Huillagrichun mingashpami chunga ishquita cachashca
(Mar 3:16-19; 6:8-11; 13:11-13; Luc 6:14-16; 9:3-5; 12:2-19; 21:12-17; Hch 1:13; 10:9-15; 10:9-15)
1Chai qʼuipami Jesusca, Paipaj chunga ishqui yachacujcunata cayarca. Paicunamanca millai espiritucunata llujshichi tucunatapish, ima ungüihuan, ima nanaihuan cajcunata alliyachi tucunatapishmi curca.
2Huillagrichun mingashca chunga ishquicunapaj shuticunaca, caicunami: Simonmi punta. Paitami Pedrota shutichirca. Paipaj huauqui Andrespish, Zebedeopaj churi huauquindijcunapishmi. Chaicunaca, shujca Jacobo, caishujca Juanmi. 3Shinallataj Felipe, Bartolomé, Tomaspish, impuestota japij Mateopishmi. Alfeopaj churi Jacobopish, Tadeo nishca Lebeopishmi. 4Cananistacunapuramanta Simonpish, Judas Iscariotepishmi. Paimi Jesustaca, huañuchijcunapaj maquipi churarca.
Chunga ishqui yachacujcunatami huillachun cachashca
(Mar 6:7-13; Luc 9:1-6; 12:2-9)
5Jesusca, Paipaj chunga ishqui yachacujcunataca, cashna yachachishpami cacharca:
—Mana israelcuna causan llajtacunamanca, ama ringuichijchu. Samaria llajta pueblocunamanpish ama yaicunguichijchu. 6Israelcunapajllaman richij. Paicunaca, ovejacuna chingarishca shinami puricun. 7Paicunapaj llajtacunapica: “Jahua pacha Diosca ñami mandanaman chayamushca” nishpa huillagrichij. 8Ungushcacunatapish, leprahuan ungushcacunatapish alliyachichij, huañushcacunatapish causachichij. Supaihuan cajcunamantapish, supaicunata llujshichichij. Chai rurai tucunataca, cancunamanca mana cullqui jahua curcanichu. Cancunapish chaicunata rurashpaca, ama cullquiraicu ruranguichijchu.
9Huillanaman rishpaca curitapish, cullquitapish, cobretapish ama chumbipi apashca ringuichijchu. 10Shinallataj ñanpi micunapaj cucayu mochilatapish ama apanguichij. Churanatapish, pargatetapish churashcalla ringuichij, ama ishquita apashpa ringuichijchu. Taunallatapish ama aisashpa ringuichij. Cancunaca servinamanmi ricunguichij, servishcamantaca chasquinguichijmi.
11Mai puebloman, mai llajtaman chayashpapish, maijan alli shungu runata mashcashcanguichij. Chaimanta ringacama, paipaj huasipi saquiringuichij. 12Chai huasimanca: “Sumaj causaita charipaichij” nishpa yaicunguichij. 13Cancunata alli chasquijpica, cancuna nishca shinallataj, huasiyujca sumaj causaita charichun. Ashtahuanpish mana chasquijpica, sumaj causaita charichun nishcaca cancunapajmanllataj tigrachun. 14Mai huasipi cashpa, pueblopi cashpapish, cancunata mana chasquisha, mana uyasha nijpica chaimanta llujshishpa ringuichijlla. Chaquipi japirishca ñutu allpatapish chaillapitaj chaspinguichij. 15Cancunata mana chasquijcunataca, imalla rurashcata Dios ricuchi punllapica Sodoma shuti, Gomorra shuti pueblocunata yallimi llaquichinga, chashnatajmi canga.
