Tolleren Sakkeus
1Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen. 2Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann. 3Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen. 4Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
5Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte: ”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
6Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus. 7Dette irriterte folket, og de mumlet forarget: ”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
8Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus: ”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
9Jesus sa til ham: ”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham19:9 En ekte jøde, som ikke bare er etterkommer av Abraham, men også lydig mot Gud.. 10For jeg, Menneskesønnen19:10 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
Fortellingen om kongen og de ti forvalterne
11De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem.19:11 På gresk: at Guds rike nå skulle vise seg. Han fortalte et nytt bilde for dem:
12”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.19:12 I det romerske imperiet var kongene tvunget til å reise til Roma for å bli kronet av keiseren. 13Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger19:13 På gresk: ”10 mine”, hvilken tilsvarte omkring 30 månedslønner. som de skulle forvalte. Han sa: ’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’ 14Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
15Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
16Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste. ’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
17’Bra!’, utbrøt kongen. ’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
18Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
19Da sa herren hans til ham: ’Du skal få ansvar over fem byer.’
20Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte: ’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy. 21Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’ 22Da svarte kongen: ’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått, 23hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
24Så vendte han seg til de andre som sto der: ’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
25’Men herre’, sa de, ’han har jo allerede nok!’
26’Det stemmer’, sa kongen. ’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har. 27Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’ ”
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
28Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem. 29De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene 30og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit. 31Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”
32De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt. 33Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
34De svarte: ”Herren har bruk for det.” 35De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
36Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.19:36 Eselet var en symbol for at Jesus tilhørte kong Davids slekt, og ved at han red på et esel, ble det som Gud hadde forutsagt i Sakarja 9:9 virkelighet. Kappene var en kongelig hyllest. 37De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!19:38 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn.” Se Salmenes bok 118:26.”,
jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39Men noen fariseere19:39 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
41Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt. 42”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde. 43Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold. 44De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
Jesus renser templet
45Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.19:45 Kjøpmennene solgte dyr som skulle bli brukt til offer i templet. 46Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften19:46 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”19:46 Se Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.
47Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde19:47 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på. 48De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
Sakeo
1Ɛda bi a na Yesu retwam wɔ Yeriko no, 2ɔhunuu ɔbarima bi wɔ hɔ a wɔfrɛ no Sakeo. Na Sakeo yɛ ɔtogyeni panin sane yɛ osikani nso. 3Ɛberɛ a Yesu retwam no, Sakeo pɛɛ sɛ anka ɔhunu no, nanso ɛsiane sɛ na ɔyɛ onipa tiawa na wɔn a wɔdi Yesu akyi no dɔɔso enti, wanhunu no. 4Esiane sɛ na Sakeo nim sɛ Yesu bɛfa nnyedua bi a na ɛsisi hɔ no ase enti, ɔyɛɛ ntɛm kɔforoo saa nnyedua no mu baako.
5Ɛberɛ a Yesu duruu nnyedua no ase no, ɔmaa nʼani so hunuu no ka kyerɛɛ no sɛ, “Sakeo, yɛ ntɛm na si fam, na wo fie na ɛnnɛ mɛtena.” 6Sakeo yɛɛ ntɛm sii fam de anigyeɛ gyee no fɛ so.
7Nnipa a wɔdi Yesu akyi no hunuu yei no, wɔnwiinwii kaa sɛ, “Ɔdebɔneyɛfoɔ yi na wakɔ akɔsoɛ no.”
8Ɛberɛ a nnipa no renwiinwii no, Sakeo bɛgyinaa Yesu nkyɛn kaa sɛ, “Awurade, ɛnnɛ, mede mʼahodeɛ mu fa kyɛ ahiafoɔ, na sɛ masisi obi wɔ biribi mu a, mɛtua mmɔho nan ama no.”
9Yesu ka kyerɛɛ no sɛ, “Ɛnnɛ na nkwagyeɛ aba efie yi mu, ɛfiri sɛ, yei nso yɛ Abraham ba. 10Na Onipa Ba no baeɛ sɛ ɔrebɛhwehwɛ wɔn a wɔayera na wagye wɔn nkwa.”
