Lukas 22 – LB & NTLR

En Levende Bok

Lukas 22:1-71

Planer om å drepe Jesus

1Nå nærmet påskehøytiden22:1 I grunnteksten: De usyrede brøds høytid, som ble kalt påske. ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. Jødene spiser i påskeuken bare brød som har blitt bakt uten gjær. seg. 2Øversteprestene og de skriftlærde22:2 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.

Judas bestemmer seg for å forråde Jesus

3Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler. 4Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem. 5De ble svært glade og tilbød ham en sum penger, 6noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.

Disiplene forbereder påskemåltidet

7Så kom den første dagen i påskehøytiden22:7 I grunnteksten: De usyrede brøds høytid. Jødene spiser i påskeuken bare brød som har blitt bakt uten gjær., den dagen da påskelammet skulle bli slaktet. 8Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa: ”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”

9”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.

10Han svarte: ”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i. 11Si til mannen som eier huset: ’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’ 12Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”

13De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.

Jesus og disiplene spiser det siste måltidet

14Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.

15Han sa: ”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner. 16For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.22:16 På gresk: i Guds rike.

17Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han: ”Ta dette og del det mellom dere. 18Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.22:18 På gresk: før Guds rike har kommet.

19Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa: ”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”

20Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. 21Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.22:21 Se Salmenes bok 41:10. 22For jeg, Menneskesønnen22:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”

23Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.

Hvem er den største?

24Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.

25Da sa Jesus: ”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som ’folkets beskytter’! 26Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener. 27I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere. 28-29Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen. 30Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden22:30 På gresk: i mitt rike. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham

31Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.22:31 På gresk: Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”

33Simon Peter svarte: ”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”

34Jesus sa: ”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”

35Jesus spurte: ”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?”

”Nei, ingenting”, svarte de.

36”Men nå”, sa han, ”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et. 37For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg: ’Han ble regnet som en forbryter’22:37 Se Jesaja 53:12.. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”

38”Herre”, svarte de, ”vi har to sverd.”

”Det rekker”, sa Jesus.

Jesus ber i Getsemane

39Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget. 40Der sa han til dem: ”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”

41Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba: 42”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”

43En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft. 44Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod. 45Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg. 46Da sa han: ”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”

Jesus blir forrådt og arrestert

47Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss. 48Men Jesus sa: ”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen22:48 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., med et kyss?”

49Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de: ”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!” 50Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.

51Men Jesus sa: ”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.

52Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? 53Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”

Peter fornekter at han kjenner Jesus

54Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.

55Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.

56En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun: ”Denne mannen var også sammen med Jesus!”

57Peter protesterte og sa: ”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”

58Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa: ”Du er jo også en av dem!”

”Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.

59Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto: ”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”

60Men Peter sa: ”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.

61I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham: ”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.” 62Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.

63-64Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa: ”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.” 65De forulempet ham på det verste.

Det jødiske rådet vil ha Jesus dømt til døden

66Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet22:66 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde22:66 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. De hentet Jesus og stilte ham for rådet, 67og spurte ham: ”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!”

Han svarte: ”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg. 68Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg. 69Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen22:69 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.22:69 Se Salmenes bok 110:1.

70Opprørt skrek alle sammen: ”Påstår du altså at du er Guds sønn?”

Jesus svarte: ”Det er dere selv som kaller meg det.”

71Da skrek de igjen: ”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”

Nouă Traducere În Limba Română

Luca 22:1-71

Uneltire împotriva lui Isus

(Mt. 26:1-5, 14-16; Mc. 14:1-2, 10-11; In. 11:45-53)

1Se apropia Sărbătoarea Azimelor, căreia i se spune „Paștele“.1, 7 Vezi Lev. 23:5-6. Masa pascală era luată în seara zilei de 14 Nisan, iar prima zi a Sărbătorii Azimelor începea în mod normal în data de 15 Nisan. Prin Sărbătoarea Azimelor, aici se face referire la ambele sărbători (vezi și Eze. 45:21). 2Conducătorii preoților și cărturarii căutau cum să‑L omoare pe Isus, dar se temeau de popor. 3Atunci Satan3, 31 Vezi nota de la 10:18. a intrat în Iuda, numit „Iscarioteanul“, care era din numărul celor doisprezece. 4Acesta s‑a dus la conducătorii preoților și la comandanții gărzii Templului și au discutat despre cum să‑L dea pe mâna lor. 5Ei s‑au bucurat și s‑au înțeles cu el să‑i dea argint5 Iuda a primit 30 de arginți (vezi Mt. 26:15 și nota aferentă).. 6El a încuviințat și căuta un prilej potrivit ca să‑L dea pe mâna lor, în lipsa mulțimii.

