Jesus blir forhørt av Pilatus
1Hele Det jødiske rådet23:1 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.23:1 Det jødiske rådet hadde ikke rett til å fullbyrde dødsstraff, uten å utlevere disse anledningene til de romerske myndighetene. 2Der begynte de straks å anklage ham og si: ”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
3Da spurte Pilatus ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
4Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa: ”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
5Men de forsterket anklagen og sa: ”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
6Da Pilatus hørte dette, spurte han: ”Er mannen fra Galilea?” 7Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
8Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel. 9Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke. 10I mens sto øversteprestene og de skriftlærde23:10 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. der og fortsatte med sine grove anklager. 11Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus. 12Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
Pilatus dømmer Jesus til døden
13Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet23:13 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. og folket. 14Han sa:
”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham. 15Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden. 16Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”23:16 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 17 Dette sa Pilatus, etter som han hver høytid måtte frigi en fange til dem.
18Da begynte hele folkemassen å skrike: ”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!” 19Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem. 20Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri. 21Men de ropte uten stans: ”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
22For tredje gangen spurte Pilatus: ”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
23-24Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte. 25Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
Jesus blir spikret fast på et kors
26På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne23:26 Kyréne var en by i Libya. som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
27En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner. 28Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. 29Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’ 30Da skal menneskene si til fjellene og høydene:
’Fall over oss og skjul oss.’23:30 Se Hosea 10:8.
31For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
32-33To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side. 34Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.23:34 Se Salmenes bok 22:19.
35Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet23:35 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
36Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke 37og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!” 38Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.
39En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
40-41Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.” 42Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.23:42 På gresk: når du kommer med, eller i ditt rike.”
43Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
Jesus dør på korset
44Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre. 45Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste23:45 Et rom lengst inne i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang i året ofret blod for å utslette folkets synder. rommet i templet, revnet i to deler. 46Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”23:46 Se Salmenes bok 31:6.. Med disse ordene sluttet han å puste.
47Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa: ”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.” 48Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem. 49Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
Jesus blir begravd
50Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet23:50 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.. Han var en god mann som levde etter Guds vilje, 51og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.23:51 På gresk: på Guds rike. 52Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. 53Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet. 54Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.23:54 Den jødiske hviledagen begynte ved solnedgang omkring klokken 18 på fredag kveld og sluttet ved samme tid på lørdag kveld.
55Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven. 56Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven23:56 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok..
Wɔde Yesu Kɔ Pilato Anim
1Afei baguafo no sɔre de Yesu kɔɔ Pilato anim. 2Wofii ase totoo nʼano se, “Saa onipa yi tu nkurɔfo aso. Ɔmpene so sɛ ɔmanfo tua tow ma Kaesare aban, na ɔfrɛ ne ho sɛ ɔhene Kristo no.”
3Eyi maa Pilato bisaa no se, “Wone Yudafo hene no ana?”
Yesu buaa no se, “Ɛno ara na woaka no.”
4Pilato ka kyerɛɛ asɔfo mpanyin ne nnipadɔm no se, “Minhu asɛm biara a megyina so abu onipa yi fɔ.”
5Nanso wɔn bo antɔ wɔn yam kɔɔ so kae se, “Baabiara a ɔkɔ no, ɔnam ne nkyerɛkyerɛ so hwanyan nnipa no tia aban. Ɔde ne nkyerɛkyerɛ yi fi Galilea bɛfaa Yudeaman mu nyinaa abedu Yerusalem ha.”
6Pilato tee asɛm no, obisae se, “Onipa yi yɛ Galileani ana?” 7Bere a wɔka kyerɛɛ Pilato se Yesu yɛ Galileani no, ɔka kyerɛɛ wɔn se, sɛ ɛte saa de a, wɔmfa no nkɔ Ɔhene Herode anim, efisɛ Galilea hyɛ nʼase. Saa bere no ara nso na Ɔhene Herode wɔ Yerusalem.
8Esiane sɛ wate Yesu ho asɛm na osusuw nso sɛ, sɛ ɔba nʼanim a, ɔbɛyɛ anwonwade akyerɛ no no nti, bere a ohuu no no, nʼani gyee yiye, efisɛ na ɔpɛe sɛ obehu no no akyɛ. 9Wobisabisaa Yesu nsɛm bebree, nanso emu biara nni hɔ a oyii ano. 10Asɔfo mpanyin ne Kyerɛwsɛm no akyerɛkyerɛfo no kɔɔ so ara kaa nsɛm a enni mu guu ne so. 11Herode ne nʼasomfo no bɔɔ Yesu adapaa, dii ne ho fɛw. Afei Herode hyehyɛɛ no sɛ ɔhene san de no kɔmaa Pilato. 12Da no ara, Herode ne Pilato a anka wɔyɛ aka no, bɔɔ mu.
