Llulla huillajcunatami Pablo rimashca
1¡Loco shina ñuca ashata rimarishcata uyai tucunguichijpishchari! ¡Ima shinapish uyahuaichigari! 2Cancunataca, Taita Dios munashca shinallatajmi, pi shujtajpaj mana tucushpa, Paipajlla cachun munani. Cancunataca, pi cʼarihuan manaraj chayarinacushca solterata shinami, Cristopaj maquipi churasha nini. 3Chashna cajpipish caitaca manchacunimi: Evata culebra llulla shimicunahuan umashca shinallataj, cancunatapish umangallatajmari. Chashna rurajpica, Cristota tucui shunguhuan cʼuyashpa caźucushcataca, cungaringuichijllatajmari. 4Cancunaman ñucanchij huillashca qʼuipa, maijanpish Jesusmanta shujtaj shina huillaj shamujtaca, sumajta uyanguichijllami. Diospaj Espirituta chasquishca jahuamari, shujtaj espirituta chasquinguichij. Alli huillaita uyashca jahuamari, shujtaj huillashcatapish sumajta uyanguichij. 5‘Huillagrichun mingashcami canchij’ nicuj, chai jatun huillajcunataca, ñucata yalli yachaj cashcataca, mana yuyanichu. 6Rimarinataca uyananquita mana rimashpapish, yachaitaca charinimi. Tucui layami chaitaca ricuchishcanchij.
7Ñucaca, cancuna huiñarichun nishpami, Taita Dios cushca alli huillaita huillashpaca, mana ñahuita charij shina, imata mana mañarcani. Chashna rurashpachu, ¿mana allita rurarcani, imatagari? 8¿Shujtaj crij tandanacushcacunata huajchayachishpachu, cancunataca imata mana mañashpa servircani, imatagari? 9Cancunapajpi cashpapish, ñucapaj ima illajpica, pita mana mañashpa pʼiñachircanichu. Macedoniamanta shamuj huauquicunami, ñucapaj ima illashcataca curca. Chashna cujpimi, cancunataca imata mana mañashpa pʼiñachircani, manataj pʼiñachishapishchu. 10Cashcatataj Cristo yachachishca shimicunata huaquichij cashpami, caitaca nini: Tucui Acaya llajtapica, imata mana mañarcanichu. Chaimanta ñuca cushicunataca, pi mana jarcangachu. 11¿Ima nishpashi chashna nicuni? ¿Cancunata mana cʼuyashcamanta, chashna nicushcatachu yuyanguichij? Mana, cancunata cʼuyashcataca, Taita Diosllataj yachanmi.
12Ñucanchijtapish, paicuna shinallataj tucuchunmi yuyancuna. Manataj chaita rurashpa cushichishunchu. Ñuca ima shina ruracushcataca, chashnallataj rurashpa catishallami.
13Chaicunaca, ‘Huillagrichun mingashcami canchij’ nishpa purij, llulla huillajcunami. Umashpa crichijcunami, huillagrichun Cristo mingashcacunaman rijchashpa purijcunami. 14Chashna tucushcaca, mana ima mancharinachu. Satanasllatajpish, achij nicuj ángel shina tucunllami. 15Chashna cajpica, Satanaspajta rurajcunapish cashcata rurajcuna shina tucujpica, ima mancharina mana canchu. Chaicunaca, paicuna imalla rurashcamantaca, tucuripimi llaquichishca cangacuna.
Pabloca achca llaquicunatami apashca
16Ñucataca, ama loco cashcata yuyapaichijchu. Chashna yuyacushpaca, shinashpaca loco shina rimarishpa, ashata jatun tucujta uyahuaichij. 17Chashna tucuita yachaj shina rimarishpaca, mana Apunchij Jesús munashca shina rimacunichu. Ashtahuanpish cʼari tucusha nishpatajmi, loco shina rimarini. 18Chashna taucacuna quiquin aicha yuyashca shina jatun tucucujpimi, ñucapish ashata cʼari tucushpa rimarisha nini. 19Cancunaca alli yuyaiyuj cashpami, chʼahuancunataca cushicushpa uyanguichijlla. 20Paicunamari cancunataca, paicunapajta rurachun huatashpa churacun. Causajtamari millpucun, tucuitamari quichun, cancunapaj jahuapimari jatun tucuncuna, ñahuipimari huajtancuna. Chashna rurajpipish, tucuita saquinguichijllami. 21¡Ñucanchijca chashna ruranataca, manchaj shina mana rurashpa saquijllacunami carcanchij! Ñucallatataj pinganayacujpipish, caitaca ninimi.