Masa pascală

(Mt. 26:17-30; Mc. 14:12-26; In. 13:21-30; 1 Cor. 11:23-25)

7Apoi a venit ziua Sărbătorii Azimelor, zi în care trebuia jertfit mielul de Paște.

8Isus i‑a trimis înainte pe Petru și pe Ioan, zicând:

– Duceți‑vă și pregătiți‑ne jertfa de Paște, ca s‑o mâncăm!

9Ei L‑au întrebat:

– Unde vrei s‑o pregătim?

10El le‑a răspuns:

– Iată, când veți intra în cetate, vă va întâmpina un om care duce un vas cu apă.10 De obicei, numai femeile duceau vasele cu apă. Prin urmare, nu era foarte dificil pentru Petru și Ioan să‑l recunoască pe acel om. Urmați‑l până la casa în care va intra 11și spuneți‑i stăpânului casei astfel: „Învățătorul te întreabă: «Unde este camera de oaspeți în care urmează să mănânc Paștele împreună cu ucenicii Mei?»“ 12El vă va arăta sus o cameră mare și aranjată. Acolo să faceți pregătirile!

13Ei s‑au dus și au găsit totul așa cum le spusese Isus. Și au pregătit Paștele.

Cina Domnului

(Mt. 26:20-29; Mc. 14:17-25; In. 13:21-30; 1 Cor. 11:23-25)

14Când a sosit ceasul, Isus S‑a așezat să mănânce împreună cu apostolii.

15El le‑a zis: „Am dorit cu ardoare să mănânc împreună cu voi acest Paște, înainte de suferința Mea! 16Căci vă spun că nu voi mai mânca din el până când nu își va găsi împlinirea în Împărăția lui Dumnezeu!“

17Și luând un pahar, a mulțumit17, 19 Gr.: eucharisteo, de unde derivă cuvântul Euharistie, desemnând Cina Domnului. și a zis: „Luați‑l și împărțiți‑l între voi! 18Căci vă spun că, de acum încolo, nu voi mai bea din rodul viței până când va veni Împărăția lui Dumnezeu.“

19Apoi a luat o pâine și, după ce a mulțumit, a frânt‑o și le‑a dat‑o, zicând: „Acesta este trupul Meu, care se dă pentru voi. Să faceți lucrul acesta spre amintirea19 Termenul grecesc anamnesis înseamnă comemorare dar mai degrabă re‑amintire. Prefixul ana arată repetitivitatea, dar și intensitatea ceremoniei. Mea!“

20În același fel, după ce au mâncat, a luat paharul și a zis: „Acest pahar este Legământul cel Nou în sângele Meu, care este vărsat pentru voi. 21Dar iată că mâna trădătorului Meu este cu Mine la masă! 22Căci într-adevăr, Fiul Omului Se duce după cum a fost hotărât, dar vai de omul acela prin care El este trădat!“

23Ei au început să se întrebe unii pe alții cine să fie oare acela dintre ei care urmează să facă lucrul acesta.

Cine este cel mai mare

(Mt. 20:25-28; 19:28; Mc. 10:42-45)

24Între ei a avut loc și o ceartă cu privire la cine să fie considerat cel mai mare dintre ei.

25Atunci Isus le‑a zis:

– Regii neamurilor stăpânesc peste ele, iar cei ce au autoritate asupra lor sunt numiți „binefăcători“25 Titlu asumat sau oferit conducătorilor din regatele eleniste (Egipt, Siria) și din Roma, chiar dacă cei care‑l purtau erau niște tirani.. 26Dar voi nu fiți așa! Dimpotrivă, cel mai mare dintre voi să fie precum cel mai mic, iar cel care conduce să fie precum cel care slujește. 27Căci cine este mai mare, cel care șade la masă sau cel care slujește? Oare nu cel care șade la masă? Eu însă sunt între voi precum Cel Care slujește! 28Voi sunteți cei care ați rămas cu Mine în încercările28 Este același termen tradus cu ispite. În cazul de față are sensul de probe, teste. Mele. 29De aceea și Eu vă ofer o împărăție, așa cum și Tatăl Meu Mi‑a oferit‑o Mie, 30ca să mâncați și să beți la masa Mea, în Împărăția Mea, și să stați pe tronuri, judecând cele douăsprezece seminții ale lui Israel.

