Crijcunapura ima shina canatami yachachishca
1Yuyajcunataca, ama sinchita rimangui, ashtahuanpish cambaj yayata shina allilla cunangui. Mosocunatapish, cambaj huauquita shina cunangui. 2Yuyaj huarmicunataca, cambaj mamata shina cunangui. Solteracunataca, chuya shunguhuan, cambaj panita shina cunangui.
3Sapalla huajcha viudacunamanca, ima illashcatapish cungui. 4Ashtahuanpish huahuacunayuj, nietocunayuj viuda cajpica, chaicunaraj quiquinpura cashcamantaca, llaquishpa ricuchun. Quiquin yaya mamataca, pagui nishpa ayudachun. Taita Diospish chashna rurajtaca alli ninmi, cushicunmi. 5Sapalla saquirishca viuda huarmica tutapish, punllapish Diosta mañarashpami, Taita Dios yuyailla causan. 6Cutin maijan viudaca, quiquin aichata cushichishpalla causashpaca, huañushca shinami. 7Ama pi imata juchachishpa rimana tucuchun, ñuca nishca shimicunata huillashpa causanata yachachi. 8Maijanpish paipaj huasipi imata mana churajca, ashtahuanca paipaj quiquin huasi ucupuracunata mana yuyarijca, crishcata saquishcatami ricuchin. Chashna rurashpaca, mana crijtapish yalli millaimari.
9Viudacunapaj shutita quillcanapica, sujta chunga yalli huatayuj viudacunallatami churana. Chai huatacunayuj viuda cajpipish, shuj cusayujlla cashca cajllatami churana. 10Shutita churangapajca, allita ruraj cashcata ricunarajmi. Huahuacunata alli huiñachij cashcata, pi paipaj huasiman shamujpipish alli chasquij cashcata, Diospajlla cajcunapaj chaquicunata maillaj cashcata, llaquihuan cajcunata llaquij cashcata, chashna tucui imatapish allita ruraj cashcatarajmi ricuna.
11Ashtahuanpish chairaj viudacunapaj shutitaca, chai quillcapica ama churanguichu. Chaicunaca, paicunapaj munaita atichishpaca, Cristomanta shaicurishpa cutin caźarana tucungallatajmari. 12Chashna rurashpaca, paicuna imallata rurasha nishcata mana pajtachishcamanta, jatun llaquimanmi yaicuncuna. 13Mana chaillapishchu tucuncuna. Qʼuilla tucushpa, huasin huasinta puricunllacunami. Mana chashna qʼuillallapishchu tucuncuna, ashtahuanpish ima imapipish satirishpa, mana rimana cashcacunata rimashpa, parlarishpa puricunllacunami. 14Ama chashna tucuchunmi, chairaj viudacunataca, caźarashpa huahuacunayuj tucushpa alli huiñachichun, quiquin huasipi imatapish rurachun nini. Chashna cajpimi, pʼiñajcunapish, chaica ‘Riquí’ nishpa ima juchachinata mana charingacuna. 15Maijan viudacunaca, crishcata saquishpa ñamari Satanasta caticuncuna.
16Maijan crijcunapaj huasipi, cʼari cashpa huarmi cashpapish, sapalla saquirijpica, quiquin aichapuracuna, ima illashcata cuchun. Chashna rurajpimi, tandanacushca crijcunaca, mana paicunamandij imatapish cuna tucunga. Ashtahuanpish sapalla viudacunallatami ricungacuna.
17Crijcunata alli mandaj, cunaj yuyajcunaca achcata cʼuyashcami cana. Huillana yuyailla, yachachina yuyailla cajcunacarin ashtahuanmari cʼuyashca cana. 18Dios Quillcachishcapica: «Trillaj huagrataca, ama shimita huataichu» ninmari. Shinallataj: «Imata rurajpish, pai ruracushcamantaca, cullquitaca chasquinami» ninmari. 19Cunaj yuyajcunata pipish pʼiñashpa imata juchachijpica, ishqui cashpa, quimsa cashpa ricushcata huillaj tiyajllapi uyangui. 20Maijanpish cutin cutin millaita ruracujllataca, shujtajcunapish manchachun, tucuicunapaj ñaupajpi, ‘Mana allitamari ruracungui’ nishpa rimangui.
21Taita Diospish, Apunchij Jesucristopish, Pai agllashca angelcunapish ricucunmi. Paicunapaj ñaupajpimi cantaca, cai ñuca nishcacunataca ama saquishpa, ama pipaj ñahuita ricushpalla, tucuicunata chai shinallataj rurangui nishpa mingani.
22Manarajpish alli rijsishpaca, ama pipaj jahuapipish maquita churashpa, Diosta mañanguichu. Ñataj shujtajcuna millaita rurashcapi, canpish chagruringuiman. Tucui imapipish mana allita ruranamantaca, huaquichiringui.
23Cutin cutin huijsa nanaihuan ungushca cashcamanta, cunanmantaca ama yacullata ubyanguichu, ashtahuanpish asha vinotapish ubyangui.
