Matteus 15 – LB & KSS

En Levende Bok

Matteus 15:1-39

Guds bud og menneskene sine regler

1Senere kom noen fariseere15:1 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. og noen av de skriftlærde15:1 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. fra Jerusalem for å diskutere med Jesus.

2”Hvorfor bryter disiplene dine de gamle jødiske reglene?” spurte de. ”De vasker ikke hendene før de spiser.” 3Han svarte: ”Hvorfor bryter dere selv Guds bud ved å følge egne regler? 4Gud sier for eksempel: ’Vis respekt for foreldrene dine’, og: ’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’15:4 Se Andre Mosebok 20:12 og 21:17 og Femte Mosebok 5:16. 5-6Men dere påstår at dere slett ikke behøver å respektere foreldrene eller ta hånd om dem når de blir gamle. Dersom dere bare gir pengene som en gave til templet i stedet, påstår dere at alt er i sin skjønneste orden. På den måten gjør dere Guds klare befaling ugyldig ved å følge egne regler. 7Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:

8’Dette folket ærer meg med ordene sine,

men de nekter å være lydige mot meg.

9Deres tilbedelse er verdiløs,

for de budene de lærer,

er menneskene sine egne regler og ikke Guds bud.15:9 Se Jesaja 29:13.’ ”

10Så kalte Jesus til seg folket og sa: ”Lytt til det jeg sier og forsøk å forstå: 11Dere blir ikke uverdige for Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen!15:11 Den jødiske loven har mange regler om hva de får og ikke får spise. Se Tredje Mosebok 11. Det er det dere sier, det som kommer ut av munnen, som gjør dere uverdige!”

12Da gikk disiplene bort til ham og sa: ”Vet du at du irriterte fariseerne med det du sa?”

13Jesus svarte: ”Hver plante som ikke er plantet av min Far i himmelen, skal bli rykket opp med roten, 14Ikke bry dere om fariseerne. De er blinde ledere som veileder andre blinde. Når en blind leder en blind, faller begge i samme grøften.”

15Peter ba at Jesus måtte forklare hva han mente med at ingen blir uverdige for Gud på grunn av det de spiser.

16”Forstår heller ikke dere det jeg mener?” spurte Jesus. 17”Innser dere ikke at det dere spiser, bare passerer gjennom magen og kommer ut igjen? 18Ordene dere sier kommer derimot fra hjertet. Derfor er det dette som gjør menneskene uverdige for Gud. 19Fra hjertet kommer onde tanker, mord, utroskap i ekteskapet, seksuell løssluppenhet, tyveri, løgn og sladder. 20Det er slikt som gjør menneskene uverdige. Ingen blir uverdig for Gud ved å spise uten først å ha vasket hendene.”

Troen hos en kvinne som ikke er jøde

21Jesus dro fra Galilea og til distriktet rundt byene Tyrus og Sidon.15:21 Tyrus og Sidon lå i Fønikia, omkring åtte mil fra Kapernaum.

22En kanaaneisk kvinne fra området der kom til ham og ropte: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,15:22 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen. ha medfølelse med meg. Min datter er besatt av en ond Ånd, og den plager henne støtt og stadig.”

23Jesus svarte henne ikke med et ord. Disiplene kom derfor og sa til ham: ”Send henne bort, hun forfølger oss jo med ropene sine.”

24Han sa til kvinnen: ”Jeg har fått i oppgave å hjelpe Israels folk, Guds tapte sauer.”15:24 Jesus virket først og fremst blant jødene, som etter døden hans og oppstandelse skulle spre budskapet om han til alle jordens folk. Men nå og da gjorde Jesus et unntak. Se 8:5-13, der han helbreder tjeneren til en romersk offiser.

25Kvinnen kom nærmere og falt på kne og ba ham på nytt: ”Herre, hjelp meg!”

26Jesus svarte: ”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”

27”Det er sant, Herre”, sa hun, ”men til og med hundene har rett til å spise de smulene som faller fra bordet til herrene deres.”

28”Kvinne”, sa Jesus til henne, ”troen din er sterk. Du skal få det du ber om.” Og i samme øyeblikk ble datteren hennes helbredet.

Jesus helbreder mange syke

29Jesus vendte nå tilbake til Genesaretsjøen og gikk opp på en fjellskråning i nærheten og satte seg der. 30Snart hadde det samlet seg en stor folkemasse omkring ham. De hadde med seg handikappede, utviklingshemmede, blinde, stumme og mange andre. De la dem foran Jesus, og han helbredet dem. 31Folk var helt forundret, for de stumme begynte å snakke, utviklingshemmede ble friske, handikappede gikk, og blinde kunne se! Alle hyllet Israels Gud.

