Jesus helbreder en spedalsk
1Da Jesus gikk ned fra fjellet, fulgte mange etter ham. 2Plutselig nærmet en spedalsk8:2 Ordet spedalsk, lepra, er blitt brukt på denne tiden for mange forskjellige hudsykdommer. seg og falt ned for ham og ba: ”Herre, om du vil, så kan du gjøre meg frisk.”
3Jesus rakte straks ut hånden og rørte ved mannen og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” I samme øyeblikk var mannen helbredet fra spedalskheten sin.
4Jesus sa til han: ”Fortell ikke dette til noen, men gå til presten for at han kan undersøke deg. Ta også med deg det offer som Moses har bestemt,8:4 Se Tredje Mosebok 14:1-4. slik at alle kan forstå at Gud har helbredet deg.”
En romersk offiser viser sterk tro
5-6Da Jesus hadde gått inn i Kapernaum, kom en romersk offiser bort til ham og ba om hjelp. ”Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og har fryktelige plager”, forklarte han.
7”Skal jeg bli med og helbrede ham?” spurte Jesus.
8Men offiseren sa: ”Herre, jeg er ikke verd at du går inn i huset mitt.8:8 I følge reglene til de jødiske de skriftlærde skulle Jesus bli uverdig til å komme fram for Gud dersom han gikk inn til en som ikke var jøde, etter som den som ikke var jøde, selv var uverdig. En uverdig må siden gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. Si bare et ord, så blir tjeneren min frisk. 9Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling, og jeg har andre soldater som står under meg. Dersom jeg sier til en av dem: ’Gå’, så går han, og til en annen: ’Kom’, så kommer han, og dersom jeg sier til tjenerne mine: ’Gjør dette eller hint’, så gjør de det.”
10Jesus ble svært forbauset og vendte seg mot dem som fulgte han og sa: ”Jeg forsikrer dere at jeg har ikke sett en så sterk tro hos noen blant Israels folk. 11Jeg sier dere at mange, lik denne romerske offiseren, skal komme fra jordens tallrike land og bli innbudt sammen med Abraham, Isak og Jakob til festen i Guds nye verden.8:11 På gresk: i himmelriket. 12Men mange israelitter, som burde ha vært med blant dem som får være Guds eget folk, skal bli kastet ut i mørket.8:12 På gresk: Men rikets egne barn skal bli kastet ut i mørket. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”
13Jesus sa til den romerske offiseren: ”Gå hjem. Det skal bli slik som du trodde!” Og i samme øyeblikket ble tjeneren frisk.
Jesus helbreder Peter sin svigermor og mange andre
14Noe seinere kom Jesus hjem til Peter og fikk se at svigermoren hans lå til sengs med høy feber. 15Han rørte ved hånden hennes, og straks forsvant feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til dem.
16Samme kvelden førte innbyggerne mange besatte mennesker til Jesus. Han drev ut de onde åndene ved bare å snakke til dem og helbredet alle som var syke. 17Gjennom disse miraklene ble det som Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:
”Han la våre plager på seg selv
og tok bort våre sykdommer.”8:17 Se Jesaja 53:4.
Prisen for å følge Jesus
18Det samlet seg mer og mer folk, og Jesus ba disiplene om å gjøre seg klar til å reise over sjøen til den andre siden. 19En av de skriftlærde8:19 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. kom bort til ham og sa: ”Mester, jeg vil også følge deg, samme hvor du enn går!”
20Jesus svarte: ”Du må tenke på at revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen8:20 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har ingen steder der jeg kan hvile ut.”
21En annen av disiplene sa: ”Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først gå hjem og begrave far min.”8:21 Mannen, en disippel, men ikke en av de tolv, ville sannsynligvis vente på at hans far først skulle dø.
22Da svarte Jesus ham: ”Følg du meg og la de som er åndelig døde8:22 Åndelig død er å være skilt fra Gud. begrave sine døde.”
Jesus stiller stormen
23Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over sjøen sammen med disiplene. 24Plutselig blåste det opp en fryktelig storm med høye bølger som slo inn over båten. Men Jesus sov.
25Disiplene gikk fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, hjelp oss! Vi synker!” 26Men Jesus svarte: ”Hvorfor er dere redde? Har dere så vanskelig for å tro?” Litt etter reiste han seg opp og snakket med autoritet til vinden og sjøen, og alt ble rolig.
27Disiplene ble helt forundret. ”Hvem er han”, sa de til hverandre, ”etter som til og med vinden og sjøen er lydige mot ham?”
