Mandajcunapajmanmi Pedrota Juanta pushashca
1Paicuna chai tucui gentecunaman huillacujpirajmi curacunapish, Diospaj huasita cuidajcunata mandajpish, saduceocunapish paicunapajman ñapish chayamurca. 2Jesustaca, ‘Huañushcacunapaj chaupimanta causarishcami’ nishpa, chai gentecunaman yachachijpimi, yallitaj pʼiñarishpa shamurcacuna. 3Chaimantami, Pedrotapish, Juantapish japishcahuan preźu churarcacuna. Ña chishi cashcamantami, cayandij tutamantacama chaipi saquircacuna. 4Chashna rurajpipish, paicuna huillashcata uyajcunaca achcacunami crirca. Cʼaricunallami pichca huaranga shina carca.
5Cayandij punllaca, Jerusalenpica mandajcunapish, cunaj yuyajcunapish, Mandashcata yachachijcunapishmi tandanacurcacuna. 6Curacunata mandaj Anaspish, Caifaspish, Juanpish, Alejandropish, curacunata mandajpaj caishuj huasi ucupuracunapish chaipimi carca. 7Pedrota, Juanta, paicunapaj ñaupajman pushashpami:
—¿Pi mandajpitaj, pipaj shutipitaj chai runataca alliyachircanguichij?— nishpa tapurcacuna.
8Chashna tapujpi Pedroca, jucha illaj Espirituhuan junda cashpami, cashna nirca:
—Israelcunata mandajcunapish, cunaj yuyajcunapish, ñucata uyahuaichij. 9Cunan ñucanchijtaca, shuj ungushca runata alliyachishcamantami juchachincuna. ¡Ima shina alliyachishcatapishmari tapuncuna! 10Cancuna tapushcataca cancunapish, tucui israelcunapish yachachun cunan huillasha. Nazaretmanta Jesucristotaca, cancunami chacatashpa huañuchircanguichij. Cancuna huañuchijpipish, Taita Diosmi paitaca, huañushcacunapaj chaupimanta causachirca. Pai causacushpa alliyachijpimi, cai runaca cancunapaj ñaupajpi shayacun. 11Chai Jesustaca, huasita shayachij cancunami, rumita mana nishpa shitaj shina shitarcanguichij. Chai Rumillatajmari huasita rurangapaj Callari Rumi tucushca. 12Pi shujtaj Quishpichijca mana tiyanchu. Cai pachapi causajcunata quishpichichunca, Diosca pi shujtajtaca mana cushcachu. Jesusllamantami ñucanchijca quishpiri tucunchij— nircami.
13Pedropish Juanpish mana manchashpami allita rimarcacuna. Chaimantami mandajcunaca, yachanamanpish mana rishca, yanga runacunalla cashpapish, Jesus-huan cashcamanta chashna yachashcata ricurcacuna. 14Chai alliyashca runapish, Pedrohuan Juanhuan shayacujta ricushpami, paicunataca imata mana ni tucurcacuna. 15Paicunataca, mandajcunapura tandanacushcamanta canllaman llujshichishpami, paicunalla parlanacurcacuna. 16Cashnami ninacurca: «Cai runacunataca, ¿imatataj rurashun? Tucuicunapaj ñaupajpimari, cai señalta rurashcacuna. Caitaca ñamari tucui Jerusalenpi yachancuna. ¿Ima shinataj ‘Mana chashnachu’ nishunpish? 17Chashna cajpipish, paicuna chashna rurashcata ama pi ashtahuan yachachun paicunataca: “Cunanmantapacha, pajta piman chai runapaj shutita huillanguichijman” nishpa manchachishunchij» nircacunami.
18Chashna yuyarinacushpa, paicunata cayashpaca, chai Jesusmantaca amataj piman ashtahuan huillachunpish, ama yachachichunpish jarcarcacuna. 19Shina nijpipish Pedroca, Juandijmi paicunataca cashna nirca:
—Cancunallataj alli yuyarichij. ¿Taita Diospaj ñaupajpica, Paita caźunapaj randica, cancunataraj caźunachu ashtahuan alli canga yuyanguichij? 20Ñucanchij imalla ricushcata, uyashcata huillanataca manataj saqui tucunchijchu— nircacunami.
21Chashna nicujpipish, mandajcunaca manchachishun nishpami:
—Pajta chai Runamanta piman huillanguichijman— nircacuna.
Chashna nishpapish, paicuna chashna rurashcamanta tucuicuna Taita Diosta alabacujpimi, mana ima shina macai tucushpa cacharircallacuna. 22Dios milagrota rurashpa alliyachishca runaca, ñami chuscu chunga huatayuj carca.
