Jesus sender ut sine tolv disipler
1En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer. 2Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.
3Han sa: ”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær. 4Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by. 5Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”
6Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
Ryktet om Jesus gjør Herodes urolig
7Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde. 8Noen mente at det var Elia9:8 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11. som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap9:8 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., hadde stått opp igjen.
9Herodes sa: ”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer
10De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida. 11Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.9:11 På gresk: talte til dem om Guds rike. Han helbredet alle som trengte hjelp.
12Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa: ”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”
13Jesus svarte: ”Dere kan selv gi dem mat!”
”Hvordan skal det gå til?” undret de. ”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?” 14Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn. ”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus. 15Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.
16Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket. 17Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen
18En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han: ”Hvem sier folket at jeg er?”
19”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de, ”og noen at du er Elia9:19 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap9:19 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og som nå har stått opp fra de døde.”
20Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”
Peter svarte: ”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
Jesus forutsier for første gangen at han skal dø
21Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette. 22Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen9:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde9:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje9:22 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skal jeg stå opp fra de døde.”
23Så sa han til folket: ”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø. 24Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det. 25Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet? 26Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen9:26 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans. 27Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.9:27 På gresk: sett Guds rike. Dette viser sannsynligvis til det som Peter, Jakob og Johannes fikk være med om i de følgende versene.”
Jesus blir forandret på fjellet
28Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be. 29Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite. 30Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.9:30 Moses og Elia representerte loven og profetene, to av delene i Det gamle testamente, Bibelens første del, som forutsier at Jesus skulle dø for syndene våre. 31Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.
32Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene. 33Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.
34Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket. 35Så hørte de en stemme fra skyen som sa: ”Dette er min Sønn, min utvalgte9:35 ”Den utvalgte” betyr her ”den jeg elsker”. Se Matteus sin fortelling om Jesus 17:5.. Lytt til ham.” 36Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen.
Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd
37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse. 38En mann ropte til Jesus: ”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn. 39Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham. 40Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
41”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.” 42Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
43Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft.
Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø
Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
44”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen9:44 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.” 45Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
Jesus forklarer hvem som er størst
46Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største. 47Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg. 48Han sa: ”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
Disiplene forbyr en mann å gjøre mirakler i Jesu navn
49Johannes, en av disiplene, sa: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
50Da sa Jesus til Johannes: ”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
Motstand i Samaria
51Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
52En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk9:52 Samaria lå mellom Galilea og Judea. Innbyggerne var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene. by. 53Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
54Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa: ”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”9:54 En del håndskrifter legger til: slik som Elia gjorde. Se Andre Kongebok 1:10,12. 55Jesus vendte seg om og irettesatte dem.9:55 En del håndskrifter legger til: Dere vet ikke hva slags Ånd dere er inspirert av. 56 Menneskesønnen har ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. 56Så gikk de videre til en annen by.
Prisen for å følge Jesus
57Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus: ”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
58Jesus svarte: ”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen9:58 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
59Til en annen mann de møtte, sa Jesus: ”Kom og bli min disippel!” Men han svarte: ”La meg først få gå hjem og begrave min far.”9:59 Mannen ville sannsynligvis vente på at far hans først skulle dø.
60Da sa Jesus: ”La de som er åndelig døde9:60 Åndelig død er å være skilt fra Gud., begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.9:60 På gresk: å forkynne Guds rike.”
61En annen sa: ”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
62Da sa Jesus til ham: ”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.9:62 På gresk: han passer ikke for Guds rike.”
La missione dei dodici apostoli
1Un giorno Gesù riunì i suoi dodici apostoli, e diede loro autorità su tutti i demòni (potere di cacciarli) e la capacità di guarire tutte le malattie.
2Poi li mandò in giro ad annunciare a tutti lʼarrivo del Regno di Dio ed a guarire i malati.
3«Non prendete con voi neppure un bastone», furono le istruzioni di Gesù, «né bisaccia, né cibo e nemmeno denaro. Non prendete abiti di ricambio. 4E siate ospiti in una sola casa per ogni villaggio.
5Se, quando vi presentate in una città, la gente non vi ascolta, voltate le spalle e andatevene. Dimostrerete poi lʼira di Dio contro quella gente, scuotendovi la polvere dai piedi, mentre ve ne andate».
6Così gli apostoli cominciarono il loro giro per i villaggi, predicando il Vangelo e guarendo i malati.
