Jesus Feeds the Five Thousand
1Some time after this, Jesus crossed to the far shore of the Sea of Galilee (that is, the Sea of Tiberias), 2and a great crowd of people followed him because they saw the signs he had performed by healing the sick. 3Then Jesus went up on a mountainside and sat down with his disciples. 4The Jewish Passover Festival was near.
5When Jesus looked up and saw a great crowd coming toward him, he said to Philip, “Where shall we buy bread for these people to eat?” 6He asked this only to test him, for he already had in mind what he was going to do.
7Philip answered him, “It would take more than half a year’s wages6:7 Greek take two hundred denarii to buy enough bread for each one to have a bite!”
8Another of his disciples, Andrew, Simon Peter’s brother, spoke up, 9“Here is a boy with five small barley loaves and two small fish, but how far will they go among so many?”
10Jesus said, “Have the people sit down.” There was plenty of grass in that place, and they sat down (about five thousand men were there). 11Jesus then took the loaves, gave thanks, and distributed to those who were seated as much as they wanted. He did the same with the fish.
12When they had all had enough to eat, he said to his disciples, “Gather the pieces that are left over. Let nothing be wasted.” 13So they gathered them and filled twelve baskets with the pieces of the five barley loaves left over by those who had eaten.
14After the people saw the sign Jesus performed, they began to say, “Surely this is the Prophet who is to come into the world.” 15Jesus, knowing that they intended to come and make him king by force, withdrew again to a mountain by himself.
Jesus Walks on the Water
16When evening came, his disciples went down to the lake, 17where they got into a boat and set off across the lake for Capernaum. By now it was dark, and Jesus had not yet joined them. 18A strong wind was blowing and the waters grew rough. 19When they had rowed about three or four miles,6:19 Or about 5 or 6 kilometers they saw Jesus approaching the boat, walking on the water; and they were frightened. 20But he said to them, “It is I; don’t be afraid.” 21Then they were willing to take him into the boat, and immediately the boat reached the shore where they were heading.
22The next day the crowd that had stayed on the opposite shore of the lake realized that only one boat had been there, and that Jesus had not entered it with his disciples, but that they had gone away alone. 23Then some boats from Tiberias landed near the place where the people had eaten the bread after the Lord had given thanks. 24Once the crowd realized that neither Jesus nor his disciples were there, they got into the boats and went to Capernaum in search of Jesus.
Jesus the Bread of Life
25When they found him on the other side of the lake, they asked him, “Rabbi, when did you get here?”
26Jesus answered, “Very truly I tell you, you are looking for me, not because you saw the signs I performed but because you ate the loaves and had your fill. 27Do not work for food that spoils, but for food that endures to eternal life, which the Son of Man will give you. For on him God the Father has placed his seal of approval.”
28Then they asked him, “What must we do to do the works God requires?”
29Jesus answered, “The work of God is this: to believe in the one he has sent.”
30So they asked him, “What sign then will you give that we may see it and believe you? What will you do? 31Our ancestors ate the manna in the wilderness; as it is written: ‘He gave them bread from heaven to eat.’6:31 Exodus 16:4; Neh. 9:15; Psalm 78:24,25”
32Jesus said to them, “Very truly I tell you, it is not Moses who has given you the bread from heaven, but it is my Father who gives you the true bread from heaven. 33For the bread of God is the bread that comes down from heaven and gives life to the world.”
34“Sir,” they said, “always give us this bread.”
35Then Jesus declared, “I am the bread of life. Whoever comes to me will never go hungry, and whoever believes in me will never be thirsty. 36But as I told you, you have seen me and still you do not believe. 37All those the Father gives me will come to me, and whoever comes to me I will never drive away. 38For I have come down from heaven not to do my will but to do the will of him who sent me. 39And this is the will of him who sent me, that I shall lose none of all those he has given me, but raise them up at the last day. 40For my Father’s will is that everyone who looks to the Son and believes in him shall have eternal life, and I will raise them up at the last day.”
41At this the Jews there began to grumble about him because he said, “I am the bread that came down from heaven.” 42They said, “Is this not Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? How can he now say, ‘I came down from heaven’?”
43“Stop grumbling among yourselves,” Jesus answered. 44“No one can come to me unless the Father who sent me draws them, and I will raise them up at the last day. 45It is written in the Prophets: ‘They will all be taught by God.’6:45 Isaiah 54:13 Everyone who has heard the Father and learned from him comes to me. 46No one has seen the Father except the one who is from God; only he has seen the Father. 47Very truly I tell you, the one who believes has eternal life. 48I am the bread of life. 49Your ancestors ate the manna in the wilderness, yet they died. 50But here is the bread that comes down from heaven, which anyone may eat and not die. 51I am the living bread that came down from heaven. Whoever eats this bread will live forever. This bread is my flesh, which I will give for the life of the world.”
