A Roman Commander Has Faith
1Jesus finished saying all these things to the people who were listening. Then he entered Capernaum. 2There the servant of a Roman commander was sick and about to die. His master thought highly of him. 3The commander heard about Jesus. So he sent some elders of the Jews to him. He told them to ask Jesus to come and heal his servant. 4They came to Jesus and begged him, “This man deserves to have you do this. 5He loves our nation and has built our synagogue.” 6So Jesus went with them.
When Jesus came near the house, the Roman commander sent friends to him. He told them to say, “Lord, don’t trouble yourself. I am not good enough to have you come into my house. 7That is why I did not even think I was fit to come to you. But just say the word, and my servant will be healed. 8I myself am a man who is under authority. And I have soldiers who obey my orders. I tell this one, ‘Go,’ and he goes. I tell that one, ‘Come,’ and he comes. I say to my servant, ‘Do this,’ and he does it.”
9When Jesus heard this, he was amazed at the commander. Jesus turned to the crowd that was following him. He said, “I tell you, even in Israel I have not found anyone whose faith is so strong.” 10Then the men who had been sent to Jesus returned to the house. They found that the servant was healed.
Jesus Raises a Widow’s Son From the Dead
11Some time later, Jesus went to a town called Nain. His disciples and a large crowd went along with him. 12He approached the town gate. Just then, a dead person was being carried out. He was the only son of his mother. She was a widow. A large crowd from the town was with her. 13When the Lord saw her, he felt sorry for her. So he said, “Don’t cry.”
14Then he went up and touched the coffin. Those carrying it stood still. Jesus said, “Young man, I say to you, get up!” 15The dead man sat up and began to talk. Then Jesus gave him back to his mother.
16The people were all filled with wonder and praised God. “A great prophet has appeared among us,” they said. “God has come to help his people.” 17This news about Jesus spread all through Judea and the whole country.
Jesus and John the Baptist
18John’s disciples told him about all these things. So he chose two of them. 19He sent them to the Lord. John told them to ask him, “Are you the one who is supposed to come? Or should we look for someone else?”
20The men came to Jesus. They said, “John the Baptist sent us to ask you, ‘Are you the one who is supposed to come? Or should we look for someone else?’ ”
21At that time Jesus healed many people. They had illnesses, sicknesses and evil spirits. He also gave sight to many who were blind. 22So Jesus replied to the messengers, “Go back to John. Tell him what you have seen and heard. Blind people receive sight. Disabled people walk. Those who have skin diseases are made ‘clean.’ Deaf people hear. Those who are dead are raised to life. And the good news is announced to those who are poor. 23Blessed is anyone who does not give up their faith because of me.”
24So John’s messengers left. Then Jesus began to speak to the crowd about John. He said, “What did you go out into the desert to see? Tall grass waving in the wind? 25If not, what did you go out to see? A man dressed in fine clothes? No. Those who wear fine clothes and have many expensive things are in palaces. 26Then what did you go out to see? A prophet? Yes, I tell you, and more than a prophet. 27He is the one written about in Scripture. It says,
“ ‘I will send my messenger ahead of you.
He will prepare your way for you.’ (Malachi 3:1)
28I tell you, no one more important than John has ever been born. But the least important person in God’s kingdom is more important than John is.”
29All the people who heard Jesus’ words agreed that God’s way was right. Even the tax collectors agreed. These people had all been baptized by John. 30But the Pharisees and the authorities on the law did not accept for themselves God’s purpose. So they had not been baptized by John.
31Jesus went on to say, “What can I compare today’s people to? What are they like? 32They are like children sitting in the market and calling out to each other. They say,
“ ‘We played the flute for you.
But you didn’t dance.
We sang a funeral song.
But you didn’t cry.’
33That is how it has been with John the Baptist. When he came to you, he didn’t eat bread or drink wine. And you say, ‘He has a demon.’ 34But when the Son of Man came, he ate and drank as you do. And you say, ‘This fellow is always eating and drinking far too much. He’s a friend of tax collectors and sinners.’ 35All who follow wisdom prove that wisdom is right.”
A Sinful Woman Pours Perfume on Jesus
36One of the Pharisees invited Jesus to have dinner with him. So he went to the Pharisee’s house. He took his place at the table. 37There was a woman in that town who had lived a sinful life. She learned that Jesus was eating at the Pharisee’s house. So she came there with a special jar of perfume. 38She stood behind Jesus and cried at his feet. And she began to wet his feet with her tears. Then she wiped them with her hair. She kissed them and poured perfume on them.