Ashtahuan huillangapajmi Diosta mañashcacuna
23Mandajcuna ña cacharijpica Pedroca, Juandijllatajmi caishuj crijcunapajman tigrarcacuna. Paicunamanmi pushaj curacuna, cunaj yuyajcuna imalla nishcata parlarcacuna. 24Chaita parlajpica, tucuicunami shuj yuyailla Taita Diosta cashna nishpa mañarcacuna: «Tucuita Mandaj Jatun Dioslla, Quiquinmi jahua pachata, cai pachata, mama cuchata, chaicunapi tucui ima tiyajtapish rurarcangui. 25Quiquinta servij ñucanchij yaya Davidman yuyaita cushpami, cashna huillachishcangui:
“Llajtacunaca, ¿ima nishpataj ñucata pʼiñashpa jatarincuna?
Gentecunaca, ¿ima nishpataj yangacunallata yuyashpa huaicacuncuna?
26Cai pachata jatun mandajcunapish, shujlla yuyaimari tucuncuna,
mandajcunapish huaicamari, Mandaj Diostapish,
Pai churashca Cristotapish cʼariyancuna” nishcami.
27Chashna nishca shinatajmari cai pueblopica, jucha illaj Quiquinpaj Churi Jesusta huañuchingapaj, Herodes-huan, Poncio Pilatohuan, israelcunaca mana israelcunahuan shuj yuyailla tucushpa tandanacurcacuna. 28Chashna ruranata ñaupaman Quiquin yuyarishca shinallatajmi, paicunaca rurarcacuna. 29Mandaj Dioslla, cunanca paicuna manchachishun yuyashpa jarcashcata ricuhuaiari. Ñucanchijmanca Quiquin mandashcata rurajcunami canchij. Cunanca imata mana manchashpa Quiquinmanta huillangapaj yuyaita cuhuaiari. 30Quiquinta Servij, jucha illaj Jesusmanta ungushcacunata alliyachingapaj, señalcunatapish, mancharinacunatapish rurangapaj, ñucanchijpi Quiquinpaj maquita churahuai» nishpami mañarcacuna.
31Chashna mañashca qʼuipaca, paicuna tandanacushpa tiyacun huasica cuyurircami. Jucha illaj Espíritu tucui chaipi cajcunapi jundajpimi, paicunaca mana manchashpa, Diospaj Shimita huillarcacuna.
Crijcunaca imalla charishcacunatami caishuj chaishuj raquinacushcacuna
32Crijcunaca achcacuna cashpapish, tucuicunami shuj shungulla, shuj yuyailla carcacuna. Ima charishcatapish pi mana “Caica ñucapajmi, chaica ñucapajmi” nijcunachu carca. Ashtahuanpish tucui ima charishcacunapish tucuicunapajmi carca. 33Huillagrichun mingashcacunapish, mana manchashpami, ‘Apunchij Jesusca causarircami’ nishpa huillarcacuna. Diosca mana cʼuyaipajta cʼuyashpami, imatapish allicunataca tucuicunaman yallijta curca. 34Chashna cajpimi, paicunapuraca pipish ima illajlla mana causarca. Maijanpish charijcunaca allpacunata, huasicunata cʼatushpami, cullquita apamujcuna carca. 35Chai cullquitaca, huillagrichun Jesús mingashcacunapaj ñaupajpi churajcuna carca. Paicunami, pipaj ima illajpica, pajtanata ricushpa raquijcuna carca.
36Chipremanta José shuti levita runapish, paicunahuanmi carca. Paitaca, huillagrichun Jesús mingashcacunaca, Bernabetami shutichirca. Bernabé shutica, “Cushichij” nisha ninmi. 37Chai runaca, paipaj allpata cʼatushpami, cullquitaca huillagrichun Jesús mingashcacunaman curca.
Peter og Johannes blir arrestert
1Mens Peter og Johannes fortsatt talte til folket, kom prestene og offiseren ved tempelvakten og noen av saddukeerne4:1 Saddukeerne var et religiøst parti blant jødene. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder. bort til dem. 2De var i sterk affekt over at de lærte folket og påsto at Jesus var blitt levende igjen, og at menneskene kan stå opp fra de døde fordi Jesus har stått opp. 3De grep Peter og Johannes og satte dem i fengsel over natten, etter som det alt hadde blitt kveld. 4Mange som hadde lyttet til utsendingene, begynte å tro på budskapet. Antallet troende hadde nå økt til omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
5Dagen etter samlet de øverste myndighetene seg i Jerusalem, sammen med folkets ledere og de skriftlærde4:5 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente..4:5 Det var Det jødiske rådet som var samlet. Rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Det fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. 6Øverstepresten Annas deltok også. Det samme gjorde Kaifas, Johannes, Aleksander og alle de øvrige fra slektene til øversteprestene. 7De hentet Peter og Johannes og spurte:
”Ved hvilken kraft og på hvem sitt oppdrag har dere gjort dette?”