52Then the Jews began to argue sharply among themselves, “How can this man give us his flesh to eat?”
53Jesus said to them, “Very truly I tell you, unless you eat the flesh of the Son of Man and drink his blood, you have no life in you. 54Whoever eats my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise them up at the last day. 55For my flesh is real food and my blood is real drink. 56Whoever eats my flesh and drinks my blood remains in me, and I in them. 57Just as the living Father sent me and I live because of the Father, so the one who feeds on me will live because of me. 58This is the bread that came down from heaven. Your ancestors ate manna and died, but whoever feeds on this bread will live forever.” 59He said this while teaching in the synagogue in Capernaum.
Many Disciples Desert Jesus
60On hearing it, many of his disciples said, “This is a hard teaching. Who can accept it?”
61Aware that his disciples were grumbling about this, Jesus said to them, “Does this offend you? 62Then what if you see the Son of Man ascend to where he was before! 63The Spirit gives life; the flesh counts for nothing. The words I have spoken to you—they are full of the Spirit6:63 Or are Spirit; or are spirit and life. 64Yet there are some of you who do not believe.” For Jesus had known from the beginning which of them did not believe and who would betray him. 65He went on to say, “This is why I told you that no one can come to me unless the Father has enabled them.”
66From this time many of his disciples turned back and no longer followed him.
67“You do not want to leave too, do you?” Jesus asked the Twelve.
68Simon Peter answered him, “Lord, to whom shall we go? You have the words of eternal life. 69We have come to believe and to know that you are the Holy One of God.”
70Then Jesus replied, “Have I not chosen you, the Twelve? Yet one of you is a devil!” 71(He meant Judas, the son of Simon Iscariot, who, though one of the Twelve, was later to betray him.)
Jesus gir mat til 5 000 personer
1Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen. 2En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke. 3Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene. 4Det var dagene før påske6:4 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27., som er jødene sin store høytid.
5Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa: ”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?” 6Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
7Filip svarte: ”Det ville koste en formue6:7 På gresk: 200 denarer, hvilken var 200 normale daglønninger. og likevel vil ikke alle bli mette.”
8En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa: 9”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
10Da sa Jesus: ”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn. 11Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
12Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene: ”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.” 13I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
14Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de: ”Han må være profeten6:14 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme. som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!” 15Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
Jesus går på vannet
16Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham. 17Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. 18Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere. 19Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde. 20Jesus ropte til dem og sa: ”Det er meg,6:20 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”. vær ikke redde.” 21Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.
Jesus er brødet som gir evig liv
22Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet. 23Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette. 24Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.
25Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de: ”Mester, når kom du hit?”
26Jesus svarte: ”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette. 27Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen6:27 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.”
28Da spurte de: ”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”
29Jesus svarte dem: ”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”
30De svarte: ”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn? 31Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften6:31 Skriften for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Han ga dem brød fra himmelen.6:31 Se Andre Mosebok 16:4 og Salmenes bok 78:24.’ ”
32Men Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere. 33Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”
34”Herre”, sa de, ”gi oss det brødet hver dag!”
35Da svarte Jesus: ”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst. 36Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg. 37Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort. 38Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg. 39Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker. 40Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.”
Folket irriterer seg over det Jesus sier
41Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt: ”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.” 42De sa: ”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?” 43Men Jesus svarte: ”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette. 44Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker. 45Gud lot profeten Jesaja skrive: ’De skal alle bli underviste av Gud.’6:45 Se Jesaja 54:13. Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg. 46Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.
47Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! 48Jeg er det brød som gir liv. 49Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre. 50Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør. 51Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.”
52Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa: ”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”
53Jesus sa på nytt: ”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin6:53 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv. 54Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. 55For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke. 56Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham. 57Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft. 58Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” 59Dette sa Jesus da han underviste i synagogen6:59 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester. i Kapernaum.
Mange av disiplene forlater Jesus
60Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa: ”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”
61Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han: ”Får dette dere til å miste troen på meg? 62Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen6:62 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., vende tilbake til himmelen? 63Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv. 64Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.
65Han fortsatte: ”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”
66Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.
67Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte: ”Vil også dere forlate meg?”
68Simon Peter svarte: ”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, 69og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”
70Da sa Jesus: ”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.” 71Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.