7Quando il re Erode venne a sapere dei miracoli di Gesù, cominciò a preoccuparsi e a farsi un sacco di domande, perché alcuni dicevano: «Questo è Giovanni Battista risuscitato!» 8ed altri: «È Elia o qualche altro antico profeta risorto dai morti!»
Ma Erode disse:
9«Sono stato io a far decapitare Giovanni. Perciò, chi può mai essere questʼuomo, di cui sento dire tutte queste cose?» E cercò di vedere Gesù.
10Tornati dal loro giro, gli apostoli riferirono a Gesù ciò che avevano fatto. Allora Gesù si allontanò con loro in incognito verso la città di Betsàida. 11Ma la folla scoprì dove era diretto e lo seguì. Gesù li accolse tutti di buon grado, parlando loro di nuovo del Regno di Dio, e guarendo quelli che erano ammalati.
12Nel tardo pomeriggio, i dodici discepoli si avvicinarono a Gesù e gli dissero: «Manda questa gente nei villaggi e nelle fattorie qui intorno alla ricerca di cibo e di un alloggio per la notte, perché non cʼè niente da mangiare in questo posto deserto!»
13Ma Gesù rispose: «Pensateci voi a dar loro da mangiare!»
«Ma come? Fra tutti noi abbiamo soltanto cinque pani e due pesci!» replicarono i discepoli. «O ti aspetti che andiamo noi a comprare cibo sufficiente per tutta questa gente?!» 14Perché a quel raduno cʼerano circa cinquemila uomini.
Allora Gesù ordinò ai discepoli di far sedere la gente a terra, a gruppi di circa cinquanta persone. 15E così fecero.
16Poi prese i cinque pani e i due pesci e, alzando gli occhi al cielo, ringraziò di quel cibo; ne fece poi tante parti che diede ai discepoli, perché le distribuissero alla folla. 17E tutti mangiarono e si saziarono; non solo, dopo furono raccolti ben dodici ceste di avanzi!
18Un giorno, mentre Gesù si era ritirato a pregare e i discepoli erano con lui, egli domandò loro: «Chi dice la gente che io sia?» 19«Alcuni dicono che sei Giovanni Battista», gli risposero, «altri, invece, che sei Elia, o uno degli antichi profeti risuscitati».
20Poi Gesù chiese loro: «E voi?… Chi pensate che io sia?»
Rispose Pietro: «Tu sei Cristo, il Salvatore promesso da Dio!»
21Allora Gesù ordinò loro severamente di non dirlo a nessuno, e aggiunse: 22«Perché io, il Messia, devo soffrire molto. Devo essere disprezzato dai capi giudei, dagli anziani, dai capi sacerdoti e dai dottori della legge. E sarò ucciso, ma dopo tre giorni risusciterò!»
23Poi disse a tutti loro: «Chi vuole seguirmi, deve smettere di pensare a se stesso, e deve essere pronto a portare la propria croce ogni giorno, restandomi vicino!
24Chi perde la sua vita per amor mio la salverà, ma chi vorrà salvare la propria vita la perderà. 25E che vantaggio cʼè se si guadagna tutto il mondo, quando ciò significa rovinare se stesso o perdere la propria vita?
26Quando io, il Messia, verrò nella mia gloria, nella gloria di mio Padre e dei santi angeli, allora mi vergognerò di tutti quelli che ora si vergognano di me e delle mie parole. 27Ma questa è la pura verità: alcuni di voi che sono qui presenti non moriranno finché non avranno visto il Regno di Dio».
Gesù nella sua gloria
28Otto giorni dopo, Gesù prese Pietro, Giacomo e Giovanni e salì sulla collina a pregare. 29Mentre stava pregando, il suo viso cominciò a risplendere e i suoi abiti divennero di un bianco abbagliante e luminoso.
30Poi apparvero due uomini che stavano parlando con lui: erano Mosè ed Elia! 31Il loro aspetto era splendente, glorioso. Parlavano con Gesù della sua morte a Gerusalemme, che doveva verificarsi secondo il progetto di Dio.
32Pietro e gli altri, presi dalla sonnolenza, si erano addormentati profondamente. Svegliandosi, videro Gesù splendente e glorioso e i due uomini che parlavano con lui. 33Mentre Mosè ed Elia stavano per andarsene, Pietro, tutto confuso e senza rendersi conto di ciò che stava dicendo, esclamò entusiasta: «Maestro, comʼè bello stare qui! Facciamo tre tende: una per te, una per Mosè ed una per Elia!»
