Pablohuan Silas-huanca Timoteopishmi huillashpa purishca
1Chai qʼuipami, Pabloca Silasdij, Derbeman rirca. Chai huashaca, Listramanmi rircacuna. Chaipimi Timoteo shuti crijhuan tuparca. Paipaj mamaca, judiocunapura alli crij huarmimi carca. Yayaca griegomi carca. 2Listrapi, Iconiopi, causaj crijcunapish Timoteotaca alli cashcata rijsishpami, alli nijcuna carca. 3Chaimantami Pabloca, Timoteota pushana tucurca. Timoteopaj yayataca, tucui chaipi causaj judiocunami, griego cashcata rijsircacuna. Chaimantami Pabloca, Timoteopaj aicha punta carata pʼitichishpa pusharca. Rijsij judiocuna ama pʼiñarichunmi chashna rurarca. 4Chashnami, maillapi tandanacushca crijcuna causan pueblocunaman chayagrircacuna. Paicunamanmi huillagrichun mingashcacunahuan, cunaj yuyajcunahuan Jerusalenpi shujlla yuyai tucushpa cachashca quillcata, chaita caźushpa causachun curcacuna. 5Chaicunata yachachijpimi crij tandanacushcacunaca, ashtahuan sinchi crijcuna tucurca. Punllantami ashtahuan crijcunapish mirarircacuna.
Pablotaca Macedoniapi huillachunmi cachashca
6Jucha illaj Espiritullatajmi, Asia llajtapica ama huillachun nirca. Chaimantami Pabloca Silasdij Frigiapi, Galaciapica mana huillashpa rircallacuna. 7Misia llajtaman chayacushpaca, Bitinia pueblomanmi yaicunata yuyarcacuna. Apunchij Jesuspaj Espiritullatajmi, chaiman yaicunatapish jarcarca. 8Chaimantami Misia llajtata rishpa, Troasman chayarcacuna. 9Chaipi poźacui tutami Pabloca: “Caiman shamushpa, ñucanchijta yachachi” nishpa, Macedoniamanta shuj runa shayacujta muscuipi shina ricurca. 10Pablo muscuipi shina chaita ricushcamantami, ‘Taita Diosmi ñucanchijtaca chai llajtapi alli huillaita huillachun cayashca’ nishpa, Macedoniaman rina tucurcanchij.
Filipos pueblopica Lidia shuti huarmimi crij tucushca
11Troasmanta barcopi rishpaca, Samotracia llajtamanmi chayarcanchij. Cayandij punllaca, Neapolismanmi chayarcanchij. 12Chaimantaca, Macedonia llajtapaj ashtahuan jatun, Filipos pueblomanmi rircanchij. Chaipica, Romanocunapurallami shuj mirga pueblopi causajcuna cashca carca. Chaipimi, asha punllacunata saquirircanchij.
13Sábado punlla chayamujpimi, chai pueblomanta llujshishpa, jatun yacu uriman rircanchij. Chai uripica, Diosta mañangapaj tandanacuna huasimi tiyashca carca. Chaiman yaicushpa tiyarishpami, chaiman tandanacuj huarmicunaman parlarcanchij. 14Paicunapurapica, Tiatira pueblomanta Lidia shuti huarmimi, ñucanchij huillashcata uyashpa tiyacurca. Paica, morado sumaj linsota cʼatujpish, Diostapish adoraj huarmimi carca. Pai uyashpa tiyacushpaca, Apunchij Jesusllataj alli yuyaita cujpimi, Pablo huillashcata crirca. 15Chaimantami, paipaj tucui familiandij bautiźarishpa, ñucanchijtaca cashna nirca:
«Ñucata, ña Apunchij Jesusta crishcatataj ricushpaca, jacupaichij ñuca huasipi samaringuichij» nishpami saquichirca.
