Lukas 16 – LB & NSP

En Levende Bok

Lukas 16:1-31

Fortellingen om den uærlige forvalteren

1Jesus fortalte også et annet bilde, men denne gangen bare for disiplene. Han sa: ”En rik mann hadde en forvalter som drev forretningene hans, men ryktet begynte å gå om at mannen satte pengene hans over styr.

2Arbeidsgiveren kalte derfor mannen til seg og sa: ’Hva er det jeg hører om deg! Legg fram regnskapet, for jeg tenker å gi deg oppsigelse i jobben.’

3Forvalteren tenkte da med seg selv: ’Hva skal jeg nå gjøre dersom jeg må slutte som forvalter? Grave grøfter orker jeg ikke og å tigge skammer jeg meg over. 4Men jeg har en idé som kan gi meg mange venner den dagen jeg må forlate jobben min.’

5-6Som tenkt som gjort! Han ba om et møte med dem som skyldte arbeidsgiveren penger, og begynte å forhandle med en etter en. Den første spurte han: ’Hvor mye er du skyldig?’

’100 fat olivenolje’, svarte mannen.

Da sa forvalteren: ’Her er gjeldsbrevet du har skrev under på. Riv det i biter og skriv ut et nytt på 50 fat i stedet.’

7Så spurte han neste mann: ’Og hvor mye skylder du?’

’100 tønner hvete’, svarte han.

’Her’, sa forvalteren, ’ta gjeldsbrevet ditt og skriv 80 tønner i stedet!’

8Den rike mannen var nødt til å innrømme at den uærlige forvalteren hans hadde vært smart.16:8 Den rike mannen hadde sannsynligvis bakt inn rente i gjelden, og dette var ulovlig. Derfor kunne han ikke foreta seg noe da forvalteren tok bort rentebeløpet. Og det er faktisk slik at denne verdens mennesker er mer smarte mot hverandre, enn de som tilhører Gud. 9Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi.

10Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort.

11Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene? 12Dersom dere ikke er til å stole på når det gjelder pengene til andre, hvem vil da betro dere sine egne penger å forvalte?

13Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten vil han hate den første og elske den andre, eller elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud samtidig som dere elsker pengene.16:13 I den greske grunnteksten blir det ”å elske pengene” kalt for ”å tjene Mammon”, som er en avgud.

14Da fariseerne16:14 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. hørte dette, kritiserte de Jesus, for de var svært glade i penger. 15Jesus sa: ”Dere gjør alt for at folket skal tro at dere følger Guds vilje, men Gud vet hvor onde dere er. Og det som gjør inntrykk på folket, er gjerne slikt som Gud hater.”

En ny tid, men Moseloven gjelder fortsatt

16Jesus sa også: ”Fram til den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket, var det ordene som er skrevet ned i Moseloven og profetene16:16 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene. som var folkets veivisere. Etter denne tiden blir nå det glade budskapet spredd om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.16:16 På gresk: forkynnes evangeliet om Guds rike. Alle presser på for å få være med. 17Men det betyr ikke at loven har sluttet å gjelde. Nei, så lenge himmelen og jorden består, vil hvert ord i loven være gyldig. 18Fortsatt gjelder det at den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg på nytt med en annen, han er utro.16:18 Etter som mannen ikke hadde rett til å skille seg fra konen sin, var de i Guds øyne fortsatt gifte med hverandre. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, gjør at hun er utro.”

Den rike mannen og Lasarus

19Jesus fortalte: ”Det var en gang en rik mann som var flott kledd og hver dag levde i luksus og overflod. 20På samme tiden lå en tigger som het Lasarus, ved porten hans full av sår. 21Lasarus håpet å få noen matrester fra bordet til den rike mannen, og hundene kom og slikket sårene hans. 22Til slutt døde tiggeren og ble ført av englene til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Den rike mannen døde også og ble begravd. 23Da han slo opp øynene sine, var han i helvete, der han ble uhyggelig plaget.

Langt borte fikk han se Abraham, og Lasarus som satt ved siden av ham. 24’Far Abraham’, ropte han. ’Ha medfølelse med meg! Send Lasarus hit for å dyppe fingeren i vann for å leske tungen min. Jeg blir så fryktelig plaget i disse flammene.’

25Men Abraham sa til ham: ’Min sønn, husk på at du i din tid på jorden hadde alt du ønsket deg, mens Lasarus ikke hadde noe. Nå er han her for å bli trøstet, mens du blir plaget. 26Dessuten finnes det en stor avgrunn som skiller mellom oss. Ingen kan komme herfra og ta seg over til dere. Heller ikke kan noen komme over fra dere til oss.’

