የእግዚአብሔር ቍጣ በእስራኤል ላይ
1ኤፍሬም ሲናገር ሰዎች ተንቀጠቀጡ፤
በእስራኤልም የተከበረ ነበር፤
ነገር ግን በኣልን ስላመለከ በደለ፤ ሞተም።
2አሁንም ኀጢአትን መሥራት አበዙ፤
ብራቸውን አቅልጠው ለራሳቸው ጣዖት ሠሩ፣
በጥበብ የተሠሩ ምስሎችን አበጁ፤
ሁሉም የባለ እጅ ሥራ ናቸው።
ስለ እነዚህ ሰዎች እንዲህ ተብሏል፤
“ሰውን መሥዋዕት አድርገው ያቀርባሉ፤
የጥጃ ጣዖቶችንም ይስማሉ”13፥2 ወይም መሥዋዕት የሚያቀርቡ ሰዎች… ይስማሉ
3ስለዚህ እንደ ማለዳ ጉም፣
ፈጥኖ እንደሚጠፋ የጧት ጤዛ፣
ከዐውድማ እንደሚጠረግ እብቅ፣
በመስኮትም እንደሚወጣ ጢስ ይሆናሉ።
4“እኔ ግን ከግብፅ ምድር ያወጣሁህ፣13፥4 ወይም በግብፅ ከነበራችሁበት ጊዜ አንሥቶ
አምላክህ እግዚአብሔር ነኝ፤
ከእኔ በቀር ሌላ አምላክ አታውቅም፤
ከእኔም በቀር ሌላ አዳኝ የለም።
5በምድረ በዳ፣
በሐሩር ምድርም ተንከባከብሁህ።
6ካበላኋቸው በኋላ ጠገቡ፤
በጠገቡ ጊዜ ታበዩ፤
ከዚያም ረሱኝ።
7ስለዚህ እንደ አንበሳ እመጣባቸዋለሁ፤
እንደ ነብርም በመንገድ አደባባቸዋለሁ።
8ግልገሎቿን እንደ ተነጠቀች ድብ፣
እመታቸዋለሁ፤ እዘነጣጥላቸዋለሁ።
እንደ አንበሳም ሰልቅጬ እውጣቸዋለሁ፤
የዱር አራዊትም ይገነጣጥላቸዋል።
9“እስራኤል ሆይ፤ በእኔ ላይ ስለ ተነሣህ፣
ረዳትህንም ስለ ተቃወምህ ትጠፋለህ።
10‘ንጉሥንና አለቆችን ስጠኝ፤’
ብለህ እንደ ጠየቅኸው፣
ያድንህ ዘንድ ንጉሥህ የት አለ?
በከተሞችህ ሁሉ የነበሩ ገዦችህስ የት አሉ?
11በቍጣዬ ንጉሥን ሰጠሁህ፤
በመዓቴም ሻርሁት።
12የኤፍሬም በደል ተከማችቷል፤
ኀጢአቱም በመዝገብ ተይዟል።
13በምጥ ላይ እንዳለች ሴት ጭንቅ ይመጣበታል፤
እርሱ ግን ጥበብ የሌለው ልጅ ነው፤
የሚወለድበት ጊዜ ሲደርስ፣
ከእናቱ ማሕፀን መውጣት የማይፈልግ ሕፃን ነው።
14“ከመቃብር ኀይል እታደጋቸዋለሁ፤
ከሞትም እቤዣቸዋለሁ፤
ሞት ሆይ፤ መቅሠፍትህ የት አለ?
መቃብር ሆይ፤13፥14 በዕብራይስጥ ሲኦል ማለት ነው ማጥፋትህ የት አለ?
“ከእንግዲህ ወዲህ አልራራለትም፤
15በወንድሞቹ መካከል ቢበለጽግም እንኳ፣
የምሥራቅ ነፋስ ከምድረ በዳ እየነፈሰ፣
ከእግዚአብሔር ዘንድ ይመጣል፤
ምንጩ ይነጥፋል፤
የውሃ ጕድጓዱም ይደርቃል።
የከበረው ሀብቱ ሁሉ፣
ከግምጃ ቤቱ ይበዘበዛል።
16የሰማርያ ሰዎች በደላቸውን ይሸከማሉ፤
በአምላካቸው ላይ ዐምፀዋልና፤
በሰይፍ ይወድቃሉ፤
ሕፃኖቻቸውም በምድር ላይ ይፈጠፈጣሉ፤
የእርጉዝ ሴቶቻቸውም ሆድ ይቀደዳል።”
1Tidligere var det sådan, at når Efraims stamme talte, rystede folk af skræk, for hele Israel så op til dem. Men de syndede ved at dyrke Ba’al og dødsdømte derved sig selv.
2Og de synder stadig. De har masser af sølvsmede, der har travlt med at støbe afguder. De tilbeder guder, som de selv har lavet. Man siger om dem, der ofrer til afguderne, at de kysser kalve. 3Men de vil forsvinde som morgentågen, fordampe som duggen. De er som avner, vinden blæser bort fra tærskepladsen, de forsvinder som røgen fra et bål.
4Herren siger: „Jeg er Herren, din Gud, som skabte himlen og dannede jorden. Jeg anbragte stjernerne på himlen, men ikke for at du skulle tilbede dem. Jeg er den, som13,4 En del ord ser ud til at være faldet ud af den hebraiske tekst, så vi har oversat fra LXX. førte dig ud af Egypten. Dengang kendte I ikke andre guder, og der findes ingen anden, der kan redde jer. 5Jeg tog mig af jer i ørkenen, i det golde og tørre land. 6Men så snart I kom til det gode land og spiste jer mætte, blev I stolte og glemte mig. 7Derfor kommer jeg imod jer som en løve, som en leopard, der ligger på lur langs stien. 8Som en rasende bjørn, hvis unger er taget fra den, sønderriver jeg jer. Som et vildt dyr vil jeg flå jer og gøre det af med jer.
9Israel, hvis jeg angriber jer, hvem kan da frelse jer? 10Hvor findes den konge, som kan redde jer? Hvor er nu de konger, som I bad om at få? 11Da I forlangte at få en konge, gjorde I mig vred, men jeg gav jer alligevel en. Nu har I igen gjort mig vred, og jeg tager jeres konge fra jer. 12Jeg kender til alle Efraims synder, intet er glemt.
13Du har nået smertens time som en kvinde, der skal føde et barn. Men du er tåbelig som et barn, der modsætter sig at blive født. 14Jeg vil udfri dig af dødsrigets greb. Jeg vil redde dig fra døden. Død, hvor er din brod? Dødsrige, hvor er din ødelæggende kraft? Min beslutning står fast, 15for du skal bære frugt blandt dine brødre.13,15 Teksten i dette vers er uklar. Enten er det et løfte om fremtidig genoprettelse, eller også er det en beskrivelse af den kommende straf.
Jeg vil sende en mægtig østenvind imod dig. Den skal blæse ind fra ørkenen, så dine kilder og brønde tørrer ud, og dine skatte tages fra dig.”