Shina cajpipish shujtajcuna imamantapish jatun tucujpimi, ñucapish loco shina rimarishpa jatun tucuni. 22¿Paicunaca hebreocunachu? Ñucapish chaillatajmi cani. ¿Paicunaca israelcunachu? Ñucapish chaillatajmi cani. ¿Paicunaca ñaupa yaya Abrahampaj huahua huahuacunachu? Ñucapish chaillatajmari cani. 23¿Paicunaca Cristopajta rurajcunachu? (Loco shina rimaricushpapish, ñucacarin paicunata yallimari cani). Paicunata yallimari rurashcani. Paicunata yalli sinchitamari cutin cutin azotihuashcacuna. Paicunata yallimari carcelcunapi tiyarcani. Tauca cutinmi huañunalla llaquipipish carcani. 24Pichca cutinmi judiocunaca, quimsa chunga iscuncama azotihuarcacuna. 25Quimsa cutinmi ñucataca, varahuan garrotircacuna, shuj cutinca rumicunahuanmi shitarcacuna. Ñuca ricun barcocunaca, quimsa cutinmi yacupi huashicurca. Shuj cutinca, shuj punlla shuj tutatami, mama cucha yacupi huambucurcani. 26Ñucaca ñancunapipish, tauca cutinmi huaicu yacu apanamanta quishpirircani. Tauca cutinmi shuhuacunapaj maquimanta, israelcunapaj maquimanta, mana israelcunapaj maquimantapish quishpirircani. Pueblocunapipish, shitashca pambacunapipish, huañuchina manchai, mama cucha yacupipish huañuna manchai, ‘Crijmi canchij’ nij tucujllacunapaj maquipi urmana manchaipishmi purircani. 27Micungapajpish quiquin maquihuan sinchita trabajashpa, tauca cutinmi mana dormishpa pacarircani. Yaricaihuan, yacunaihuanmi purircani, tauca cutinmi ayunarcani. Churana illajlla, chirihuanmi purircani. 28Tucui caicunata yallica, punllantami tucui llajtacunapi caj crij tandanacushcacunata yuyarishpa, ‘¿Ima shinachari puricuncuna?’ nishpa, shungu pʼiticurcani. 29Maijancuna ungujpipish, ñucata nanajpi shinami llaquirini. Maijanta pi pandachijpicarin, nina japirij shinami pʼiñarini.
30Imamanta cushicuna cajpica, ñucaca imata mana rurai tucuj cashcamantami, jatunta cushicusha. 31Ñuca mana llullacushcataca, Apunchij Jesucristopaj Yaya Diosmari yachan. (¡Paica, huiñaita alli nishcami!) 32Damascopica, chai llajtata mandachun jatun mandaj Aretas churashca mandajmi, ñucataca japingapaj chai pueblomanta llujshina pungucunapi chapachirca. 33Shina cajpipish pueblo muyundij pirca ventanatami, shuj canastapi ñucataca cacharircacuna. Chashna rurajpimi, ñucata japisha nicujpaj maquimantaca quishpirircani.
Paulus og de falske utsendingene
1Jeg håper dere holder ut med at jeg snakker som en gal litt til. Ja, det gjør dere sikkert!
2Det var jeg som var vitne til at dere billedlig talt ble trolovet med Jesus Kristus. På oppdrag av Gud våker jeg nå lik en sjalu mann over dere, slik at jeg en dag kan gi dere til Kristus som en brud som har vært trofast mot ham hele tiden. 3Jeg er redd for at dere skal bli forført og overtalt til å forlate den ekte trofastheten mot Kristus, akkurat som Eva ble lurt av slangens evne til å overtale.11:3 Se Første Mosebok 3:1-13. 4Når det dukker opp en annen og forteller dere noe nytt om Jesus, i tillegg til det jeg har fortalt dere, aksepterer dere dette uten å blunke. Og når noen vil lokke dere til å ta imot en annen Ånd enn den dere en gang fikk, eller kommer med et nytt budskap om frelse, da er dere straks med på notene. 5Jeg sier meg ikke på noen måte underlegen for disse oppskrytte utsendingene som opptrer med sine falske budskap. 6Jeg er kanskje ikke trent i talekunst som de er, men jeg kjenner personlig til innholdet i det jeg har å si. Dette har jeg allerede bevist for dere, gang på gang, og på mange ulike måter.
