Fortellingen om bryllupsfesten
1Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: 2”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:22:2 På gresk: Himmelriket ligner… En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. 3Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. 4Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
5Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. 6Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
7Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. 8Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. 9Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
10Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. 11Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
12’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.22:12 Den som innbød til bryllup, forsynte sannsynligvis gjestene med bryllupskledning iblant, og særlig i et slikt tilfelle som her da gjestene kom rett fra gaten. Mannen hadde altså ringeaktet verten ved å nekte å ta imot de klærne han ble tilbudt.
13Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” 14Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
Om å betale skatt til keiseren?
15Fariseerne22:15 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. 16Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere22:16 Herodes sine tilhengere støttet romerne. De ville få bort Jesus av politiske grunner, etter som de trodde at han ville gjøre opprør mot romerne., og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. 17Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
18Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? 19Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, 20og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
21”Keiserens”, svarte de.
”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
22Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
Skal de døde stå opp igjen?
23Samme dagen kom noen av saddukeerne22:23 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: 24”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’22:24 Se Femte Mosebok 25:5-6. 25Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. 26Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. 27Så døde også kvinnen til slutt. 28Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
29Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften22:29 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. eller kjenner Guds kraft. 30Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. 31Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: 32’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’.22:32 Se Andre Mosebok 3:6. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.22:32 Gud snakket om Abraham, Isak og Jakob som levende, til tross for at de hadde vært døde i hundrevis av år.”
33Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
Hvilket bud er det viktigste?
34Da fariseerne22:34 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne22:34 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De var mest interessert i politikk og var lojale mot romerne. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder., samlet de seg. 35En av dem, en skriftlærd22:35 De skriftlærde, eller lovlærerne, var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: 36”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven22:36 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.?”
37Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’22:37 Se Femte Mosebok 6:5. 38Dette er det første budet og også det viktigste. 39Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’22:39 Se Tredje Mosebok 19:18. 40Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.22:40 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.”
Er Messias en etterkommer av kong David?
41Mens fariseerne22:41 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: 42”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?”
De svarte: ”Han er etterkommer av kong David22:42 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen..”
43”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo:
44’Gud sa til min Herre:
Kom og sett deg på min høyre side for å regjere,
til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’22:44 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer i sammen med ham.
45Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
46Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.
Ang Talinghaga tungkol sa Handaan sa Kasal
(Luc. 14:15-24)
1Muling nagsalita sa kanila si Jesus sa pamamagitan ng talinghaga. Sinabi niya, 2“Ang paghahari ng Dios ay maitutulad sa kwentong ito: May isang hari na naghanda ng salo-salo para sa kasal ng anak niyang lalaki. 3Sinugo niya ang kanyang mga alipin upang tawagin ang mga inimbitahan sa kasalan, pero ayaw nilang dumalo. 4Sinugo niya ang iba pang mga alipin upang sabihin sa mga inimbitahan, ‘Handa na ang lahat; nakatay na ang aking mga baka at iba pang pinatabang hayop. Nakahanda na ang pagkain kaya pumunta na kayo rito!’ 5Pero hindi ito pinansin ng mga inimbitahan. Ang ibaʼy pumunta sa bukid nila, at ang ibaʼy sa negosyo nila. 6Ang iba namaʼy sinunggaban ang mga alipin ng hari, hiniya, at pinatay. 7Kaya galit na galit ang hari sa ginawa ng mga ito. Inutusan niya ang kanyang mga sundalo na patayin ang mga pumatay sa kanyang mga alipin at sunugin ang lungsod ng mga ito. 8Pagkatapos, sinabi ng hari sa kanyang mga utusan, ‘Handa na ang salo-salo para sa kasal ng aking anak, pero hindi karapat-dapat ang mga inimbitahan. 9Pumunta na lang kayo sa mga mataong lansangan, at imbitahan ninyo ang lahat ng inyong makita.’ 10Pumunta nga sa mga lansangan ang mga alipin at inimbitahan ang lahat ng nakita nila, masama man o mabuti. Kaya napuno ng bisita ang pinagdarausan ng handaan. 11Nang pumasok ang hari upang tingnan ang mga bisita, nakita niya ang isang lalaking hindi nakasuot ng damit na para sa kasalan. 12Kaya tinanong niya ang lalaki, ‘Kaibigan, bakit pumasok ka rito nang hindi nakasuot ng damit na para sa kasalan?’ Hindi nakasagot ang lalaki. 13Kaya sinabi ng hari sa kanyang mga utusan, ‘Talian ninyo ang mga kamay at paa niya at itapon sa dilim, doon sa labas. Doon ay iiyak siya at magngangalit ang kanyang ngipin.’ ” 14Pagkatapos, sinabi ni Jesus, “Marami ang tinatawag ng Dios na mapabilang sa kanyang kaharian, ngunit kakaunti ang pinili.”
