Necredința fraților lui Isus
1După aceea, Isus a călătorit prin Galileea. Nu voia să călătorească prin Iudeea, pentru că iudeii căutau să‑L omoare. 2Sărbătoarea iudeilor, cea a Corturilor2 Vezi Lev. 23:33-43; Deut. 16:13-15; Zah. 14:16-19., era aproape.
3Prin urmare, frații Lui I‑au zis:
– Pleacă de aici și du‑Te în Iudeea, ca să vadă și ucenicii Tăi lucrările pe care le faci! 4Căci nimeni nu face ceva pe ascuns când caută să devină cunoscut. Dacă faci aceste lucruri, arată‑Te lumii!
5Căci nici chiar frații Lui nu credeau în El.
6Atunci Isus le‑a zis:
– Vremea Mea n‑a sosit încă, dar pentru voi vremea este întotdeauna potrivită! 7Pe voi lumea nu vă poate urî, dar pe Mine Mă urăște, pentru că Eu mărturisesc despre ea că lucrările ei sunt rele. 8Suiți‑vă voi la sărbătoare. Eu încă nu Mă sui la sărbătoarea aceasta, pentru că nu Mi s‑a împlinit încă vremea. 9Și zicând aceste lucruri, a rămas în Galileea.
Isus la Sărbătoarea Corturilor
10Însă, după ce frații Lui s‑au suit la sărbătoare, S‑a suit și El, dar nu pe față, ci mai pe ascuns. 11La sărbătoare, iudeii Îl căutau și se întrebau: „Unde este Acela?“ 12Era multă rumoare12 Termenul grecesc poate fi tradus și cu murmur, cârteală, nemulțumire, dispută. în mulțime cu privire la El. Unii ziceau: „Este un Om bun!“ Alții ziceau: „Nu, ci duce în rătăcire mulțimea!“ 13Totuși, de frica iudeilor, nimeni nu vorbea deschis despre El.
14Când sărbătoarea era deja la jumătate, Isus S‑a suit la Templu și a început să dea învățătură.
15Iudeii erau uimiți și se întrebau:
– Cum de știe Acesta atâta învățătură fără să fi învățat?!
16Atunci Isus le‑a răspuns și a zis:
– Învățătura Mea nu este a Mea, ci a Celui Ce M‑a trimis. 17Dacă vrea cineva să facă voia Lui, va cunoaște dacă învățătura este de la Dumnezeu sau dacă Eu vorbesc de la Mine. 18Cel ce vorbește de la el caută slava lui însuși. Dar cel ce caută slava celui ce l‑a trimis, acela este adevărat și în el nu este nedreptate. 19Oare nu v‑a dat Moise Legea? Și totuși niciunul dintre voi nu respectă19 Lit.: nu face. Legea! De ce căutați să Mă omorâți?
20Mulțimea a răspuns:
– Ai demon! Cine caută să Te omoare?!
21Isus a răspuns și le‑a zis:
– O lucrare am făcut și toți sunteți uimiți. 22Totuși, Moise v‑a dat circumcizia – nu că ea este de la Moise, ci de la patriarhi22 Lit.: de la tații. – și voi îl circumcideți pe om în ziua de Sabat. 23Dacă un om primește circumcizia în ziua de Sabat, ca să nu fie încălcată Legea lui Moise, atunci de ce sunteți furioși pe Mine pentru că am făcut sănătos un om întreg în ziua de Sabat? 24Nu judecați după înfățișare, ci judecați cu o judecată dreaptă!
Oamenii se întreabă dacă Isus este Cristosul
25Unii dintre ierusalimiți ziceau:
– Nu este Acesta Cel pe Care caută ei să‑L omoare? 26Și iată că vorbește deschis, iar ei nu‑I zic nimic! Nu cumva conducătorii au ajuns să cunoască într-adevăr că El este Cristosul? 27Totuși, noi știm de unde este Omul Acesta. Însă când va veni Cristosul nimeni nu va ști de unde este.27 Scrierile rabinice din sec. I d.Cr. arată că printre iudei nu exista o părere unanimă cu privire la originea lui Mesia; vezi 7:27 și 7:41-42.
28Atunci Isus, în timp ce dădea învățătură în Templu, a strigat și a zis:
– Mă cunoașteți și știți de unde sunt?28 Sau: Mă cunoașteți și știți de unde sunt! N‑am venit de la Mine Însumi, ci Cel Ce M‑a trimis este adevărat, iar voi nu‑L cunoașteți! 29Eu Îl cunosc, pentru că Eu sunt de la El și El M‑a trimis.