Adwumayɛ Ho Akontabuo
11Ɛberɛ a Yesu ne nnipa no rebɛn Yerusalem no, ɔsane buu wɔn bɛ foforɔ de kyerɛɛ wɔn sɛ, Onyankopɔn Ahennie no abɛn. 12Ɔkaa sɛ, “Ɔdehyeɛ bi a watu kwan akɔ akyirikyiri asase bi so sane kɔɔ ne kurom kɔhunuu nʼabusua mu mpanimfoɔ sɛ wɔnsi no ɔhene. 13Ansa na ɔrebɛfiri nʼakwantuo no ase no, ɔfrɛɛ nʼadwumayɛfoɔ mu edu maa wɔn mu biara mina19.13 Mina baako yɛ ɔpaani bosome mmiɛnsa akatua. edu ka kyerɛɛ wɔn sɛ, ‘Momfa sika yi nyɛ adwuma kɔsi sɛ mɛba.’
14“Kurom hɔfoɔ no tee nʼahennie no ho asɛm no, wɔtuu nnipa kɔhunuu mpanimfoɔ no sɛ wɔmpɛ no.
15“Nanso, wɔsii no ɔhene ma ɔsane kɔɔ baabi a na ɔyɛ adwuma no. Ɔduruiɛ no, ɔfrɛɛ nʼadwumayɛfoɔ edu no sɛ, wɔmmɛbu sika a ɔde maa wɔn no ho nkonta nkyerɛ no.
16“Odwumayɛfoɔ a ɔdii ɛkan baeɛ no bɛka kyerɛɛ no sɛ, ‘Me wura, wo sika mina edu no, mede ayɛ adwuma anya ho mmɔho edu.’
17“Owura no ka kyerɛɛ no sɛ, ‘Mo, akoa pa, ɛsiane sɛ woadi kakraa a mede hyɛɛ wo nsa no ho nokorɛ enti, mede nkuro edu bɛhyɛ wʼase na woadi so.’
18“Odwumayɛfoɔ a ɔtɔ so mmienu no baeɛ bɛka kyerɛɛ no sɛ, ‘Me wura, wo sika mina edu no, mede ayɛ adwuma anya ho mmɔho enum.’
19“Owura no ka kyerɛɛ no sɛ, ‘Mede nkuro enum bɛhyɛ wʼase na woadi so.’
20“Ɔfoforɔ nso bɛkaa sɛ, ‘Me wura wo sika mina edu a wode maa me no, mede sieeɛ, ɛno nie. 21Na mesuro wo, ɛfiri sɛ, wo ho yɛ nwanwa. Deɛ ɛnyɛ wo dea no, wogye; deɛ wunnuaeɛ nso, wotwa.’
22“Ne wura no buaa no sɛ, ‘Akoa bɔne, wo anom asɛm so na megyina abu wo atɛn. Wonim sɛ me ho yɛ nwanwa. Deɛ ɛnyɛ me dea no megye; deɛ mennuaeɛ no, metwa. 23Adɛn enti na woamfa me sika no ankɔto sikakorabea? Anka mebaeɛ yi mɛnya ho nsiho.’
24“Ɔka kyerɛɛ nʼasomfoɔ a na wɔgyina hɔ no sɛ ‘Monnye sika no mfiri ne nsam mfa mma deɛ ɔde ne deɛ yɛɛ adwuma nyaa mmɔho edu no.’
25“Asomfoɔ no kaa sɛ, ‘Yɛn wura, sɛ yei deɛ ɔwɔ sika bebree!’