Pilato Di Ma Yesu
13Wɔde Yesu kɔmaa Pilato no, ɔfrɛɛ asɔfo mpanyin ne Yudafo mpanyimfo ne nnipadɔm no, 14ka kyerɛɛ wɔn se, “Mode onipa yi brɛɛ me se, ɔyɛ obi a ɔnam ne nkyerɛkyerɛ so hwanyan nnipa tia aban. Mahwehwɛ nsɛm a moka guu ne so no mu wɔ mo anim, nanso minhu afɔbusɛm biara a megyina so abu no fɔ. 15Saa ara nso na Herode annya asɛm bi annyina so ammu no fɔ a ɛno nti, wasan de no abrɛ yɛn yi. Ɔnyɛɛ bɔne biara a ɛsɛ sɛ migyina so bu no kumfɔ. 16Mɛbɔ no mmaa na magyaa no.” 17Twam Afahyɛ biara du a Pilato gyaa odeduani baako ma wɔn.
18Pilato kasa no akyi no, nnipadɔm no nyinaa bɔ gyee so se, “Kum no, na gyaa Baraba ma yɛn.” 19Baraba yi yɛ obi a ɔhwanyan ɔman na ɔsan dii awu nti, wɔde no too afiase.
20Pilato kɔɔ so di maa Yesu pɛɛ sɛ ogyaa no. 21Nanso wɔsan bɔ gyee so bio se, “Bɔ no asennua mu! Bɔ no asennua mu!”
22Obisaa wɔn ne mprɛnsa so se, “Adɛn? Bɔne bɛn na wayɛ? Minhu afɔbusɛm biara a megyina so abu no kumfɔ. Mɛbɔ no mmaa na magyaa no.”
23Nanso wɔbɔ gyee so ara maa wɔn nne bu faa Pilato de no so se ɔmmɔ no asennua mu. 24Enti Pilato penee wɔn abisade no so maa wɔn. 25Ogyaa Baraba a esiane sɛ ɔhwanyan ɔman san dii awu no nti ɔde no too afiase no maa wɔn. Na ɔde Yesu maa wɔn sɛnea wɔpɛ no.
Yesu Asennuambɔ
26Wɔde Yesu rekɔ akɔbɔ no asennua mu no, wohyiaa Kireneni bi a wɔfrɛ no Simon sɛ ofi afum reba Yerusalem. Wɔkyeree no, hyɛɛ no ma ɔsoaa Yesu asennua no wɔ ne kɔn ho dii nʼakyi. 27Nnipadɔm a mmea a wɔresu retwa agyaadwo fra wɔn mu no, tu dii nʼakyi. 28Yesu dan ne ho ka kyerɛɛ wɔn se, “Yerusalem mmea, munnsu me na munsu mo ho ne mo mma. 29Na mmere bi reba a wɔbɛka se, ‘Nhyira ne abonin ne ɔyafunu a ɛnwoo da ne nufu a wonnum da.’ 30Saa bere no
“ ‘na wɔbɛka akyerɛ mmepɔw se, “Munnwiriw ngu yɛn so!”
ne nkoko nso se, “Monkata yɛn so!” ’
31Na sɛ wɔde eyi yɛ me a meyɛ dummono no a, dɛn na wɔde bɛyɛ mo a moyɛ duwui?”
32Bere a wɔde Yesu rekɔ no, wɔde nnebɔneyɛfo baanu bi kaa ne ho se wonkokum wɔn. 33Woduu faako a wɔfrɛ hɔ Golgota no, wɔbɔɔ ɔne nnebɔneyɛfo baanu no asennua mu a ɔbaako wɔ ne nifa na ɔbaako nso wɔ ne benkum. 34Yesu kae se, “Agya, fa kyɛ wɔn, efisɛ wonnim nea wɔreyɛ.” Asraafo no kyekyɛɛ ne ntade mu bɔɔ so ntonto fae.
35Saa bere no na nnipadɔm no gyinagyina hɔ rehwɛ no. Yudafo mpanyimfo no dii ne ho fɛw se, “Ogyee ebinom nkwa; sɛ ose ɔno ne Kristo, Onyankopɔn Ba no a, onnye ne ho nkwa na yɛnhwɛ.”
36Asraafo no nso dii ne ho fɛw de nsa a ɛkeka bi brɛɛ no 37kae se, “Sɛ wone Yudafo hene no a gye wo ho nkwa.”