30Ei încercau să‑L aresteze, dar nimeni n‑a pus mâna pe El, căci încă nu‑I sosise ceasul.
31Însă mulți din mulțime au crezut în El și ziceau:
– Când va veni Cristosul, va face El mai multe semne decât a făcut Acesta?
32Fariseii au auzit mulțimea murmurând aceste lucruri despre El și, ca urmare, conducătorii preoților și fariseii au trimis niște gărzi să‑L aresteze.
33Atunci Isus a zis:
– Mai sunt cu voi încă puțină vreme, iar apoi plec la Cel Ce M‑a trimis. 34Mă veți căuta, dar nu Mă veți găsi, iar unde voi fi Eu, voi nu puteți veni.
35Iudeii se întrebau unii pe alții:
– Unde urmează să Se ducă Acesta, astfel încât noi să nu‑L găsim?! Doar nu urmează să Se ducă la cei împrăștiați printre greci și să‑i învețe pe greci?! 36Ce înseamnă cuvintele acestea pe care le‑a zis: „Mă veți căuta, dar nu Mă veți găsi, iar unde voi fi Eu, voi nu puteți veni.“?
Isus, Apa vieții
37În ultima zi a sărbătorii, ziua cea mare, Isus S‑a ridicat și a strigat, zicând: „Dacă însetează cineva, să vină la Mine și să bea! 38Cel ce crede în Mine, din inima lui vor curge râuri de apă vie, așa cum zice Scriptura!37-38 Sau: „Dacă însetează cineva, să vină la Mine! Și să bea 38 cel ce crede în Mine! Așa cum zice Scriptura: «Din inima lui vor curge râuri de apă vie»“. Textul biblic la care Isus face referire este dificil de determinat. Vezi Is. 44:3; 55:1; 58:11; Zah. 14:8; Eze. 47:1-12.“ 39Spunea aceasta despre Duhul pe Care urmau să‑L primească cei ce cred în El. Căci Duhul nu fusese încă dat, pentru că Isus nu fusese încă proslăvit.
40Când au auzit aceste cuvinte, unii din mulțime ziceau: „Acesta este într-adevăr Profetul!“40 Vezi Deut. 18:15, 18. 41Alții ziceau: „Acesta este Cristosul!“, iar alții ziceau: „Nu, căci Cristosul nu vine din Galileea, nu‑i așa?! 42Nu spune Scriptura că din sămânța lui David42 Vezi Ps. 89:4. vine Cristosul, și din Betleem42 Vezi Mica 5:2., satul de unde era David?“ 43Și s‑a făcut astfel dezbinare în mulțime din cauza Lui. 44Unii dintre ei voiau să‑L aresteze, însă nimeni n‑a pus mâna pe El.
Necredința conducătorilor religioși
45Gărzile s‑au întors la conducătorii preoților și la farisei, iar aceștia le‑au întrebat:
– De ce nu L‑ați adus?
46Gărzile au răspuns:
– Niciodată n‑a vorbit vreun om astfel!
47Atunci fariseii le‑au răspuns:
– Nu cumva ați fost duși și voi în rătăcire?! 48A crezut în El vreunul dintre conducători sau dintre farisei?! 49Însă mulțimea aceasta care nu cunoaște Legea este blestemată!
50Nicodim, cel care venise la Isus mai înainte și care era unul dintre ei, le‑a zis:
51– Oare judecă Legea noastră un om înainte să‑l asculte și să știe ce face?
52Ei au răspuns și i‑au zis:
– Nu cumva ești și tu din Galileea? Cercetează și vei vedea că din Galileea nu se ridică vreun profet52 Un mss conține: Profetul (vezi Deut. 18:15). Fie varianta atestată de acest mss este cea originală, fie conducătorii religioși au fost atât de furioși încât au greșit în afirmația lor, deoarece profetul Iona era din Galileea, din Gat‑Hefer (vezi 2 Regi 14:25).!
53Apoi fiecare s‑a dus acasă.
Jesus blir hånet av brødrene sine
1Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham. 2Snart var det tid for løvhyttefesten7:2 Løvhyttefesten var en åtte dager lang fest som ble feiret på høsten. Det var dels en takkefest knyttet avlingene, dels en minnefest om at Gud hadde bevart Israels folk under vandringen fra Egypt. Se Tredje Mosebok 23:34-43.. 3Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden.
De sa: ”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør. 4Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”
5For heller ikke brødrene hans trodde på ham. 6Jesus svarte: ”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst. 7Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap. 8Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.” 9Så ble han alene tilbake i Galilea.