24Maijancunapaj juchacunaca, manaraj pi tapujpi ricurinllami. Cutin maijancunapaj juchacunaca, qʼuipatami ricurin. 25Chashnallatajmi ima allita rurashcacunapish ricurinlla. Manaraj ricurishpapish mana pacalla tiyacungallachu, ricuringatajmi.
1Snakk aldri strengt til en eldre mann, men appeller til ham som til en far. Du skal behandle unge menn som brødre. 2Eldre kvinner skal du behandle som mødre og unge kvinner som søstrer i et rent vennskap.
Råd i forhold til enker
3Menigheten skal bare ta hånd om de enkene som ikke har noen familie som kan hjelpe dem. 4Dersom en enke har voksne barn eller barnebarn, skal disse først og fremst lære seg å vise troen i praktisk handling i egen familie. På den måten gir de noe tilbake til de gamle av det de selv har fått fra dem. Det er nettopp slik Gud vil ha det.
5Den enken som ikke har noen familie som kan hjelpe henne, setter sitt håp til Gud. Dag og natt ber hun til Gud og leter etter hjelp. 6Den enken som bare er ute etter å få det godt, hun er åndelig død5:6 Åndelig død er å være skilt fra Gud.. 7Undervis menigheten om dette, slik at de enkene som får underhold, ikke blir anklaget for noe.
8Den som ikke tar hånd om sine egne slektninger, og spesielt sin egen nære familie, de har forlatt troen på Jesus og er verre enn den som aldri har kommet til tro.
9For å få underhold av menigheten må en enke være minst 60 år og skal ha vært trofast mot mannen. 10Hun må være kjent for å være god mot andre. Hun skal ha tatt hånd om barna sine, ha tatt imot gjester i hjemmet sitt, ha hjulpet de andre troende5:10 På gresk: ha vasket føttene til de hellige. Se Johannes sin fortelling om Jesus 13:14. og ha støttet mennesker som var i nød. Kort sagt, hun skal ha vært fullt og helt innstilt på å gjøre godt mot andre.
11Yngre enker skal ikke få underhold av menigheten. Det er gjerne slik at når deres seksuelle behov blir tent, mister de iveren etter å tjene Jesus og vil gifte seg på nytt. 12Gjennom dette drar de på seg Guds dom, etter som de da bryter sitt eget løfte til menigheten om fortsatt å være ugift.5:12 På gresk: brutt sitt første troskapsløfte. 13Dersom de lærer seg til å få underhold, kan de bli late og bare gå omkring fra hjem til hjem. Ja, de blir ikke bare late, men de begynner å sladre, er nysgjerrige og blander seg bort i forhold som de ikke har noe med. 14Derfor vil jeg at unge enker skal gifte seg på nytt og få barn og skjøtte sine egne hjem. Da får motstanderne våre ingen mulighet til å snakke dårlig om kvinnene. 15Dessverre har noen av disse unge enkene forlatt sannheten om Jesus og slått følge med Satan.
16Dersom en troende kvinne har enker i slekten, skal hun ta hånd om dem og ikke kreve at menigheten betaler for dem. Menigheten må heller ta hånd om de enkene som ikke har noen familie som kan hjelpe.
Råd for ledere i menigheten
17Ledere i menigheten som er gode til å styre, er verd både respekt og betaling i penger. Dette gjelder spesielt dem som arbeider hardt med å spre budskapet om Jesus og undervise i menigheten. 18Gud har sagt i Skriften5:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Du skal ikke binde munnen på den oksen som tresker”5:18 Se Femte Mosebok 25:4., og: ”Arbeideren er verd lønnen sin.”5:18 Se Lukas sin fortelling om Jesus 10:7.
19Lytt ikke til anklager mot en leder dersom det ikke finnes to eller tre vitner som kan bekrefte anklagene.5:19 Se Femte Mosebok 19:15. 20Dersom han virkelig har gjort galt, skal han bli vist til rette foran hele menigheten. Da blir de andre også advarte mot å handle galt.
21Jeg befaler deg innfor Gud, Jesus Kristus og Guds engler, alltid å følge denne regelen uten å ta parti for eller imot noe menneske, og uten å favorisere noen. 22Tenk grundig etter før du legger hendene på noe menneske for å innvie det til ulike tjenester. Ellers kan du bli medskyldig i det onde som de kommer til å gjøre. Pass på at du holder deg selv borte fra all synd.
23Se også til å stelle og verne om kroppen din. Drikk ikke lenger bare vann, men også litt vin, etter som du har problemer med magen og ofte er syk.
24Noen mennesker synder helt åpent, og alle vet at Gud en dag vil straffe dem. Andre lykkes i å skjule syndene sine slik at de ikke bli avslørt før langt seinere. 25På samme måten er noen mennesker helt åpne i det gode de gjør mot andre. Det gode som andre har gjort i det skjulte, vil komme fram og ikke for alltid bli en usynlig hemmelighet.