Jesus setter to menn fri fra onde ånder
28Da Jesus hadde kommet over på den andre siden av sjøen, til området der gadarenerne bodde8:28 Dette området lå ved den sydøstre delen av sjøen, omkring byen Gadara. I Markus sin fortelling om Jesus 5:1 og Lukas sin fortelling om Jesus 8:26 skriver de i stedet om området rundt Gerasenerlandet, som var hele regionens hovedstad. Området var ikke bosatt av jøder., kom to menn imot ham som var besatt av onde ånder. De søkte ly blant gravene og var så voldsomme i sin atferd at ingen kunne ta seg fram den veien. 29De ropte til Jesus: ”Gå bort fra oss i fred, du Guds sønn! Har du kommet for å pine oss før tiden?”
30Der dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorden etter røtter. 31Åndene tigget og ba: ”Dersom du driver oss ut, da send oss i det minste inn i griseflokken.”
32Jesus sa: ”Som dere vil, kom dere av sted!” Straks dro de onde åndene fra mennene og for inn i grisene, og hele flokken rutsjet utfor fjellskrenten og druknet i sjøen.
33Røkterne som passet på grisene flyktet. Da de kom til den nærmeste byen, fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de besatte. 34Alle i byen gikk ut for å treffe Jesus, og da de kom fram til ham ba de at han måtte forlate området deres.
Yesu Sa Nyarewa
1Ɛberɛ a Yesu sianee bepɔ no no, nnipadɔm bebree dii nʼakyi. 2Ɔkwatani bi baa Yesu nkyɛn bɛkotoo no, srɛɛ no sɛ, “Me wura, mesrɛ wo, sɛ ɛyɛ wo pɛ a, sa me yadeɛ.”
3Yesu tenee ne nsa de kaa ɔkwatani no kaa sɛ, “Mɛsa wo yadeɛ. Kwata, firi ne ho kɔ!” Amonom hɔ ara, kwata no firii ne ho. 4Yesu ka kyerɛɛ no sɛ, “Wo ne obiara nni wʼayaresa yi ho nkɔmmɔ. Kɔ na fa wo ho kɔkyerɛ ɔsɔfoɔ, na bɔ afɔdeɛ a Mose hyɛɛ sɛ wɔmmɔ sɛ adansedie no.”
5Yesu kɔɔ Kapernaum. Ɔduruu hɔ no, Roma asraafoɔ panin bi a ɛdɔm hyɛ nʼase baa ne kyɛn bɛbuu no nkotodwe kaa sɛ, 6“Awurade, mʼabɔfra abubu gu hɔ a ɔrehunu amane; mesrɛ wo, bɛsa no yadeɛ ma me.”
7Yesu ka kyerɛɛ no sɛ, “Mɛba abɛsa no yadeɛ.”
8Asraafoɔ panin no tee Yesu asɛm a ɔkaeɛ no, ɔkaa sɛ, “Awurade, memfata sɛ woba me fie. Ka biribi na mʼabɔfra no ho bɛyɛ no den. 9Meyɛ ɔsraani a mehyɛ tumi ase, na mesane wɔ asraafoɔ a wɔhyɛ mʼase. Meka kyerɛ wɔn mu bi sɛ ɔnkɔ a, ɔkɔ. Meka kyerɛ ɔfoforɔ sɛ ɔmmra a, ɔba. Saa ara nso na sɛ meka kyerɛ mʼabɔfra sɛ ɔnyɛ biribi a, ɔyɛ ara no no.”
10Yesu tee saa asɛm yi no, ɛyɛɛ no nwanwa. Ɔdanee nʼani, ka kyerɛɛ nnipadɔm a wɔdi nʼakyi no sɛ, “Israelman mu nyinaa, menhunuu gyidie a ɛte sei da. 11Na mereka akyerɛ mo sɛ, nnipa pii bɛfiri apueeɛ ne atɔeɛ aba, na wɔne Abraham, Isak ne Yakob ato nsa adidi wɔ ɔsoro ahennie no mu. 12Na Israelfoɔ a wɔsiesiee ɔsoro ahennie maa wɔn no mu pii wɔ hɔ a wɔbɛto wɔn agu esum kabii mu, na wɔde wɔn nsa bɛgu wɔn tiri atwa agyaadwoɔ.”
13Yesu ka kyerɛ asraafoɔ panin no sɛ, “Kɔ efie. Deɛ wogye die no aba mu ama wo!” Saa ɛberɛ korɔ no ara mu, abɔfra no ho tɔɔ no!
Yesu Sa Petro Ase Yadeɛ
14Yesu kɔɔ Petro fie. Ɔkɔtoo sɛ huraeɛ akyere Petro ase baa ma ɔda hɔ. 15Yesu sɔɔ ne nsa na amonom, huraeɛ no tu firii ne so. Ɔsɔre noaa aduane maa wɔn.