26“Owura no kaa sɛ, ‘Merema mo ate aseɛ sɛ, deɛ ɔwɔ bebree no, wɔbɛma no bi aka ho, na deɛ ɔwɔ kakra bi no, deɛ ɔwɔ mpo no, wɔbɛgye afiri ne nsam. 27Na afei, momfa mʼatamfoɔ a anka wɔmpɛ sɛ medi adeɛ no mmra mʼanim ha na monkum wɔn!’ ”
Yesu Kɔ Yerusalem
28Yesu kaa nsɛm yi wieeɛ no, ɔdii nʼasuafoɔ no ɛkan kɔɔ Yerusalem. 29Ɔrebɛn Betfage ne Betania a ɛbɛn Ngo Bepɔ so no, ɔsomaa nʼasuafoɔ no mu baanu ka kyerɛɛ wɔn sɛ, 30“Monkɔ akuraa a ɛbɛn ha no ase na moduru hɔ a, mobɛhunu afunumu ba bi a obiara ntenaa ne so da sɛ wɔasa no. Monsane no mfa no mmrɛ me. 31Sɛ obi bisa sɛ, ‘Adɛn enti na moresane no’ a, monka nkyerɛ no sɛ, ‘Ne ho hia Awurade.’ ”
32Asuafoɔ baanu a wɔkɔeɛ no kɔhunuu aboa no sɛ ɔsa hɔ sɛdeɛ Yesu kaeɛ no. 33Ɛberɛ a wɔresane afunumu ba no, ne wuranom bisaa wɔn sɛ, “Adɛn enti na moresane aboa no?”
34Wɔbuaa wɔn sɛ, “Ne ho hia Awurade.”
35Asuafoɔ no de afunumu ba no brɛɛ Yesu de wɔn ntoma sesɛɛ ne so ma ɔtenaa ne so. 36Yesu te afunumu ba no so rekɔ no, nnipa de wɔn ntoma sesɛɛ ɛkwan no so ma ɔfaa so.
37Ɔduruu Ngo Bepɔ no so baabi a wɔrebɛsiane akɔ Yerusalem no, nʼakyidifoɔ no nyinaa de osebɔ kamfoo Onyankopɔn, yii no ayɛ wɔ Yesu anwanwadeɛ ahodoɔ a wayɛ no ho sɛ,
38“Nhyira nka ɔhene a ɔreba Awurade din mu no!”
“Asomdwoeɛ ne animuonyam nka Onyankopɔn wɔ ɔsorosoro nohoa!”
39Farisifoɔ no bi a na wɔfra nnipakuo no mu no ka kyerɛɛ Yesu sɛ, “Ɔkyerɛkyerɛfoɔ, kasa kyerɛ wʼakyidifoɔ no na wɔmmua wɔn ano!”
40Yesu buaa wɔn sɛ, “Sɛ wɔmua wɔn ano koraa a, aboɔ mpo bɛkamfo me, ayi me ayɛ.”
Yesu Su Ma Yerusalem
41Yesu rebɛn Yerusalem a ɔhunuu kuro no no, ɔsu maa emu nnipa no sɛ, 42“Mo a anka asomdwoeɛ yɛ mo dea nanso moampɛ no, mobɛhwehwɛ asomdwoeɛ akyiri kwan, nanso mo nsa renka da! 43Nna bi bɛba a mo atamfoɔ bɛba abɛtoa mo, aka mo ahyɛ, 44atɔre mo ne mo mma ase, asɛe mo kuro yi pasaa, ɛfiri sɛ, moapo adom a Onyankopɔn de adom mo no.”
Yesu Pamoo Adwadifoɔ Firii Asɔredan Mu
45Yesu duruu Yerusalem no, ɔkɔɔ asɔredan mu kɔpamoo nnipa a na wɔredi edwa wɔ hɔ no kaa sɛ, 46“Wɔatwerɛ sɛ, ‘Mʼasɔredan yɛ mpaeɛbɔbea; nanso mode ayɛ akorɔmfoɔ ahyiaeɛ!’ ”
47Saa ɛberɛ no nyinaa na asɔfoɔ mpanimfoɔ, Atwerɛsɛm no akyerɛkyerɛfoɔ ne ɔman no mu mpanimfoɔ rehwehwɛ ɛkwan a wɔbɛfa so anya no, akyere no, akum no. 48Nanso, na wɔnhunu ɛkwan biara a wɔbɛfa so akyere no, ɛfiri sɛ, ɛberɛ nyinaa na nnipa akyere ne so retie no.
