksuelle forhold til kvinner og begynte å bli tent av begjær til hverandre, slik at de utførte skammelige handlinger med andre menn. På denne måten ble de selv årsaken til den rettferdige straffen de fikk for sin ondskap. 28Ja, etter som de ikke brydde seg om å kjenne Gud, lot Gud dem få følge sine egne onde tanker, slik at de gjorde det de ikke skulle ha gjort. 29Menneskene ble fylt av all slags ondskap, umoral, egoisme, hat, misunnelse, mordlyst, aggresjon, svik og ond vilje. 30Ja, de sladrer og lyver om andre. De håner Gud. De er storsnutet, arrogante og skrytende. De finner stadig nye måter til å gjøre det som er ondt, de er ulydige mot foreldrene sine. 31De tenker aldri på andre, men bryter stadig løftene sine, etter som de mangler både kjærlighet og medfølelse. 32De vet at Gud en dag skal straffe dem med døden for det de gjør, men likevel fortsetter de. Ikke nok med det: De roser også andre som lever på dette viset.