8Da ble Peter fylt av Guds Hellige Ånd og svarte:
”Ærede myndighet og ledere for folket! 9Dere vil i dag spørre oss ut om en god gjerning mot en handikappet mann, og dere vil vite på hvilken måte han ble helbredet. 10Derfor vil jeg uten omsvøp forklare, både for dere og alle i Israel, at det er i kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret denne mannen står fullstendig frisk for øynene på dere. Dere spikret Jesus fast på et kors, men Gud vakte ham opp fra de døde. 11Det er han Skriften4:11 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. forteller om når det står:
’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene,
den har blitt selve hjørnesteinen.4:11 Se Salmenes bok 118:22.’
12Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.”
13Da lederne så hvor frimodige Peter og Johannes var, og visste at de bare var vanlig enkle folk uten høyere utdannelse, ble de helt forskrekket. Det eneste lederne kjente til, var at de hadde vært sammen med Jesus. 14Etter som mannen sto frisk ved siden av Peter og Johannes, kunne de ikke si imot. 15Derfor ble de skysset ut av retten mens lederne begynte en intern diskusjon med hverandre. 16De sa: ”Hva skal vi gjøre med disse personene? Vi kan jo ikke nekte for at de har gjort et stort mirakel. Alle i Jerusalem vet om det allerede. 17Kanskje kan vi klare å hindre at de sprer ideene sine. Vi truer dem og sier at dersom de en gang til taler til folket om Jesus, da vil de virkelig ligge dårlig an.”
18De kalte så Peter og Johannes inn igjen og ga befaling om at de aldri mer skulle tale eller undervise om Jesus. 19Peter og Johannes svarte: ”Tenk selv i gjennom det dere kommer med. Tror dere at Gud vil at vi skal lyde dere mer enn ham? 20Nei, vi kan ikke la være å fortelle om alt det fantastiske som vi har sett og hørt.”
21Rådet truet da enda en gang, men til slutt var de nødt til å slippe dem. De visste ikke hvordan de kunne straffe dem uten at det ble uroligheter. Alle hyllet Gud for det miraklet som hadde skjedd. 22Mannen som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år!
De troende ber om frimodighet
23Så snart Peter og Johannes var frie, søkte de opp de andre troende og fortalte det øversteprestene og folkets ledere hadde sagt. 24Da de hørte dette, begynte alle i fellesskap å rope høyt til Gud, og sa:
”Herre, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er til.4:24 Se Salmenes bok 146:6.
25Du lot din Hellige Ånd tale ved vår stamfar kong David, din tjener, og sa:
’Hvorfor gjør folkene opprør?
Hvorfor legger de planer som ikke fører fram?
26Jordens konger gjør seg beredt til strid,
makthaverne har sammensverget seg mot Herren
og den han har gjort til konge4:26 I grunnteksten: Salvet til konge. Jesus var den lovede kongen, det vil si Messias eller Kristus, hvilken betyr ”den salvede” på gresk og hebraisk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin..’4:26 Se Salmenes bok 2:1-2.
27Ja, det er virkelig dette som har skjedd i denne byen. Kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus, romerne og hele Israels folk, alle har gått sammen mot din Hellige tjener Jesus, som du har gjort til konge. 28De har gjort nøyaktig det som du i din makt planla for lenge siden. 29Herre, du hører hvordan de truer oss. Hjelp nå alle som tror på deg, slik at de uten frykt kan fortsette å fortelle om deg. 30Vis din makt og helbred de syke, la mirakler og tegn skje ved kraften fra din Hellige tjener Jesus.”
31Da de sluttet å be, ristet huset der de var samlet. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og fortsatte å spre Guds budskap uten frykt.
De troende deler alt med hverandre
32Alle de troende elsket hverandre og var enige om alt. Ingen gjorde krav på at det han eide, var hans eget, men alle delte med hverandre. 33Apostlene talte med stor kraft om at Jesus hadde stått opp fra de døde. Gud var god mot de troende. 34Ingen manglet noe. Alle som eide jord eller hus, solgte det. 35De overlot pengene til utsendingene som delte ut til hver og en, alt etter de behov den enkelte hadde.
36-37En mann som het Josef, solgte en åker han eide, og ga pengene til de som var utsendinger for Kristus. Han tilhørte Levi stamme og kom fra Kypros. Apostlene kalte ham for Barnabas, som betyr ”den som oppmuntrer”.