Pablota Silastaca preźumi churashcacuna
16Shuj punllami Diosta mañanaman ricushpaca, adivinachij supai japishca huarmi huambrahuan tuparcanchij. Chai huambra, imatapish jahualla huillaj cajpimi, paipaj amocunaca achca cullquita japijcuna carca. 17Chai huambraca, Pablotapish, ñucanchijtapish:
—Cai runacunaca, jahua pacha Diosta servijcunami. Paicunaca, ima shina quishpirinatamari huillancuna— nishpami, caparishpa caticujlla carca.
18Ña tauca punllacunata chashna nishpa ñucanchijta caticujllapimi, ña mana uyanachircanchij. Chaimantami Pablo tigrarishpaca, chai huambrapi tiyacuj supaitaca:
—Jesucristopaj shutipimi mandani, cai huambramanta llujshi— nirca.
Chashna ninca chai supaica, huambramanta llujshircallami.
19Chai huambrapaj amocunaca, paicunapaj cullqui japina ña tucurishcatami ricurcacuna. Chaimantami Pablota Silasdij japishpa, jatun plazapi caj mandajcunapajman, sirijta aisashpa aparcacuna. 20Mandajcunapajman ña chayachishpaca, cashnami nircacuna:
—Cai judiocunami, ñucanchij pueblopi tucuicunata pʼiñachishpa puricuncuna. 21Ñucanchij romanocunata mandashcapi: “Ama chasquichun, ama rurachun” nishpa jarcashcatatajmari yachachincuna— nircacunami.
22Chashna nijta uyashpaca, tucui chaipi caj gentecunami Pablohuan Silas-huan pʼiñarishpa, huaica jatarircacuna. Mandajcunapish churanata llatanashpa, caspihuan macachunmi mandarcacuna.
23Ña achcata macachishca qʼuipaca, paicunata preźu churachirca. Chaipi churachishpami, carcelta cuidajtaca paicunata chaparachun mandarcacuna. 24Carcelta cuidajca, paicunataca ucu cʼuchuman pushashpami, paicunapaj chaquicunataca jutcushca tablacunapi alli canichishpa churarca.
25Chashna rurajpipish chaupi tuta shinatami Pablohuan, Silas-huanca caishuj preźucuna uyajta, Taita Diosta mañashpa, alabashpa cantacurcacuna. 26Ñapish manchanayaj allpa chujchui jatarijpimi, carcelca ucu callari rumicunacama trasyashpa cuyurirca. Chaimantami tucui pungucunapish pascarirca. Preźucunata huatashca cadenacunapish, tucui cacharirircami. 27Carcelta cuidaj rijcharishpaca, tucui pungucuna pascarishcata ricushpami, ‘Tucui preźucunami llujshishca canga’ yuyarca. Chaimantami paipaj espadallatataj satirishpa huañugrirca. 28Chaita ricushpami Pabloca:
—¡Ama chaita rurarichu! ¡Tucuicunamari caillapitaj canchij!— nishpa sinchita caparirca.
29Chaita uyashpaca, carcelta cuidajca, nina sindita mañashpami, ucu cʼuchuman callparca. Chaipimi Pablopaj, Silaspaj ñaupajpi, chujchushpa pambacama cumurirca. 30Chai qʼuipaca, chai ucumanta llujshichishpami, paicunataca:
—Riquichij, apucuna, ñuca quishpiringapajca, ¿imatataj rurana cani?— nishpa tapurca.
31Chashna tapujpimi paicunaca:
—Apunchij Jesucristota cri. Canpish, cambaj tucui huasi ucupuracunapish quishpiringuichijmi— nircacuna.
32Chai qʼuipami paimanpish, tucui paipaj huasipi cajcunamanpish Diospaj Shimita alli huillarcacuna. 33Chai qʼuipaca, ña achca tuta cajpipish, paicunapaj chugricunata maillarcami. Chai qʼuipaca, paipaj tucui familiandijmi bautiźarirca. 34Chaimantaca, paipaj huasiman pushashpami alli cararca. Paica, paipaj tucui familiandij Taita Diosta crishcamantami, achcata cushicurca.