Isus prezice lepădarea lui Petru

(Mt. 26:31-35; Mc. 14:27-31; In. 13:36-38)

31Simone, Simone, iată, Satan a cerut să vă cearnă așa cum se cerne grâul, 32dar Eu M‑am rugat fierbinte pentru tine, ca să nu ți se piardă credința. Iar când te vei întoarce, întărește‑i pe frații tăi!

33Petru I‑a răspuns:

– Doamne, sunt gata să merg cu Tine chiar și la închisoare, și la moarte!

34Isus i‑a zis:

– Îți spun, Petru, că nu va cânta cocoșul34, 60-61 Probabil cu referire la a 3‑a strajă din noapte (24:00–3:00) sau cu referire la zorii zilei. astăzi până nu te vei lepăda de trei ori că nu Mă cunoști.

Îndemnuri pentru vremea încercării

35Apoi le‑a zis:

– Când v‑am trimis fără săculeți cu bani, fără traistă și fără sandale, ați dus voi lipsă de ceva?

Ei au zis:

– De nimic.

36El le‑a zis:

– Acum, dimpotrivă, cel ce are un săculeț cu bani, să‑l ia! La fel și traista! Iar cel ce nu are sabie, să‑și vândă haina și să‑și cumpere una!36 Probabil ca o imagine a pregătirii pentru luptă, nu în ideea de a cumpăra efectiv o sabie. 37Căci vă spun că ceea ce este scris trebuie să se împlinească în Mine, și anume: „El a fost numărat alături de cei fără de Lege.“37 Vezi Is. 53:12. Da, ce este scris despre Mine ajunge la împlinire.

38Ei au zis:

– Doamne, iată aici două săbii!

El le‑a zis:

– De‑ajuns!38 Isus Se adresează aici în mod ironic (sau Sunt chiar prea multe!). Deoarece ucenicii n‑au înțeles ce le spunea Isus, Domnul încheie discuția în felul acesta (vezi și v. 49-51).

Isus Se roagă pe Muntele Măslinilor

(Mt. 26:36-46; Mc. 14:32-42)

39Și ieșind afară, S‑a dus, ca de obicei, spre Muntele Măslinilor. Ucenicii L‑au urmat și ei.

40Când a ajuns în locul acela, le‑a zis:

– Rugați‑vă să nu cădeți40, 46 Lit.: ca să nu intrați. în ispită!

41Apoi S‑a retras de lângă ei, cam la o aruncătură de piatră, și, punându‑Se în genunchi, Se ruga, 42zicând: „Tată, dacă vrei, îndepărtează de la Mine paharul42 Paharul simbolizează aici suferința cauzată de păcatul omenirii și de judecata lui Dumnezeu, pe care Isus avea să le ia asupra Lui (vezi, de ex., Is. 51:17; Ier. 25:15; Eze. 23:32-33; vezi, de asemenea, Mt. 20:22 și nota). acesta! Totuși, facă‑se nu voia Mea, ci a Ta!“ 43Atunci I s‑a arătat un înger din cer, ca să‑L întărească. 44Fiind în agonie44 Termenul grecesc este chiar agonia, care înseamnă o luptă fizică și sufletească aprigă, un chin care implică trupul și sufletul deopotrivă., El Se ruga cu și mai multă ardoare, iar sudoarea Lui devenise ca niște picături de sânge, care cădeau pe pământ. 45Când S‑a ridicat de la rugăciune și a venit la ucenici, i‑a găsit adormiți de întristare.

46El le‑a zis:

– De ce dormiți? Sculați‑vă și rugați‑vă, ca să nu cădeți în ispită!

Arestarea lui Isus

(Mt. 26:47-56; Mc. 14:43-50; In. 18:3-11)

47În timp ce El încă vorbea, iată că a venit o mulțime de oameni, iar cel numit Iuda, unul dintre cei doisprezece, mergea înaintea lor. El s‑a apropiat de Isus ca să‑L sărute, 48dar Isus i‑a zis: „Iuda, cu un sărut Îl trădezi48 Sensul principal al verbului este a preda. tu pe Fiul Omului?“

49Când cei din jurul lui Isus au văzut ce urma să se întâmple, au zis:

– Doamne, să lovim cu sabia?