38Wɔkyerɛw saa asɛm yi bɔɔ nʼatifi wɔ asennua no so se,
“YUDAFO HENE NO NI.”
39Nnebɔneyɛfo baanu a na wɔn nso wɔabɔ wɔn asennua mu no mu baako dii Yesu ho fɛw se, “Ɛnyɛ wone Kristo no? Gye wo ho na gye yɛn nso.”
40Nanso ɔdebɔneyɛni a ɔka ho no kaa nʼanim se, “Wunsuro Onyankopɔn? Hu sɛ yɛn nyinaa wɔ afɔbu koro no ara mu. 41Yɛn de, saa asotwe yi fata yɛn; yɛn bɔne so akatua na yɛanya yi, na oyi de, ɔnyɛɛ bɔne biara.”
42Ɔsan kae se, “Yesu, wudu wʼahenni mu a kae me.”
43Yesu buaa no se, “Merehyɛ wo bɔ se nnɛ wobɛka me ho wɔ Paradise.”
Yesu Wu
44Eduu owigyinae no, asase no so nyinaa duruu sum kabii kosii nnɔnabiɛsa. 45Owia duruu sum na ntama a etwa asɔredan no mu nso mu tewee abien. 46Yesu teɛɛ mu dennen se, “Agya, wo nsam na mede me honhom hyɛ!” Ɔkaa eyi no, ogyaa mu.
47Asraafo panyin a na ogyina hɔ no huu nea asi no, oyii Onyankopɔn ayɛ se, “Ampa ara, saa onipa yi yɛ ɔtreneeni.” 48Nnipa a wɔbaa hɔ bɛhwɛɛ Yesu asennuambɔ no huu sɛ wawu no, wɔde awerɛhow fii hɔ kɔe. 49Saa bere no na Yesu nnamfo ne mmea bi a wodii nʼakyi fi Galilea baa no gyinagyina akyirikyiri baabi rehwɛ nea ɛrekɔ so no nyinaa.
Wosie Yesu
50Na ɔbarima bi wɔ hɔ a wɔfrɛ no Yosef a ofi Arimatea a ɛwɔ Yudaman mu. Na saa ɔbarima yi yɛ onipa pa a ɔteɛ wɔ Onyankopɔn anim a na ɔretwɛn Onyankopɔn ahenni a ɛbɛba no. 51Ɛwɔ mu sɛ na ɔyɛ Yudafo baguafo no mu baako de, nanso wampene gyinae a wosisii ne nea wɔyɛɛ no so. 52Ɔkɔɔ Pilato nkyɛn kɔsrɛɛ Yesu amu no.23.52 Wonsie ɔdebɔneyɛni a wɔakum no no amu. Mmom wotumi gyaw wɔ faako a wosie ahiafo. Na obusuani te sɛ ɛna tumi kɔsrɛ ɔdebɔneyɛni no amu no. Ɛyɛ akokodurusɛm kɛse sɛ Yosef a ɔka Sanhedrin ho no kɔsrɛɛ sɛ wɔmfa Yesu amu no mma no. 53Ɔma woyii Yesu amu no maa no, na ɔde nwera kyekyeree no de no kɔtoo ɔboda bi a obiara nnaa mu da no mu. 54Wosiee Yesu Fida a na Yudafo resiesie wɔn ho atwɛn Homeda no.23.54 Fida ne da a edi homeda anim a wɔyɛ ahoboa de twɛn homeda no di. Ahosiesie Da no tumi yɛ da a edi Twam Afahyɛ anim. Ɛha no, wobetumi afa no sɛ Twam ahosiesie da. Esiane sɛ edi homeda no anim nti; ɛyɛ Fida.
55Wosiee amu no wiee no, mmea a wodi Yesu akyi fi Galilea no ne Yosef kɔhwɛɛ faako a wɔde no toe ne sɛnea wosiee no fae. 56Saa mmea yi san wɔn akyi kɔɔ fie kɔhwehwɛɛ nnuhuam ne ngo a wɔde besiesie Yesu amu no,23.56 Ntama basafa kakra ne ngo huamhuam bebree na wɔde siesie funu ansa na wɔasie. Nnuhuam nsania ani nkaribo 75 na wɔde yɛɛ adwuma anwummere a edi kan no (Yoh 19.39). Wɔtɔɔ nnuhuam no bi kaa ho de twɛn sɛ mmea no bɛsan aba homeda no akyi. nanso esiane sɛ na Homeda no adu nti wɔtenaa ase komm sɛnea Yudafo mmara kyerɛ no.