16Riquichij, cancunataca ovejacunata atujcunapaj chaupipi cacharij shinami, millai runacunapajman cachani. Chaimanta, culebra shina yuyaisapa caichij, paloma shina alli caichij. 17Alli yuyaihuan puringuichij. Cancunataca japishpa, mandajcunapajman pushangacunami. Paicuna tandanacuna huasicunapipish macangacunami. 18Ñucamantami juchachishpa, llajtata mandajcunapajmanpish, jatun mandajcunapajmanpish apangacuna. Chaipimari mandajcunamanpish, mana israelcunamanpish ñucamanta huillai tucunguichij. 19Paicunapaj ñaupajpica: “¿Imatataj nisha, ima shinataj rimasha?” nishpa, ama manchanguichijchu. Imata rimana yuyaitaca Diosllataj cungallami. 20Mana quiquin yuyaillamantachu rimanguichij, ashtahuanpish cancunapaj Yayapaj Espiritumari rimana yuyaita cunga.
21Quiquin huauquillatajmi huañuchichun japichinga. Yayacunapish quiquin huahuacunatami japichinga. Huahuacunapish, yaya mamata pʼiñashpami huañuchichinga. 22Ñucata crishcamantaca, tucuicunami cancunataca pʼiñanga. Pʼiñacujpipish, tucuringacama catijtami Diosca quishpichinga. 23Mai pueblopi huañuchishun nishpa catijpica, shujtaj puebloman miticushpa ringuichij. Runa Aichayuj ñuca tigramungacamapish, Israel llajtapica, manaraj tucui pueblocunapi huillanguichijchu.
24Yachacujca, mana paita yachachijta yallichu. Amota servijpish, mana paipaj amota yallichu. 25Yachacujca paita yachachij shina canaman chayashpaca allimi. Shinallataj amopaj runapish, paipaj amo shina canaman chayashpaca allimi. Cancunapaj huasiyuj yaya cajpipish, ñucataca supaicunata mandaj Beelzebú nincunami, cancunatacarin ima shinapishchari cʼamingacuna.
26Chashna llaquichinata yachashpapish, runacunataca ama manchaichijchu. Pi mana yachashca, pacalla saquirinaca mana canchu, caica tucuicunaman yachaj chayachingapajmi. 27Ñuca cancunaman tuta yachachishcataca, punlla huillanguichij. Cancunaman rinrinllapi ñuca huillashcataca, huasi jahuamanta caparishpa huillanguichij. 28Ama manchaichijchu, cuerpota huañuchishpapish almataca mana huañuchi tucungacunachu. Ashtahuanpish Taita Diosllata manchaichij. Almatapish, cuerpotapish Paimi ucu pachapi chingachi tucun.
29Illu pajaritocunataca, ishquitami ashtahuan uchilla shuj cullquillapi cʼatuncuna. Chashna cashpapish, cancunapaj Yaya mana huañuchun munajpica, shujllapish mana huañunchu. 30Cancunatacarin, uma ajchacamamari yupashcata charin. 31Chaita yachashca jahuaca, ama manchaichijchu. Cancunacarin, achca pajarocunatapish yalli valijmari canguichij.
32Maijanpish shujtajcunaman ñucamanta huillajpica, ñucapish jahua pachapi caj ñuca Yayaman paimanta huillashami. 33Pimanpish ñucata “Mana rijsinichu” nijtaca, ñucapish jahua pachapi caj ñuca Yayapaj ñaupajpica, paitaca “Mana rijsinichu” nishami.
34Ñucataca, cai pachapi alli sumaj causaipi churangapaj shamushcataca ama yuyaichijchu. Sumaj causaipi churangapajca mana shamurcanichu, ashtahuanpish macanacui tiyachunmi shamurcani. 35Churitaca yayapi, ushushitapish mamapi, nueratapish suegrapi pʼiñaipi churangapajmi shamurcani. 36Chashnami quiquin huasi ucupurallataj pʼiñangacuna.