7Dere ville kanskje ha vurdert meg høyere dersom jeg hadde krevd betaling av dere, på samme måten som disse utsendingene gjør? Nå respekterte jeg i stedet dere og fortalte dere Guds glade budskap uten lønn. 8Jeg belastet andre menigheter og lot dem underholde meg, for at jeg ville hjelpe dere. 9Da jeg var hos dere og ikke hadde noe å leve av, ba jeg ikke om at dere skulle forsørge meg. I stedet kom noen troende menn fra Makedonia og ga meg det jeg trengte. Nei, jeg har aldri krevd dere for betaling, og kommer heller aldri til å gjøre det. 10Den stoltheten skal ingen i hele provinsen Akaia11:10 Korint lå i Akaia, en romersk provins i nåværende Hellas. ta fra meg, det lover jeg for Kristus, han som lever i meg. 11Hvorfor nekter jeg å ta imot betaling? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud at jeg gjør. 12Saken er at jeg ikke vil at disse falske utseningene skal få anledning til å skryte av at de er like dyktige som jeg. 13Gud har aldri sendt disse mennene. De er bedragere, som har lurt dere til å tro at de er disipler av Kristus. 14Det er ikke noe å bli forbauset over. Satan selv klær seg jo ut som en lysets engel. 15Derfor er det ikke unaturlig om tjenerne hans også later som om de gjør Guds vilje. En dag vil de få den straffen som deres onde gjerninger fortjener.
Prøvelsene for en utsending
16Jeg ber dere på nytt å ikke tro at jeg helt har mistet forstanden. Dersom dere tar meg for en gal mann, så hør likevel etter, slik at jeg får skryte på samme måten som de falske utsendingene gjør. 17Å skryte er slett ikke noe Herren Jesus har bedt meg om å gjøre. Nei, det er rene galskapen. 18Men etter som disse falske utsendingene skryter over hvem de er og hva de gjør, så må også jeg ta meg den friheten. 19Til tross for at dere sier at dere skal være så kloke, så hører dere jo mer enn gjerne på galskapen deres. 20Dere aksepterer at de gjør dere til sine slaver, at de spiser dere ut av huset, at de tar autoritet over dere, kuer og krenker dere. 21Ja, jeg skammer meg over å måtte innrømme at jeg ikke har vært like kraftfull som dem. Når det gjelder å skryte over hvem de er, og hva de gjør, da har jeg like mye å komme med som disse falske utsendingene. Tilgi om jeg nå igjen ordlegger meg som en gal manns tale.
22De skryter over hvem de er, og sier: De er jøder, det er jeg også. De hører til Israels folk, det gjør jeg også. De er etterkommere av Abraham, det er jeg også. 23De skryter over alt de gjør for Kristus, nå snakker jeg som om jeg fullstendig har mistet forstanden, men jeg har gjort mer for Kristus enn de fleste. Jeg har arbeidet hardere enn andre, sittet i fengsel oftere enn andre, blitt slått utallige ganger og har ofte vært nær ved å dø. 24Fem ganger har jeg fått 39 piskeslag av jødene.11:24 I følge den jødiske loven var strengeste straff 40 slag. De stanset ved 39 for å være på den sikre siden. Se Femte Mosebok 25:2-3. 25Tre ganger har jeg blitt slått av romerne med pisk. En gang har jeg blitt steinet. Tre ganger har jeg lidd forlis på havet. Ett helt døgn har jeg drevet omkring på åpent hav. 26Jeg har ofte vært ute på reiser der jeg har møtt farer på elver og blitt utsatt for ransmenn. Jeg har blitt forfulgt både av mitt eget folk og av andre folk. Jeg har vært utsatt for farer i ulike byer, i ørkenstrøk, på havet og blant falske utsendinger.11:26 De fleste av disse tingene som skjer, finnes skrevet ned i Apostlenes gjerninger, historien om de første troende 13–27. 27Jeg har arbeidet og slitt og ofte våket hele natten. Jeg har vært sulten og tørst og har måtte lide nød. Jeg har frosset og gått omkring i utslitte klær.
28På toppen av alt dette har jeg hver dag hatt bekymringer for hvordan det skal gå for alle menighetene. 29Dersom noen har en svak tro, da blir jeg minnet om hvor svak og avhengig jeg selv er av Gud. Og dersom noen forlater troen på Jesus, da blir jeg plaget som av ild.
30Ja, om jeg nå må skryte, da vil jeg skryte av alt det som skjer og som viser min egen svakhet. 31Gud selv, han som er Far til vår Herre Jesus og som skal bli hyllet i evighet, han kan vitne om at jeg ikke har løyet om noe. 32Her er et siste eksempel på det jeg har fått være med om: Da jeg var i Damaskus, lot kong Aretas landshøvdingen sette ut vakter ved byportene for å arrestere meg. 33Men de troende firte meg ned i en korg fra en åpning i bymuren, slik at jeg ble reddet bort fra landshøvdingen.
