Guds Ånd gir frihet
1De menneskene som lever i fellesskap med Jesus Kristus, blir ikke dømt av Gud til å dø. 2Kraften i Guds Ånd, som gir oss liv i fellesskap med Jesus Kristus, har gjort oss8:2 En del håndskrifter har: ”meg” eller ”deg”, som er en annet måte å uttrykke samme sak. fri fra syndens lov som fører meg i døden. 3Loven Gud ga oss gjennom Moses8:3 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., kunne ikke frelse oss fra synden på grunn av vår menneskelige natur. Gud måtte selv gripe inn. Han sendte sin egen Sønn og lot ham bli som et syndig menneske. Det gjorde Gud for at han skulle ofre livet sitt og ta straffen for syndene våre på seg. Gjennom dette mistet synden makten over vår menneskelige natur. 4Nå kan vi, på samme måten som Guds lov krever, være skyldfri innfor Gud. Det skjer dersom vi i stedet for å bli styrt av vår menneskelige natur, lar Guds Ånd styre oss.
5De som blir styrt av sin menneskelige natur, tenker på det som tilfredsstiller den menneskelige naturen. De derimot som blir styrt av Guds Ånd, tenker på det som tilfredsstiller Gud. 6Dersom den menneskelige naturen får styre våre tanker, leder det til døden. Dersom Guds Ånd får styre våre tanker, leder det til liv og fred. 7Vår menneskelige natur får oss til å bli fiender av Gud, for det er umulig for den menneskelige naturen å underordne seg Guds lov. 8Derfor kan de som fortsatt blir styrt av sin menneskelige natur, aldri tilfredsstille Gud.
9Dersom Guds Ånd bor i dere, da blir dere ikke styrt av den menneskelige naturen, men av Ånden. Den som ikke har Ånden som Kristus har gitt oss, tilhører ikke Kristus. 10Dersom Kristus bor i dere ved sin Ånd, da kommer Ånden til å gi dere evig liv. Det skjer etter som dere har blitt skyldfri innfor Gud, selv om kroppen fortsatt må dø på grunn av synden.8:10 Alternativ tolkning: Om Kristus bor i dere, har kroppen deres blitt død med ham, for syndens skyld, men deres Ånd er levende, etter som han har gjort dere skyldfri innfor Gud. 11Ja, dersom Guds Ånd, han som vakte opp Jesus Kristus fra de døde, bor i dere, da vil Gud en dag også gjøre deres dødelige kropper levende igjen, etter som hans Ånd bor i dere.
12Vi har, kjære søsken, ingen som helst forpliktelse mot vår menneskelige natur, i den forstand at vi må leve på den måten naturen krever. 13Nei, den som lever på det viset, kommer til å dø. Dersom dere i Guds Ånds kraft kveler de syndige impulsene i kroppen, da får dere leve. 14Alle som blir styrt av Guds Ånd, er Guds barn. 15Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud: ”Far, min Far.”8:15 I grunnteksten: Abba, Far. ”Abba” betyr ”far” på morsmålet til Jesus, arameisk. 16Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans. 17Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.
Herligheten som venter Guds barn
18Jeg sier at de lidelsene vi må gå gjennom her på jorden, ikke betyr noe som helst sammenlignet med den herligheten som Gud en dag vil gi oss. 19Ja, hele skaperverket venter med spenning på å se hvilken herlighet Guds barn skal få. 20-21Alt det skapte har havnet på siden av Guds plan, ikke fordi skaperverket selv ville det, men fordi Gud dømte det skapte til å dø. Han ga oss likevel et håp om at det skapte en dag vil bli satt fri fra kretsløpet av konstant forgjengelighet. Ja, en dag vil alt det skapte få del i friheten som Guds barn får nyte godt av.
22Vi vet at alt det skapte stønner som en kvinne når hun skal føde barnet sitt. 23Til og med vi, som har fått Guds Ånd, som er en forsmak på herligheten, stønner i vårt indre. Vi venter på at Gud for alltid vil gjøre oss til barna sine og sette kroppene våre i fullkommen frihet.
24Vi er frelst allerede nå, men har samtidig et håp om den fullkomne friheten. Dersom vi allerede var fullkomne fri, trengte vi ikke speide framover mot det som kommer. Det er vel ikke noen som håper på det som allerede har skjedd? 25Ved å vente på at dette håpet en dag skal bli oppfylt, lærer vi oss å holde ut.