27Da sa den rike mannen: ’Far Abraham, send ham i det minste 28til mine fem brødre for å advare dem mot dette stedet med så mye pine, slik at de slipper å komme hit når de dør.’

29Abraham sa: ’De kan høre på det Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.’16:29 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.

30Den rike mannen svarte: ’Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke om. Men om noen kommer til dem fra de døde, da vender de om til Gud!’

31Men Abraham sa: ’Dersom de ikke vil høre på det som Gud har sagt i Moseloven og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’ ”

New Serbian Translation

Лука 16:1-31

Прича о сналажљивом управитељу

1Исус рече својим ученицима: „Неки богат човек имао управитеља кога су оптужили да му расипа имање. 2Зато га је позвао и рекао му: ’Шта то чујем о теби? Поднеси извештај о свом управљању, јер не можеш више да будеш мој управитељ.’

3Управитељ рече у себи: ’Мој господар узима од мене управу. Шта да радим? За копање немам снаге, а стидим се да просим. 4Знам шта ћу да урадим, да би ме, кад изгубим службу, људи примили у своје куће.’

5Онда је позвао к себи дужнике свога господара, једног по једног. Питао је првог: ’Колико дугујеш моме господару?’

6Он одговори: ’Стотину бачвица уља.’ Онда му рече:

’Узми своју признаницу и брзо напиши педесет.’

7Онда упита другог: ’А колико ти дугујеш?’

Дужник рече: ’Стотину џакова пшенице.’

Он му рече: ’Узми своју признаницу и напиши осамдесет.’

8Господар похвали непоштеног управитеља што је био сналажљив. Јер се људи овога света боље сналазе са својим родом, него народ светлости са својим. 9Ја вам кажем: земаљско богатство је неправедно; али ви га употребите да стекнете себи пријатеље. Када оно нестане, бићете примљени у вечне станове.

10Ко је веран у најмањем, биће веран и у највећем, а ко је непоштен у најмањем, биће непоштен и у великом. 11Дакле, ако нисте били поуздани у земаљском богатству које је неправедно, ко ће вам поверити право богатство? 12И ако се нисте показали поузданима у оном што није ваше, како ће вам Бог дати оно што је ваше? 13Ниједан слуга не може служити два господара. Јер, или ће једнога мрзети, а другога волети; или ће једноме бити привржен, а другога презирати. Не можете служити Богу и богатству!“

14Кад су фарисеји чули све ово, подсмевали су му се, јер су волели новац. 15Исус им рече: „Ви се пред људима правите да сте праведни, али Бог познаје ваша срца. Јер што се међу људима сматра за изузетно, то је Богу гадно.

Мојсијев Закон и Царство Божије

16Закон и Пророци су се навештавали до доласка Јована Крститеља. Од тада се проповеда Радосна вест о Царству Божијем и свако наваљује да уђе у њега. 17Али је лакше да небо и земља ишчезну, него да се и једна цртица у Закону испусти.

18Свако ко се разведе од своје жене и ожени се другом, чини прељубу. Исто тако и онај који се ожени разведеном чини прељубу.

Прича о богаташу и сиромашном Лазару

19Био једном неки богаташ. Облачио се у одећу од скерлета и финог лана, и раскошно се гостио сваки дан. 20Пред његовим вратима је лежао један сиромах који се звао Лазар, сав у чиревима, 21жељан да се наједе мрвица које су падале са богаташевог стола. Пси су долазили и лизали његове ране.

22Када је сиромах умро, анђели га однеше к Аврахаму. И богаташ је умро и био сахрањен. 23Док се мучио у Свету мртвих, подигао је поглед и издалека видео Аврахама и Лазара са њим. 24Онда повика: ’Оче Аврахаме, смилуј ми се и пошаљи Лазара да умочи само врх свога прста у воду и расхлади ми језик, јер се веома мучим у овој ватри!’

25Аврахам му одговори: ’Синко, сети се да си током свога животног века примао добре ствари, док је Лазар примао лоше. Сада се он овде теши, а ти се мучиш. 26Осим тога, између нас и вас постављена је велика провалија, тако да они који би хтели одавде к вама не могу да пређу, нити ико оданде може да пређе к нама.’

27Богаташ настави: ’Онда те молим, оче, да пошаљеш Лазара у дом мога оца, 28где имам петоро браће. Нека иде и упозори их да не би дошли на ово место мучења.’

29Аврахам рече: ’Они имају Мојсија и Пророке, па нека их слушају!’

30Али богаташ рече: ’Не, оче Аврахаме, они ће се покајати ако неко дође из мртвих.’

31Аврахам му рече: ’Ако не слушају Мојсија и Пророке, неће их убедити ни ако неко устане из мртвих.’“