Jesus gir mat til mer enn 4 000 personer

32Senere kalte Jesus på disiplene og sa: ”Jeg har stor medfølelse med folket. De har nå vært her i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for da vil kanskje noen svime av langs veien på grunn av utmattelse.”

33Disiplene svarte: ”Hvor skal vi få nok mat til alle her i ødemarken?”

34Jesus spurte dem: ”Hvor mye mat har dere?” ”Sju brød og noen små fisker”, svarte de.

35Jesus ba folket å slå seg ned på marken. 36Han tok de sju brødene og fiskene og takket Gud. Så brøt han dem i biter og ga til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket. 37Alle spiste og ble mette. Da de samlet sammen restene som var til overs, ble det sju fulle kurver. 38Det var 4 000 menn som hadde spist. I tillegg kom kvinner og barn.

39Etterpå ba Jesus folket om å gå hjem. Selv steg han ombord i en båt og seilte over sjøen til Magadan15:39 Magadan, eller Magdala, lå like sør for Kapernaum..

Kurdi Sorani Standard

مەتا 15:1-39

سەرپێچیکردنی ڕاسپاردەی خودا

1ئینجا چەند کەسێک لە مامۆستایانی تەورات و فەریسییەکان لە ئۆرشەلیمەوە هاتنە لای عیسا و لێیان پرسی: 2«بۆچی قوتابییەکانت نەریتی پیران دەشکێنن؟ پێش نانخواردن دەستیان ناشۆن!»

3ئەویش وەڵامی دانەوە: «ئەی بۆچی ئێوە لەبەر نەریتی خۆتان سەرپێچیی ڕاسپاردەی خودا دەکەن؟ 4چونکە خودا فەرموویەتی: ﴿ڕێزی دایک و باوکتان بگرن﴾15‏:4 دەرچوون 20‏:12 و دواوتار 5‏:16، ﴿ئەوەی نەفرەت لە دایکی یان باوکی بکات، دەبێت بکوژرێت.﴾15‏:4 دەرچوون 21‏:17 و لێڤییەکان 20‏:9 5بەڵام ئێوە دەڵێن: ”ئەگەر یەکێک بە دایک یان باوکی بڵێت: ’ئەوەی بەنیاز بووم بیدەمە ئێوە بۆ خودام تەرخان کردووە،‘ 6ئەوا پێویست ناکات کە ڕێزی دایک و باوکی بگرێت.“ جا لەبەر نەریتی خۆتان دەسەڵاتی ڕاسپاردەی خودا ڕەت دەکەنەوە. 7ئەی دووڕووان! سەبارەت بە ئێوە ئیشایای پێغەمبەر پێشبینییەکی باشی کردووە کە فەرموویەتی:

8«﴿ئەم گەلە هەر بە دەم ڕێزم لێ دەگرن،

بەڵام دڵیان لێم دوورە.

9بەخۆڕایی دەمپەرستن،

تەنها ڕاسپاردەی مرۆڤانە فێری خەڵک دەکەن.﴾»15‏:9 ئیشایا 29‏:13

ئەوەی مرۆڤ گڵاو دەکات

10عیسا خەڵکەکەی بانگکرد و پێی فەرموون: «گوێ بگرن و تێبگەن. 11ئەوەی دەچێتە ناو دەمەوە مرۆڤ گڵاو ناکات، بەڵکو ئەوەی لە دەم دێتە دەرەوە، ئەوە مرۆڤ گڵاو دەکات.»

12ئینجا قوتابییەکان هاتنە پێش و لێیان پرسی: «دەزانی کاتێک فەریسییەکان گوێیان لە قسەکە بوو بێزار بوون؟»

13وەڵامی دایەوە: «هەر ڕووەکێک باوکی ئاسمانیم نەیچاندبێت، هەڵدەکەنرێت. 14وازیان لێ بهێنن، ئەوانە کوێرن و ڕێنمایی کوێرەکان دەکەن. ئەگەر کوێر ڕێنمایی کوێر بکات، هەردووکیان دەکەونە چاڵەوە.»

15پەترۆس پێی گوت: «ئەم نموونەیەمان بۆ ڕوون بکەوە.»