26For øvrig hjelper Guds Ånd oss i vår svakhet. Vi vet ikke en gang hva vi skal be om, men hans Ånd roper en ordløs bønn til Gud fra vårt indre. 27Gud, han som kjenner hjertene til alle sine, vet hva Ånden mener. Når Guds Ånd ber for alle som tilhører Gud, da ber han alltid slik Gud vil bønnen skal være. 28Vi vet at Gud kan bruke alt som skjer, til noe godt for dem som elsker ham, de som i trå med hans plan får tilhøre ham. 29Det gode Gud vil, er at vi skal bli lik Jesus, hans Sønn. Gud bestemte allerede fra begynnelsen at de som takket ja til å tilhøre ham, skulle bli lik Jesus. Gjennom det skulle Sønnen bli den førstefødte i en lang rekke med søsken. 30De som han i forveien hadde bestemt til det, skulle bli lik Sønnen. Gud innbød alle disse til å tilhøre ham og bli skyldfri innfor ham. De som har blitt skyldfri innfor Gud, skal også få dele herligheten hans.
Gud viste sin kjærlighet gjennom Jesus Kristus
31Hvilken slutning skal vi trekke av dette? Jo, at dersom Gud står på vår side, da spiller det ingen rolle hvem som er imot oss! 32Gud sparte til og med ikke sin egen Sønn, men utleverte ham for å hjelpe oss alle. Skulle han ikke da være beredt til å skjenke oss alt det andre sammen med ham?
33Om noen anklager oss som har takket ja til Guds innbydelse for å tilhører ham, hva spiller vel det for rolle? Gud selv har erklært oss skyldfri innfor ham.
34Om noen dømmer oss, hva spiller vel det for rolle? Kristus selv er vår forsvarsadvokat, han som døde og sto opp og nå sitter på Guds høyre side og regjerer sammen med ham.
35Skulle noe kunne hindre oss fra å ta imot Kristi kjærlighet? Nei, ikke noe! Det spiller vel ingen rolle om vi opplever nød eller angst, om vi blir forfulgt, må sulte, mangler klær eller blir rammet av farer og dødstrussel. 36At dette vil skje vet vi jo allerede. Det står i Skriften:
”Det er på grunn av at vi tjener deg, de hele tiden forsøker å drepe oss.
Vi er som sauer som venter på å bli slaktet.”8:36 Se Salmenes bok 44:23.
37Gjennom alt dette vinner vi en uomtvistelig seier ved det Kristus i sin kjærlighet gjorde for oss. 38-39Det spiller vel ingen rolle om vi lever eller dør. Jeg er helt overbevist om at ikke noe kan skille oss fra den kjærligheten Gud viste oss gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Ingen engler eller demoner, ikke noe som finnes nå eller i framtiden, ingen krefter i himmelen eller i dypet eller noe annet i tilværelsen, kan hindre kjærligheten hans fra å favne oss.