39The Pharisee who had invited Jesus saw this. He said to himself, “If this man were a prophet, he would know who is touching him. He would know what kind of woman she is. She is a sinner!”
40Jesus answered him, “Simon, I have something to tell you.”
“Tell me, teacher,” he said.
41“Two people owed money to a certain lender. One owed him 500 silver coins. The other owed him 50 silver coins. 42Neither of them had the money to pay him back. So he let them go without paying. Which of them will love him more?”
43Simon replied, “I suppose the one who owed the most money.”
“You are right,” Jesus said.
44Then he turned toward the woman. He said to Simon, “Do you see this woman? I came into your house. You did not give me any water to wash my feet. But she wet my feet with her tears and wiped them with her hair. 45You did not give me a kiss. But this woman has not stopped kissing my feet since I came in. 46You did not put any olive oil on my head. But she has poured this perfume on my feet. 47So I tell you this. Her many sins have been forgiven. She has shown that she understands this by her great acts of love. But whoever has been forgiven only a little loves only a little.”
48Then Jesus said to her, “Your sins are forgiven.”
49The other guests began to talk about this among themselves. They said, “Who is this who even forgives sins?”
50Jesus said to the woman, “Your faith has saved you. Go in peace.”
En romersk offiser viser sterk tro
1Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum.
2Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden. 3Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren. 4De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen. ”Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de. 5”Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen7:5 Synagogen er bygningen der jødene holder sine gudstjenester. til oss!”
6Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham: ”Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt.7:6 I følge reglene de jødiske skriftlærde hadde, ville Jesus bli uverdig for Gud dersom han gikk inn til en som ikke var jøde, etter som den som ikke var jøde, selv var uverdig. Han måtte etterpå gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. 7Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk. 8Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem: ’Gå’, så går han, og til en annen: ’Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine: ’Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det.”
9Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa: ”Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro.”
10Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk.
Jesus vekker opp sønnen til enken fra døden
11Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter. 12De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget.
13Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa: ”Gråt ikke!” 14Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset. ”Unge mann”, sa Jesus, ”reis deg opp!”
15Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor.
16Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa: ”En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og: ”Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”. 17Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser.
Jesus svarer på spørsmål fra døperen Johannes
18Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes, 19sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre: ”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”
20-22Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus: ”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.7:20-22 Jesus siterer Jesaja 29:18; 35:5-6 og 61:1. 23Si også til ham: ’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ ”
24Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: ”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden? 25Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene. 26Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet. 27Han er den som Gud omtaler i Skriften7:27 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. når han sier:
’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg,
og han skal forberede veien for deg.’7:27 Se Malaki 3:1.
28Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk7:28 På gresk: Den minste i Guds rike., til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.
29Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne7:29 Tollerne var jøder som arbeidet med å kreve inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle. ble døpt. 30Men fariseerne7:30 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. og de skriftlærde7:30 De skriftlærde, eller lovlærerne, var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.
31Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus. ”Hva skal jeg sammenligne den med? 32De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:
’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse.
Vi spilte sørgemusikk for dere,
men dere ville ikke gråte.’
33På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere: ’Han er besatt av en ond Ånd.’ 34Men jeg, Menneskesønnen7:34 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere! 35Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.7:35 Gud hadde i sin visdom sendt både Johannes og Jesus, men deres oppgaver var forskjellige.”
En prostituert salver føttene til Jesus
36En av fariseerne7:36 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene., som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise, 37fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje. 38Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus.7:38 I denne kulturen lå de ved bordet og spiste. Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje.
39Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv: ”Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert.”
40Jesus visste hva han tenkte og sa: ”Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte: ”Si det, Mester.”
41Jesus fortalte da et bilde: ”En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn.7:41 På gresk: 500 denarer respektive 50 denarer. En denar tilsvarte en daglønn. 42Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.”
Jesus spurte Simon: ”Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?”
43”Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon. ”Ja, det er helt riktig”, sa Jesus.
44Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon: ”Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt. 45Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn. 46Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje. 47Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet.”
48Jesus til kvinnen: ”Jeg tilgir deg syndene dine.”
49Da sa mennene rundt bordet til hverandre: ”Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?”
50Jesus sa til kvinnen: ”Din tro har hjulpet deg. Gå i fred.”