50Și unul dintre ei l‑a lovit cu sabia pe sclavul marelui preot, tăindu‑i urechea dreaptă.

51Însă Isus, răspunzând, a zis:

– Lăsați‑i! Până aici!

Și atingându‑Se de urechea acelui om, l‑a vindecat. 52Apoi Isus le‑a zis conducătorilor preoților, comandanților gărzii Templului și bătrânilor, care veniseră împotriva Lui: „Ați ieșit cu săbii și ciomege, ca după un răsculat52 Gr.: lestes, termen care, în alte contexte, este tradus cu tâlhar, dar în contextul de față are sensul de rebel, instigator, revoluționar. Cei doi oameni care au fost răstigniți împreună cu Isus erau, de asemenea, revoluționari.? 53În fiecare zi când eram cu voi în Templu, n‑ați întins mâinile împotriva Mea! Însă acesta este ceasul vostru și autoritatea întunericului.“

Lepădarea lui Petru

(Mt. 26:67-75; Mc. 14:66-72; In. 18:15-18, 25-27)

54După ce L‑au arestat, L‑au dus și L‑au băgat în casa marelui preot. Petru Îl urma de departe. 55După ce au aprins un foc în mijlocul curții și au stat jos, Petru s‑a așezat în mijlocul lor.

56O slujnică, văzându‑l șezând lângă foc, s‑a uitat atent la el și a zis:

– Și acesta era cu El!

57Dar el a negat, zicând:

– Nu‑L cunosc, femeie!

58După puțin timp, l‑a văzut altcineva, care a zis:

– Și tu ești unul dintre ei!

Dar Petru a zis:

– Nu sunt, omule!

59Cam o oră mai târziu, un altul a susținut cu tărie, zicând:

– Cu siguranță și acesta era cu El, căci este galileean.

60Dar Petru a zis:

– Omule, nu știu despre ce vorbești!

Și deodată, în timp ce el încă vorbea, a cântat cocoșul. 61Domnul S‑a întors și S‑a uitat la Petru. Atunci Petru și‑a adus aminte de cuvântul pe care i‑l spusese Domnul: „Astăzi, înainte de cântatul cocoșului, te vei lepăda de Mine de trei ori!“ 62Și ieșind afară, a plâns cu amar.

Isus, batjocorit de cei din garda Templului

(Mt. 26:67-68; Mc. 14:65)

63Oamenii, cei care‑L păzeau pe Isus, Îl batjocoreau și‑L băteau. 64Și legându‑L la ochi, Îl întrebau, zicând: „Profețește, cine este cel ce Te‑a lovit?“ 65Și rosteau multe alte blasfemii împotriva Lui.

Isus înaintea Sinedriului

(Mt. 26:59-66; Mc. 14:55-64; In. 18:19-24)

66Când s‑a făcut ziuă, Sfatul bătrânilor poporului66 Vezi nota de la 9:22., conducătorii preoților și cărturarii s‑au adunat și L‑au dus pe Isus în sinedriul66 Aram.: sanhedrin, care înseamnă adunare. Sanhedrinul desemna atât o curte de justiție locală, întrunindu‑se în orașe și numărând 23 de membri (sanhedrine mici), cât și curtea supremă de justiție, care se întrunea în Ierusalim și număra 71 de membri (Marele Sanhedrin). În cazul de față se face referire, probabil, la curtea supremă de justiție. lor.

67Ei au zis:

– Dacă Tu ești Cristosul, spune‑ne!

Isus le‑a răspuns:

– Dacă vă voi spune, nicidecum nu veți crede, 68iar dacă voi întreba, nicidecum nu‑Mi veți răspunde, nici nu‑Mi veți da drumul. 69Dar, de acum încolo, Fiul Omului va fi așezat la dreapta puterii lui Dumnezeu.69 O aluzie la Dan. 7:13 și Ps. 110:1.

70Toți au întrebat:

– Ești Tu deci Fiul lui Dumnezeu?

El le‑a răspuns:

– Chiar voi înșivă spuneți că Eu sunt.

71Atunci ei au zis:

– Ce nevoie mai avem de mărturie?! Căci noi înșine am auzit‑o din gura Lui!