34Stava ancora parlando, che si formò una nube sopra di loro. I discepoli furono presi da un vero terrore, quando la nuvola li avvolse.
35E una voce dalla nuvola disse: «Questo è mio Figlio, che io ho scelto, ascoltatelo!»
36Quando la voce tacque, Gesù era di nuovo solo con i suoi discepoli. Essi non dissero a nessuno ciò che avevano visto, se non molto tempo dopo.
37Il giorno dopo, mentre scendevano dalla collina, una gran folla andò incontro a Gesù. 38Un uomo tra la gente gli gridò: «Maestro, ti prego, vieni a vedere mio figlio, è lʼunico che ho, 39e un demonio continua a prenderlo di mira. Lo fa urlare e gli fa venire delle convulsioni tali da avere la bava alla bocca. Lo colpisce continuamente e non lo lascia quasi mai in pace. 40Ho pregato i tuoi discepoli di cacciarlo, ma non ci riescono!» 41«Gente testarda e senza fede!» disse Gesù, «Per quanto ancora dovrò stare con voi e sopportarvi? Portami qui tuo figlio!»
42Mentre il ragazzo sʼavvicinava, il demonio lo scaraventò a terra con violente convulsioni. Ma Gesù ordinò al diavolo di uscire, guarì il ragazzo, poi lo rese a suo padre.
43La gente rimase di stucco nel vedere così manifestata la potenza di Dio.
Nel frattempo, mentre tutti si meravigliavano per le grandi cose che Gesù faceva, egli disse ai discepoli: 44«Ascoltate bene e ricordate ciò che vi dico. Io, il Messia, sto per essere tradito!» 45I discepoli però non capivano quelle parole: per loro erano un mistero, come se fossero coperte da un velo; ma non avevano il coraggio di chiedere a Gesù una spiegazione.
46Fra i discepoli sorse poi una questione per stabilire chi di loro sarebbe stato il più grande nel Regno di Dio. 47Ma Gesù, che conosceva i loro pensieri, prese un bambino e, tenendolo vicino, 48disse loro: «Chi accoglie con amore un bambino come questo, accoglie me. E chi accoglie me, accoglie Dio che mi ha mandato. Il vostro amore per gli altri è la misura della vostra grandezza». 49Giovanni, suo discepolo, gli si avvicinò, dicendo: «Maestro, abbiamo visto uno che si serviva del tuo nome per cacciare i demòni e noi glielo abbiamo vietato. Dopo tutto, non è del nostro gruppo!» Ma Gesù rispose:
50«Non avreste dovuto farlo, perché chi non è contro di voi è con voi».
51Poiché si avvicinava il tempo del suo ritorno in cielo, Gesù si mise risolutamente in cammino per Gerusalemme 52e mandò avanti alcuni dei suoi per cercare alloggio in un villaggio della Samaria. 53Ma la gente del villaggio non voleva avere a che fare con loro, perché erano diretti a Gerusalemme.
54Quando seppero ciò che era successo, Giacomo e Giovanni dissero a Gesù: «Maestro, vuoi che ordiniamo che scenda un fuoco dal cielo che li bruci tutti?» 55Ma Gesù, si voltò verso di loro e li rimproverò severamente. 56Poi si diressero verso un altro villaggio.
57Strada facendo, un tale disse a Gesù: «Ti seguirò sempre, ovunque tu vada!»
58Ma Gesù rispose: «Ricorda, io non possiedo neppure un cuscino su cui appoggiare la testa. Le volpi hanno una tana e gli uccelli hanno un nido, ma io, il Messia, non ho casa qui in terra».
59Unʼaltra volta Gesù invitò un uomo a diventare suo discepolo. Quello accettò, ma voleva prima seppellire suo padre.
60Gesù rispose: «Lascia che siano quelli che sono morti spiritualmente a preoccuparsi di queste cose! Il tuo dovere invece è quello di venire ad annunciare il Regno di Dio a tutto il mondo!»
61Un altro disse a Gesù: «Sì, Signore, verrò, ma prima lascia che vada a salutare i miei».
62Ma Gesù gli disse: «Nessuno che ha messo mano allʼaratro e poi si volta indietro è adatto per il Regno di Dio!»