35Cayandij tutamantami, chai mandajcunaca carcelta cuidajpajmanca:
«Chai runacunataca, cacharishpa cachailla» nichun soldadocunata cacharca. 36Soldadocuna huillashcatami carcelta cuidajca:
—Mandajcunatajmi, cancunataca ‘Cacharichunlla’ ninaman cachashca. Ama manchaichijchu, richijlla— nishpa, Pabloman huillarca.
37Shina nijpipish Pabloca, soldadocunataca cashnami nirca:
—Ñucanchijca romanocunamari canchij. Chashna cajpipish ñucanchijtaca, manaraj imata tapushpamari, tucuicunapaj ñaupajpi macachishpa, carcelpi churarcacuna. ¿Chashna rurashca jahuachu, cunanca pacalla cacharichun nishcacuna? ¡Mana rishunchu! Paicunallataj ñucanchijta cacharinaman shamuchun— nircami.
38Soldadocuna chaita huillajpica mandajcunaca, romanocuna cashcata yachashpami, achcata mancharircacuna. 39Chaimantami, mandajcuna shamushpaca:
“Mana yachashpamari caita rurashcanchij, ama pʼiñaripaichijchu” nishpa, chai pueblomanta cacharcacuna.
40Carcelmanta llujshishpaca, Lidiapaj huasiman rishpami, crijcunahuan tandanacurcacuna. Alli catichun paicunata cunashca huashaca, ña chaimanta rircallacunami.
Timoteus blir medarbeider til Paulus og Silas
1Paulus og Silas kom først til Derbe og så til Lystra. Der møtte de en disippel som het Timoteus. Han var en ung mann, sønn til en kristen16:1 ”Kristen” betyr ”tilhører Kristus”. jødinne som var gift med en mann som ikke var jøde, og altså far til Timoteus. 2De troende i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om Timoteus. 3Paulus ville derfor at han skulle bli med på reisen deres. Av hensyn til jødene i området omskar han Timoteus før de reiste videre, etter som alle visste at far hans ikke var jøde.
4De reiste fra by til by og fortalte om det utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem hadde besluttet når det gjaldt troende fra andre folk, og hvilke regler de skulle følge. 5Menighetene ble styrket i troen, og for hver dag økte antallet på de troende.
Paulus blir kalt til Makedonia
6Paulus og følget hans reiste nå gjennom Frygia og Galatia, etter som Guds Hellige Ånd hadde sagt at de ikke skulle spre budskapet om Jesus i provinsen Asia denne gangen. 7Da de etter en tid kom fram til grensen mot Mysia, tenkte de å gå nordover mot Bitynia, men Jesu Ånd tillot dem ikke å reise dit.16:7 Frygia, Galatia, Asia, Mysia og Bitynia var romerske provinser i nåværende Tyrkia. 8De fortsatte derfor gjennom Mysia og kom til byen Troas.
9Der fikk Paulus se et syn om natten. Han så en mann fra Makedonia16:9 Makedonia var en romersk provins i nåværende Hellas. stå og rope på ham: ”Kom over til Makedonia og hjelp oss.” 10Derfor bestemte vi oss straks for å reise over til Makedonia, etter som vi forsto at Gud ville at vi skulle fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.16:10 Lukas, forfatteren til boken, hadde nå kommet med i gruppen og skrev derfor i ”vi” form.
Lydia fra Tyatira begynner å tro på Jesus
11Vi gikk ombord i en båt som lå i Troas og seilte rett over til øya Samotrake og neste dag videre til Neapolis. 12Så fortsatte vi til Filippi, som er en romersk koloni og en av de viktige byene i Makedonia. Der stanset vi i flere dager.
13Da det ble hviledag16:13 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen., gikk vi ut av byen og ned til en elvebredd, der vi trodde de brukte å samle seg for å be på hviledagen. Vi satte oss ned og snakket med kvinnene som var kommet dit. 14En av dem het Lydia. Hun kom fra byen Tyatira og handlet med purpurstøy16:14 Et kostbart tøy i mørkerød farge som er blitt brukt av konger og andre rike personer.. Hun var ikke jødinne, men tilba Israels Gud. Mens hun nå lyttet til oss, åpnet Herren Gud hjertet hennes, slik at hun tok imot alt som Paulus sa. 15Hun lot seg døpe sammen med alle i huset sitt, og etterpå sa hun: ”Nå når dere ser at jeg virkelig tror på Herren Jesus, da må dere komme og bo hos meg.” Hun ga seg ikke før vi gjorde som hun sa.