Jesus underviser i templet
10Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk. 11De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han. 12Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa: ”Han er et godt menneske”, mens andre sa: ”Nei, han bedrar folket.” 13Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.
14Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp til templet og begynte å undervise. 15De religiøse lederne ble forskrekket da de hørte visdommen hans. De sa: ”Hvordan kan han vite så mye til tross for at han aldri har vært elev hos noen av våre religiøse lærere?”
16Da svarte Jesus: ”Det jeg lærer bort, er ikke mine egne tanker, men Guds, etter som det er han som har sendt meg. 17Dersom noen virkelig vil gjøre Guds vilje, vil han forstå om læren min er fra Gud eller om det bare er mine egne tanker. 18Den som framfører sine egne tanker, vil ha æren selv, men den som gir æren til den som har sendt ham, er en troverdig person som taler sannhet. 19Dere har fått Moseloven7:19 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. Hvorfor følger dere ikke da loven? Dere vil jo drepe meg!”
20Folket svarte: ”Du er besatt av en ond Ånd! Det er vel ingen som vil drepe deg.”
21-23Jesus svarte: ”Jeg gjorde noe som virkelig forskrekket dere, da jeg helbredet en mann på hviledagen7:21-23 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.. Arbeider dere ikke selv hver gang dere lyder Moseloven i punktet om omskjærelsen? Ut fra det avsnittet omskjærer dere guttene på hviledagen. Moses, eller rettere sagt forfedrene deres, bestemte at omskjærelsen skal bli gjort på den åttende dagen etter fødselen. Dette gjelder også om den åttende dagen faller på en hviledag. Dersom det nå er tillatt å omskjære noen på hviledagen, hvorfor skal da jeg bli dømt for at jeg helbredet noen på hviledagen? 24Dere skal ikke dømme etter hvordan saker og ting ser ut på overflaten, men fell en rettferdig dom ut fra en dypere innsikt i saken.”
Ulike meninger om hvem Jesus er
25Noen blant dem som bodde i Jerusalem, sa til hverandre: ”Er det ikke denne mannen som våre ledere vil drepe? 26Her står han helt åpent fram og underviser, og ingen sier noe til ham. Har kanskje medlemmene i Det jødiske rådet7:26 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. blitt overbevist om at han virkelig er Messias, den lovede kongen? 27Men hvordan skulle han kunne være det? Vi vet jo hvor denne mannen ble født. Når Messias kommer, da skal ingen vite hvor han kommer fra.”
28Jesus ropte med høy røst der han sto og underviste i templet: ”Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Likevel var det ikke mitt eget påfunn å komme, men jeg kommer på oppdrag av en som er troverdig, en som dere ikke kjenner. 29Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra han, og han har sendt meg.”
30De religiøse lederne var klare til straks å fange Jesus, men ingen rørte ham. Tidspunktet var ennå ikke kommet som Gud hadde bestemt at han skulle bli tatt til fange. 31Mange blant folket begynte å tro på ham og sa: ”Han må være Messias, den lovede kongen! Hvem ellers kan gjøre slike mirakler som han gjør!”
32Da fariseerne7:32 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. fikk vite at folket snakket om Jesus i smug, sendte de øversteprestene og noen menn av tempelvakten ut for å fange ham. 33Jesus talte til folket og sa: ”Jeg kommer bare til å bli hos dere en kort tid. Snart vil jeg vende tilbake til ham som har sendt meg. 34Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. Der jeg er, dit kan dere ikke komme.”
35De religiøse lederne ble forskrekket over denne påstanden og sa til hverandre: ”Hvor tenker han å ta veien, etter som vi ikke kan finne han? Vil han rømme landet og begynne å undervise blant jødene som bor i andre land, eller vil han undervise andre folk? 36Hva mener han når han sier: ’Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme’?”
37På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket: ”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk! 38Gud har lovet i Skriften7:38 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. I dette tilfellet sammenfatter Jesus en rekke bibelsteder med tilsvarende innhold., at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.” 39Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.
40Da folket hørte ham si dette, sa noen: ”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.7:40 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme.” 41Andra sa: ”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa: ”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea! 42Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”7:42 Se Mika 5:2. 43Folket hadde altså delte meninger om ham. 44Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.
45Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte: ”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”
46Vaktene svarte: ”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”
47”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne. 48”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham? 49At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven7:49 Med loven menes her hele den jødiske Skriften, det vil si. Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., og er en forbannet hop.”
50Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa: 51”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”
52De svarte: ”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.”
Kvinnen som hadde vært utro
[53Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt.