37Pipish yayata, mamata ñucata yalli cʼuyajca, mana ñucapaj cai tucunchu. Shinallataj pipish churita, ushushita ñucata yalli cʼuyajca, mana ñucapaj cai tucunchu. 38Chacatashpa huañuchinamanta mana ñucata catijca, mana ñucapaj cai tucunchu. 39Chaimanta maijanpish quiquin causaita llaquijca chingaringami. Maijanpish ñucata caticushpa, quiquin causaita mana llaquijca, quishpiringami.
40Maijanpish cancunata chasquijca, ñucatami chasquin. Shinallataj ñucata chasquijca, ñucata cachaj Diostami chasquin. 41Shuj huillajta, Dios ima nishcata huillaj cashcamanta chasquijmanca, chai huillajman allita cuj shinallatajmi Diosca cunga. Cashcata ruraj runata, cashcata ruraj cashcamanta chasquijmanca, Diosca cashcata rurajman allita cuj shinallatajmi cunga. 42Maijanpish cai uchillacunaman, ñuca yachacuj cashcallamanta shuj vaso chiri yacullatapish cujca, Diospaj maquimanta allita chasquingami. Chaica chashnatajmi canga— nircami.
Jesus sender ut sine tolv disipler
1Jesus kalte nå til seg sine tolv nærmeste disipler og ga dem makt til å drive ut onde ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager. 2Her er navnene på de tolv disiplene10:2 Blir også kalt apostler.: Simon, som ble kalt Peter, hans bror Andreas, og sønnene til Sebedeus som var Jakob og Johannes, 3Filip, Bartolomeus, Tomas, tolleren Matteus, og sønnen til Alfeus som het Jakob, Taddeus, 4Simon, ”den ivrige”10:4 På gresk: ”seloten” eller ”kananaios”, det er senere dannet av et arameisk ord. Simon tilhørte sannsynligvis ”selotene”, et politisk parti som ville gjøre opprør mot romerne. og Judas Iskariot, han som seinere forrådt Jesus.
5Disse tolv sendte Jesus ut, og han ga befaling til dem og sa: ”Gå ikke til andre folk eller til noen av samaritanene sine byer, 6men bare til Israels folk som er Guds tapte sauer. 7Gå og forkynn, for Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.10:7 På gresk: at himmelriket er nær. 8Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske friske og driv ut onde ånder. Gjør alt uten betaling, for dere har selv fått disse evnene av meg helt gratis. 9Ta ingen penger med dere. 10Pakk ingen veske for reisen. Ta ikke med ekstra klær eller sko og heller ikke noen vandringsstav. Dere kommer til å få alt det dere trenger, for arbeideren er verd maten sin.
11Hver gang dere kommer til et sted eller en by, let da opp noen som tar imot dere og som vil lytte til budskap dere har å fortelle. Stans i huset hans til dere vil fortsette reisen til neste by. 12Ønsk familien fred fra Gud når dere stiger inn i huset. 13Dersom de er verd å få del i freden hans, vil han gi rikelig av den. Men om de ikke er verd til å få del i freden hans, vil dere beholde den selv. 14Tar de ikke imot dere i en by eller i et hjem, gå da bare derfra. Rist støvet fra byen av føttene deres10:14 Å ”riste støvet av føttene” var et måte å vise at innbyggerne selv fikk ta ansvaret for hva de gjorde. og vær ikke mer bekymret for disse menneskene. 15Jeg forsikrer dere at det skal bli lettere på dommens dag for byene Sodoma og Gomorra10:15 Sodoma og Gomorra ble tilintetgjort på grunn av innbyggernes synd. Se Første Mosebok 19:1-25. enn for de stedene som ikke hilser dere velkommen.”