Paulus og Silas blir kastet i fengsel
16Da vi en dag var på vei til stedet der de brukte å be, møtte vi en slavejente som var besatt av en ond Ånd. Hun kunne spå mennesker og sopte inn mye penger til eierne sine. 17Jenten fulgte etter og ropte til Paulus og oss andre: ”Disse mennene er tjenere av den høyeste Guden og har kommet for å vise dere veien til frelse.”
18Dette gjentok seg hver eneste dag, helt til Paulus en dag ble så irritert at han snudde seg om og sa til den onde ånden i henne: ”I kraften fra Jesus Kristus befaler jeg deg å fare ut av henne.” Straks forlot den onde ånden henne.
19Da eierne hennes så at de ikke lenger kunne tjene penger på jenta, grep de Paulus og Silas og slepte dem for byretten som holdt til på torget. 20De førte Paulus og Silas fram for de romerske dommerne og sa: ”Disse jødene snur opp ned på hele byen. 21De lærer folket å gjøre slikt som er imot den romerske loven.”
22Hele folkemassen begynte å angripe Paulus og Silas. Dommerne ga befaling om at de skulle kle av dem og slå dem med pisken. 23De ble slått hardt og etterpå kastet i fengsel. Fangevokteren fikk befaling om å holde streng vakt over dem. 24Han tok derfor ingen sjanser, men plasserte dem i den innerste cellen. Der låste han fast føttene deres i en solid trestokk.
25Omkring midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud, mens de andre fangene lyttet. 26Da kom det plutselig et jordskjelv, som var så kraftig at fengslet ristet helt ned i grunnmuren. I samme øyeblikk sprang alle dørene opp, og lenkene falt av fangene. 27Da våknet fangevokteren. Da han fikk se at alle dørene til fengslet sto vidt åpne, trodde han at fangene hadde rømt og dro sverdet sitt for å ta sitt eget liv.
28Paulus ropte til ham: ”Stopp! Ikke gjør deg noe farlig! Alle sammen er her!”
29Da ba den vettskremte fangevokteren om lys og løp inn og kastet seg på kne foran Paulus og Silas. 30Så førte han dem ut av cellen og spurte: ”Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?”
31De svarte: ”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, både du og din familie.”
32Paulus og Silas fortalte budskapet om Herren Jesus for fangevokteren og hele familien hans. 33Fangevokteren tok straks hånd om dem og vasket sårene deres, til tross for at det var midt på natten. Og før natten var over, hadde hele familien latt seg døpe! 34Etterpå tok fangevokteren med seg Paulus og Silas opp til hjemmet sitt og bød på mat. Både han og familien var overlykkelige over at de hadde kommet til tro på Gud.
35Neste morgen sendte dommerne sine medarbeidere til fengslet for å meddele at mennene skulle slippes fri. 36Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa: ”Dommerne har besluttet til å gi dere fri, så nå trenger dere ikke å sitte her lenger. Gå i fred!”
37Paulus svarte: ”Å, nei! Så lett kommer de ikke fra det! Uten lov og rett har de pisket oss offentlig og satt oss i fengsel til tross for at vi er romerske borgere. Og nå vil de at vi skal forlate fengslet i hemmelighet. Aldri! Be dem komme hit og selv sette oss fri.”
38Medhjelperne fortalte da dette til dommerne. Da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere, ble de skremt. 39Straks kom de til fengslet og begynte å unnskylde seg. De førte dem ut og bønnfalt dem om å forlate byen. 40Paulus og Silas gikk først til huset der Lydia bodde. Der møtte de alle de troende og oppmuntret dem. Deretter reiste de videre.