16عیسا فەرمووی: «ئێوەش هێشتا تێناگەن؟ 17ئایا نازانن هەرچی دەچێتە ناو دەم دەڕواتە ناو سک و پاشان دەچێتە دەرەوەی جەستە؟ 18بەڵام ئەوەی لە دەمەوە دێتە دەرەوە، لە دڵەوە سەرچاوە دەگرێت کە دەبێتە هۆی گڵاوبوونی مرۆڤ، 19چونکە بیری خراپ لە دڵەوە دەردەچێت، کوشتن، داوێنپیسی، بەدڕەوشتی، دزی، شایەتی درۆ، کفرکردن. 20ئەمانە مرۆڤ گڵاو دەکەن. بەڵام نانخواردن بەبێ دەست شوشتن مرۆڤ گڵاو ناکات.»

باوەڕی ژنێکی کەنعانی

21عیسا لەوێ ڕۆیشت و چوو بۆ ناوچەکانی سور و سەیدا. 22ژنێکی کەنعانی خەڵکی دەوروبەری ئەوێ، بەرەو ڕووی هات و هاواری کرد: «گەورەم، ئەی کوڕی داود، بەزەییت پێمدا بێتەوە! کچەکەم بەهۆی ڕۆحی پیسەوە ئازارێکی زۆری هەیە.»

23بەڵام عیسا تەنانەت بە وشەیەکیش وەڵامی نەدایەوە. قوتابییەکانی هاتنە پێشی و تکایان لێی کرد: «بەڕێی بکە، وا بەدوامانەوە هاوار دەکات.»

24وەڵامی دایەوە: «من تەنها بۆ مەڕە ونبووەکانی ماڵی ئیسرائیل نێردراوم.»

25بەڵام ژنەکە هات و کڕنۆشی بۆ برد و گوتی: «گەورەم، یارمەتیم بدە!»

26وەڵامی دایەوە: «ناشێت نانی منداڵان ببڕدرێت و فڕێبدرێت بۆ سەگ.»

27ژنەکە گوتی: «ڕاستە گەورەم، بەڵام سەگیش لەو پاشماوەیە دەخوات کە لە خوانی گەورەکانی بەردەبێتەوە.»

28ئینجا عیسا وەڵامی دایەوە: «خانم، باوەڕی تۆ بەهێزە! ئەوەی داوای دەکەیت با بۆت ببێت.» لەو کاتەوە کچەکەش چاک بووەوە.

تێرکردنی چوار هەزار کەس

29ئینجا عیسا لەوێ ڕۆیشت و هاتە لای دەریاچەی جەلیل، چووە سەر شاخێک و لەوێ دانیشت. 30ئەوە بوو خەڵکێکی زۆر هاتنە لای، شەل و کوێر و گۆج و لاڵ و زۆری دیکەشیان لەگەڵ بوو، لەبەرپێی دایاننان، ئەویش چاکیکردنەوە. 31تەنانەت خەڵکەکە سەرسام بوون کە بینییان لاڵ قسە دەکات و گۆج چاکدەبێتەوە و شەل بە ڕێکی دەڕوات و کوێر دەبینێت، جا ستایشی خودای ئیسرائیلیان کرد.

32ئینجا عیسا قوتابییەکانی بانگکرد و فەرمووی: «دڵم بەو خەڵکە دەسووتێت، ئەوە سێ ڕۆژە لەگەڵمدان و هیچیان نییە بیخۆن. ناشمەوێت بە برسیێتی بیاننێرمەوە، نەوەک لە ڕێگا بڕ نەکەن.»

33قوتابییەکانی وەڵامیان دایەوە: «لەم چۆڵەوانییە ئەو نانە زۆرەمان لەکوێ بوو بۆ ناندانی ئەم هەموو خەڵکە؟»

34عیساش پێی فەرموون: «چەند نانتان پێیە؟»

گوتیان: «حەوت، لەگەڵ چەند ماسییەکی بچووک.»

35ئیتر فەرمانی دا خەڵکەکە لەسەر زەوی دانیشن. 36حەوت نان و ماسییەکانی لێ وەرگرتن و سوپاسی خودای کرد و لەتی کردن و دایە قوتابییەکان، قوتابییەکانیش دایانە خەڵکەکە. 37هەموو خواردیان و تێربوون، دوایی حەوت سەبەتەی پڕ پەلکەنانیان کۆکردەوە. 38نانخۆران چوار هەزار پیاو بوون، بێجگە لە ژن و منداڵ. 39ئینجا عیسا خەڵکەکەی بەڕێکرد و سواری بەلەم بوو و هاتە سنووری مەگەدان.