16Saa ɛda no anwummerɛ no, wɔde wɔn a wɔwɔ ahonhommɔne pii brɛɛ Yesu. Nʼanom asɛm a ɔkaeɛ no maa ahonhommɔne no nyinaa tu yeraeɛ, na wɔn a wɔyare no nyinaa nso ho tɔɔ wɔn. 17Yei maa deɛ Odiyifoɔ Yesaia kaa sɛ,
“Ɔfaa yɛn ahoɔmmerɛ,
na ɔsoaa yɛn nyarewa nyinaa” no baa mu.
Yesu Akyiridie
18Yesu hunuu sɛ ɛdɔm no redɔɔso no, ɔka kyerɛɛ nʼasuafoɔ no sɛ, wɔntwa nkɔ asuogya nohoa. 19Ɛhɔ ara Yudani ɔkyerɛkyerɛfoɔ bi ka kyerɛɛ Yesu sɛ, “Ɔkyerɛkyerɛfoɔ, baabiara a wobɛkɔ no, mɛdi wʼakyiri!”
20Yesu buaa no sɛ, “Sakraman wɔ abɔn, ewiem nnomaa nso wɔ mpirebuo, nanso me, Onipa Ba no deɛ, menni baabi a mede me tiri to!”
21Asuafoɔ no mu baako bɛka kyerɛɛ no sɛ, “Owura, ma me kwan na menkɔsie mʼagya ansa na mʼabɛdi wʼakyi.”
22Nanso, Yesu ka kyerɛɛ no sɛ, “Di mʼakyi. Wɔn a wɔawu no nsie wɔn awufoɔ”.
Yesu Brɛ Ahum Ase
23Yesu saa nyarewa no wieeɛ no, ɔkɔtenaa kodoɔ mu na nʼasuafoɔ no dii nʼakyi. 24Prɛko pɛ, ahum kɛseɛ bi tuiɛ maa asorɔkye bu bɛkataa kodoɔ no so. Nanso, na Yesu deɛ, wada. 25Nʼasuafoɔ no de nteateamu kɔɔ ne nkyɛn, kɔnyanee no kaa sɛ, “Awurade! Gye yɛn na yɛreyɛ amem!”
26Yesu nyaneeɛ no, ɔka kyerɛɛ wɔn sɛ, “Mo a mo gyidie sua, adɛn na moabɔ hu saa?” Ɛhɔ ara, ɔsɔre teateaa ahum ne asorɔkye no ma ɛyɛɛ dinn.
27Asuafoɔ no ho dwirii wɔn yie. Wɔbisabisaa wɔn ho wɔn ho sɛ, “Onipa bɛn mpo ni a ahum ne ɛpo tie no yi?”
Yesu Tu Ahonhommɔne
28Yesu ne nʼasuafoɔ no duruu asuogya wɔ Gadarafoɔ asase so no, nnipa baanu bi a ahonhommɔne wɔ wɔn so firi amusieeɛ bɛhyiaa no. Esiane sɛ na saa nnipa yi yɛ keka enti, na obiara ntumi mfa faako a wɔwɔ hɔ. 29Wɔhunuu no pɛ, wɔhyɛɛ aseɛ teateaam sɛ, “Onyankopɔn Ba, ɛdeɛn na worehwehwɛ afiri yɛn nkyɛn? Woaba ha sɛ worebɛyɛ yɛn ayayadeɛ ɛberɛ a mmerɛ no nsoeɛ anaa?”
30Saa ɛberɛ korɔ no ara mu na mprakokuo bi redidi wɔ nkyɛn baabi. 31Ahonhommɔne no srɛɛ Yesu sɛ, “Sɛ wotu yɛn a, fa yɛn kɔhyɛ mprakokuo yi mu.”
32Yesu tiaa wɔn sɛ, “Momfiri!” Ɛhɔ ara ahonhommɔne no firii nnipa no mu, kɔwuraa mprako no mu. Mprakokuo no nyinaa de mmirika sianee bepɔ no, kɔguu ɛpo no mu ma ɛfaa wɔn. 33Ntɛm ara, wɔn a wɔhwɛ mprako no so no tuu mmirika kɔɔ kurom, kɔkaa deɛ asie no kyerɛɛ nkurɔfoɔ. 34Kurom hɔfoɔ no tee deɛ aba no, wɔbɔɔ twi, kɔɔ deɛ Yesu wɔ hɔ no. Wɔhunuu Yesu no, wɔsrɛɛ no sɛ ɔmfiri wɔn ɔman mu hɔ nkɔ.