Jesus advarer mot forfølgelse
16Jesus fortsatte: ”Jeg sender dere som sauer inn blant ulver. Vær derfor listige som slanger og troskyldige som duer. 17Pass dere for menneskene! Dere kommer til å bli arrestert og trukket for domstolene og bli pisket i synagogene10:17 Synagogen er jødene sitt bygg for gudstjenester. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere ting og dele ut straff ved pisking.. 18Dere skal for min skyld stå anklaget for konger og makthavere og få anledning til å fortelle dem om det dere har hørt og sett. Ja, dere skal fortelle om meg til fremmede folk. 19Når dere blir stilt for domstolen, skal dere ikke behøve å bekymre dere for det dere skal si, for dere skal få de rette ordene i det øyeblikk dere trenger det mest. 20Det er ikke dere som skal snakke, men deres Far i himmelen skal la sin Ånd snakke gjennom dere. 21Brødre skal forråde hverandre og drepe hverandre, og foreldre skal forråde sine egne barn. Barn skal gjøre opprør mot foreldrene sine og ta livet av dem. 22Alle skal hate dere fordi dere tilhører meg. Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.10:22 Av v.21 forstår vi at det ikke her handler om å bli reddet fra døden, men at det handler om å bli reddet for et evig liv.
23Når dere blir forfulgt i en by, skal dere rømme til en annen. Jeg forsikrer dere at jeg, Menneskesønnen10:23 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kommer tilbake før dere har rukket over alle byene i Israel! 24Disippelen står ikke over sin mester, og en tjener står ikke over sin herre. 25Disippelen må akseptere at det går med ham som det gikk med mesteren hans, og tjeneren må akseptere at det går med ham som det gikk med herren hans. Om nå jeg, herren i huset, har blitt kalt Satan10:25 I den greske grunnteksten: ”Beelsebul”, et hebraisk navn på en avgud som har blitt et synonym til Satan., da kommer de naturligvis til å si det samme om dere, dere som er medlemmer i min husholdning!
26Men vær ikke redd for de som truer dere, for en dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult bli kjent for alle. 27Det jeg sier til dere i mørket, skal dere rope ut i dagslys. Og det jeg hvisker dere i ørene, skal dere rope ut fra taket på husene!
28Vær ikke redde for de som vil drepe dere, men ikke har makt til å gjøre noe mer. Det finnes bare en som har en slik makt at dere trenger å være redd for ham, og det er Gud. Han kan både drepe og siden straffe i helvete. 29Ikke en eneste spurv, uansett hvor lite den enn er verd, faller død til jorden uten at deres Far i himmelen vet om det. 30På hodene deres er til og med hårstråene tellet. 31Vær altså ikke redde! Dere er mer verd for Gud enn alle verdens spurver til sammen.
32Dersom noen åpent bekjenner at han tilhører meg, da skal jeg bekjenne ham for min Far i himmelen at han tilhører meg. 33Men den som åpent fornekter meg, han skal jeg fornekte for min Far i himmelen.
34Tro ikke at jeg har kommet for å skape fred på jorden! Nei, snarere tvert imot. 35Jeg kommer til å bli årsak til konflikter, slik at en sønn står imot faren sin, en datter står imot moren sin, og en svigerdatter står imot svigermoren sin. 36De verste fiendene for mange blir til å finne i deres egne hjem! 37Men dersom dere elsker foreldrene deres høyere enn meg, er dere ikke verdige å tilhøre meg. Dersom dere elsker barna deres høyere enn meg, da er dere ikke verdige å tilhøre meg.10:37 Om noen av frykt for, eller hensyn til, familien avstår fra å følge Jesus. 38Den som ikke tar korset opp og følger mitt eksempel med å være beredt til å dø, han kan ikke tilhøre meg. 39Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil redde det.
40Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. 41Om dere tar imot en profet fordi han bringer Guds budskap, da kommer dere til å få samme lønnen som profeten. Og om dere tar imot en person som lever etter Guds vilje, fordi han lever for Gud, da skal dere få samme belønning som disse gudfryktige menneskene. 42Ja, jeg forsikrer dere at den som gir, om så bare et glass friskt vann til den minste av disiplene mine, fordi denne personen tilhører meg, han skal få lønn for det.”