Ang Tanong tungkol sa Pagbabayad ng Buwis
(Mar. 12:13-17; Luc. 20:20-26)
15Umalis ang mga Pariseo at nagplano kung paano nila mahuhuli si Jesus sa kanyang mga pananalita. 16Kaya pinapunta nila kay Jesus ang ilan sa kanilang mga kasamahan at ang ilan sa mga tauhan ni Herodes. Sinabi ng mga ito, “Guro, alam po namin na totoo ang mga sinasabi ninyo. Itinuturo nʼyo ang katotohanan tungkol sa kalooban ng Dios. Wala kayong pinapaboran, dahil hindi kayo tumitingin sa katayuan ng tao. 17Ano sa palagay nʼyo? Tama po ba na tayong mga Judio ay magbayad ng buwis sa Emperador ng Roma22:17 Emperador ng Roma: sa literal, Cesar. o hindi?” 18Pero alam ni Jesus ang masama nilang balak, kaya sinabi niya, “Mga pakitang-tao! Bakit ninyo ako sinusubukang hulihin sa tanong na iyan? 19Patingin nga ng perang ipinambabayad ng buwis.” Iniabot nila sa kanya ang pera.22:19 pera: sa literal, denarius, na pera ng mga Romano. 20Tinanong sila ni Jesus, “Kaninong mukha at pangalan ang nakaukit sa pera?” 21Sumagot sila, “Sa Emperador.” Kaya sinabi ni Jesus sa kanila, “Kung ganoon, ibigay ninyo sa Emperador ang para sa Emperador, at sa Dios ang para sa Dios.” 22Namangha sila nang marinig ang sagot ni Jesus, kaya iniwan nila siya.
Ang Tanong tungkol sa Muling Pagkabuhay
(Mar. 12:18-27; Luc. 20:27-40)
23Nang araw ding iyon, lumapit at nagtanong kay Jesus ang ilang mga Saduceo – mga taong hindi naniniwala sa muling pagkabuhay. 24Sinabi nila, “Guro, sinabi ni Moises na kapag ang isang lalaki ay namatay na walang anak sa asawa niya, dapat pakasalan ng kanyang kapatid ang naiwan niyang asawa para magkaanak sila para sa kanya.22:24 Deu. 25:5. 25Noon ay may pitong magkakapatid na lalaki rito sa amin. Nag-asawa ang panganay, at namatay na walang anak. Kaya ang biyuda ay napangasawa ng ikalawang kapatid. 26Pero namatay din siya na wala silang anak. Ganoon din ang nangyari sa ikatlo hanggang sa ikapitong kapatid. 27At kinalaunan, namatay din ang babae. 28Ngayon, sa araw ng muling pagkabuhay ng mga patay, sino po ba sa pito ang magiging asawa ng babaeng iyon dahil silang lahat ay napangasawa niya?” 29Sumagot si Jesus, “Maling-mali kayo, dahil hindi ninyo nauunawaan ang Kasulatan at ang kapangyarihan ng Dios. 30Sapagkat sa muling pagkabuhay hindi na sila mag-aasawa. Magiging tulad sila ng mga anghel sa langit. 31Tungkol naman sa muling pagkabuhay, hindi ba ninyo nabasa sa Kasulatan ang sinabi ng Dios sa inyo? Sinabi niya, 32‘Ako ang Dios nila Abraham, Isaac, at Jacob.’22:32 Exo. 3:6. Hindi siya Dios ng mga patay kundi ng mga buhay.” 33Nang marinig ito ng mga tao, namangha sila sa kanyang pagtuturo.
Ang Pinakamahalagang Utos
(Mar. 12:28-34; Luc. 10:25-28)
34Nang mabalitaan ng mga Pariseo na walang magawa ang mga Saduceo kay Jesus, nagtipon silang muli at lumapit sa kanya. 35Isa sa kanila, na tagapagturo ng Kautusan, ang nagtanong kay Jesus upang subukin siya, 36“Guro, ano po ba ang pinakamahalagang utos sa Kautusan?” 37Sumagot si Jesus, “ ‘Mahalin mo ang Panginoon mong Dios nang buong puso, nang buong kaluluwa, at nang buong pag-iisip.’22:37 Deu. 6:5. 38Ito ang pinakamahalagang utos sa lahat. 39At ang ikalawang pinakamahalagang utos ay katulad din nito: ‘Mahalin mo ang iyong kapwa katulad ng pagmamahal mo sa iyong sarili.’22:39 Lev. 19:18. 40Ang buong Kautusan ni Moises at ang mga isinulat ng mga propeta ay nakasalalay sa dalawang utos na ito.”22:40 Lev. 19:18.
Ang Tanong tungkol sa Cristo
(Mar. 12:35-37; Luc. 20:41-44)
41Habang nagkakatipon pa ang mga Pariseo, tinanong sila ni Jesus, 42“Ano ba ang pagkakakilala ninyo sa Cristo? Kaninong angkan22:42 angkan: sa literal, anak. siya nagmula?” Sumagot sila, “Kay David.” 43Sinabi ni Jesus sa kanila, “Kung angkan lang siya ni David, bakit tinawag siya ni David na ‘Panginoon,’ sa patnubay ng Banal na Espiritu? Ito ang sinabi niya,
44‘Sinabi ng Panginoon sa aking Panginoon,
Maupo ka sa aking kanan hanggang sa mapasuko ko sa iyo ang iyong mga kaaway.’22:44 Salmo 110:1.
45Kung tinawag siya ni David na Panginoon, paano siya naging angkan lang ni David?” 46Wala ni isa mang nakasagot sa tanong ni Jesus. Mula noon, wala nang nangahas na magtanong sa kanya.