Ang Kabuhi sa Espiritu Santo
1Karon, ang mga ara kay Cristo Jesus indi na paghukman nga silutan. 2Kay sa tapos nga kita nangin ara na kay Cristo Jesus ginagamhan na kita sang Espiritu Santo nga nagahatag sang kabuhi. Gani hilway na kita sa sala kag kamatayon nga nagagahom sa aton. 3Ang Kasuguan indi makakuha sang gahom sang sala sa aton kabuhi, tungod kay maluya ang aton tawhanon nga kinaugali. Ang Dios amo ang nagkuha sang gahom sang sala sa kabuhi sang tawo. Ginpadala niya ang iya Anak diri sa kalibutan nga mangin tawo pareho sa aton nga mga makasasala, agod mangin halad para sa aton mga sala. Kag sa iya pagkatawo, ginlaglag sang Dios ang gahom sang sala. 4Ginhimo niya ini agod ang ginapatuman sang Kasuguan matuman sa aton nga wala na nagakabuhi suno sa luyag sang aton tawhanon nga kinaugali kundi suno sa luyag sang Espiritu Santo. 5Ang mga tawo nga nagakabuhi suno sa ila tawhanon nga kinaugali wala sing iban nga ginahunahuna kundi kon ano ang naluyagan sang ila tawhanon nga kinaugali, pero ang mga tawo nga nagakabuhi suno sa pagtuytoy sang Espiritu Santo wala sing iban nga ginahunahuna kundi kon ano ang naluyagan sang Espiritu Santo. 6Kon ang hunahuna sang tawo ara lang permi sa iya tawhanon nga kinaugali, ang resulta amo ang kamatayon. Pero kon ang mga butang nga luyag sang Espiritu Santo amo ang iya permi ginahunahuna, makabaton siya sang kabuhi kag kalinong. 7Kaaway sang Dios ang tawo nga ang iya hunahuna ara lang permi sa iya tawhanon nga kinaugali, kay wala siya nagatuman sa Kasuguan sang Dios, kag ang matuod indi siya makatuman sini. 8Ang mga tawo nga nagasunod sang ila tawhanon nga kinaugali indi gid makapalipay sa Dios. 9Pero kamo wala na sa paggahom sang inyo tawhanon nga kinaugali. Kay kon ang Espiritu sang Dios nagapuyo sa inyo, ginagamhan na kamo sang Espiritu. Ang tawo nga wala sa iya ang Espiritu ni Cristo indi iya ni Cristo. 10Pero tungod nga si Cristo ara sa inyo, bisan mapatay ang inyo lawas tungod sa sala, mabuhi gihapon ang inyo espiritu tungod kay ginpakamatarong kamo sang Dios. 11Karon, tungod nga ang Espiritu sang Dios nga nagbanhaw kay Jesus nagakabuhi sa inyo, siya nga nagbanhaw kay Cristo amo man ang magahatag sang kabuhi sa inyo mga lawas nga may kamatayon. Kag himuon niya ini paagi sa iya Espiritu nga nagapuyo sa inyo.
12Gani mga utod, dapat sundon ta ang gusto sang Dios kag isikway ta ang gusto sang aton tawhanon nga kinaugali. 13Kay kon magkabuhi kamo suno sa inyo tawhanon nga kinaugali, mapatay kamo. Pero kon paagi sa Espiritu Santo isikway ninyo ang malain nga mga buhat sang inyo lawas, magakabuhi kamo.
Ang mga Anak sang Dios
14Ang mga ginatuytuyan sang Espiritu sang Dios amo ang matuod nga mga anak sang Dios. 15Kay ang Espiritu nga inyo nabaton wala naghimo sa inyo nga mga ulipon, nga nagakahadlok pareho sang inyo nabatyagan sang una, kundi naghimo siya sa inyo nga mga anak sang Dios. Karon, paagi sa Espiritu Santo makatawag na kita sa Dios nga, “Amay.”8:15 Sa literal makita ang Hebreo nga pulong “abba” kag ang Griego nga pulong “pater,” nga pareho nga nagakahulugan nga “tatay” ukon “amay.” 16Ang Espiritu Santo upod sa aton espiritu amo ang nagapamatuod nga kita mga anak sang Dios. 17Kag tungod nga kita mga anak na sang Dios, mga manunubli kita sang mga butang nga ginatigana sang Dios para sa aton. Mga manunubli kita kaupod ni Cristo. Kay kon nagaantos kita subong pareho kay Cristo sang una, magaabot ang adlaw nga padunggan man kita kaupod niya.
Ang Maayo gid nga Kahimtangan sa Palaabuton
18Kon sa akon lang, ang mga pag-antos subong indi makatupong sa maayo gid nga kahimtangan nga mangin aton sa palaabuton. 19Kay ang tanan nga tinuga sang Dios nagahulat nga nagahandom gid sang tion nga ipahayag na sang Dios ang iya mga anak. 20Kay ang tanan nga tinuga sang Dios wala makaabot sa katuyuan nga para sa ila. Natabo ini indi suno sa ila luyag kundi tungod nga amo ini ang kabubut-on sang Dios. Pero may paglaom pa, 21kay magaabot ang adlaw nga ang mga tinuga sang Dios indi na madunot, kundi mangin kaupod sa mga anak sang Dios nga mahilway, nga mabutang sa maayo gid nga kahimtangan. 22Nahibaluan ta nga hasta subong ang tanan nga tinuga sang Dios nagaugayong sa kasakit pareho sang pagpasakit sang manugbata. 23Pero indi lang sila, kundi kita man nga nakabaton sang Espiritu Santo, nga amo ang una nga regalo sang Dios, nagaugayong man sa kasakit samtang nagapaabot kita sa adlaw nga bag-uhon sang Dios ang aton mga lawas kag himuon niya kita nga iya mga anak. 24Naluwas na kita kag nagapaabot na lang nga makompleto ini nga kaluwasan. Ang paglaom indi matawag nga paglaom kon ara na ang ginalauman. Kay sin-o bala ang magalaom kon ara na? 25Pero kon nagalaom kita sang mga butang nga wala pa sa aton, nagahulat kita nga may pagbatas.
26Kag tungod nga maluya kita, ang Espiritu Santo nagabulig sa aton. Indi kita makahibalo kon ano gid ang dapat nga pangamuyuon, amo gani nga ang Espiritu Santo nagapangabay sa Dios para sa aton sa mga pag-ugayong nga indi mamitlang. 27Kag tungod nga nakahibalo ang Dios kon ano ang sa tagipusuon sang tawo, nakahibalo man siya sang hunahuna sang Espiritu Santo. Kay ang Espiritu Santo nagapangabay sa Dios para sa iya mga katawhan, kag suno sa kabubut-on sang Dios.
28Nakahibalo kita nga ang tanan nga nagakalatabo ginahimo sang Dios para sa kaayuhan sang mga nagahigugma sa iya, nga iya mga ginpili suno sa iya katuyuan. 29Kay halin pa sang una, nahibaluan na sang Dios kon sin-o ang iya mangin mga anak. Kag ginplano na niya nga daan nga mangin kaangay sila sa iya Anak nga si Jesus, agod siya ang mangin kamagulangan sa madamo nga mga kauturan. 30Gani ang mga tawo nga iya ginpili na nga daan gintawag niya nga mangin iya mga anak; kag ang mga tawo nga iya gintawag, iya man ginpakamatarong; kag ang iya ginpakamatarong, iya man ginpadunggan.
Ang Gugma sang Dios
31Karon, kon hunahunaon ta ini nga mga butang, makasiling kita nga ang Dios nagaapin gid sa aton, kag wala sing may makahalit sa aton. 32Wala niya ginlikaw ang iya Anak, kundi ginhalad niya para sa aton tanan. Kon ginhatag niya ang iya Anak, ihatag man niya sa aton ang tanan nga butang. 33Wala sing may makasiling nga kita nga mga pinili sang Dios mga makasasala, kay ang Dios mismo ang nagasiling nga kita ginpakamatarong na. 34Wala na sing may makasiling nga dapat kita silutan, kay si Cristo Jesus mismo ang ginsilutan kag napatay para sa aton, kag indi lang ina kundi ginbanhaw siya, kag karon didto siya sa tuo sang Dios nga nagapangabay sa Dios para sa aton. 35Wala sing may makapahamulag sa aton sa gugma ni Cristo. Bisan mag-agi kita sa mga pag-antos, kalisod, paghingabot, kagutom, kaimulon,8:35 kaimulon: sa literal, kahublasan. katalagman, kag bisan pa sa kamatayon, nasiguro naton nga ginahigugma kita gihapon ni Cristo. 36Nagasiling ang Kasulatan,
“Tungod sa amon pagtuo sa imo, ara kami permi sa katalagman sang kamatayon.
Pareho kami sa mga karnero nga ilihawon.”8:36 Salmo 44:22.
37Pero bisan amo ini ang aton kahimtangan, masarangan ta gid nga atubangon ini paagi sa bulig ni Cristo nga nagahigugma sa aton. 38-39Kay nasiguro ko gid nga wala sing may makapahamulag sa aton sa gugma sang Dios nga iya ginpakita paagi kay Cristo Jesus nga aton Ginoo. Bisan pa ang kabuhi diri ukon ang kamatayon, ang mga anghel ukon ang mga demonyo, ang nagakalatabo subong ukon ang magakalatabo sa palaabuton, ang mga may gahom, ang mga ara sa ibabaw ukon sa idalom sang kalibutan, ukon bisan ano pa nga mga butang nga gintuga sang Dios indi makapahamulag sa aton sa iya gugma.
