Vend om til Gud
1Samtidig kom noen og fortalte til Jesus at landshøvdingen Pilatus hadde drept flere jøder fra Galilea mens de ofret i templet i Jerusalem.
2Jesus spurte: ”Tror dere at disse var større syndere enn andre folk i Galilea? Var det derfor de måtte lide? 3Nei! Men jeg forsikrer dere at dersom dere ikke slutter å synde og vender om til Gud, vil også dere miste livet13:3 Jesus taler om det evige livet..
4Og hvordan var det med de 18 ofrene som døde da tårnet i Siloa raste ned over dem? Var de større syndere enn alle andre i Jerusalem? 5Nei! Men jeg forsikrer dere at dersom dere ikke slutter å synde og vender om til Gud, vil også dere miste livet.”
6Så fortalte Jesus et bilde for å illustrere det han hadde sagt: ”En mann plantet et fikentre i hagen sin. Med jevne mellomrom kom han for å se om det var noe frukt på treet, men han ble alltid like skuffet. 7Til sist ba han gartneren sin om å hugge det ned. ’Jeg har ventet i tre år, og det har ennå ikke blitt en eneste fiken på det!’ sa han. ’Det er bedre at jeg planter andre trær i stedet.’ 8Men gartneren ba: ’Herre, gi det en sjanse til. La det stå dette året også, så skal jeg stelle det og gi det skikkelig med gjødsel. 9Kanske blir det fiken på det neste år. Om ikke, så hugger jeg det ned.’ ”
Jesus helbreder en kvinne på hviledagen
10En hviledag13:10 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3. da Jesus underviste i synagogen13:10 Synagogen er bygningen der jødene holder sine gudstjenester., 11var det en kvinne der som var handikappet på grunn av en ond Ånd. Hun hadde gått med krum rygg i 18 år og kunne ikke rette seg opp.
12Da Jesus fikk se henne, kalte han på henne og sa: ”Kvinne, du er fri fra din sykdom!” 13Så la han hendene på henne, og straks rettet hun opp ryggen og begynte å hylle Gud.
14Men lederen for synagogen ble sint over at Jesus helbredet henne på hviledagen. ”Det finnes seks dager i uken da alle kan arbeide”, sa han til folket. ”Dere kan komme og bli helbredet på hverdagene, men ikke på hviledagen!”
15Da svarte Jesus: ”Nå er dere falske og bare later som om dere er lydige mot Gud! Finnes det en eneste av dere som ikke arbeider på hviledagen? Dere løser jo oksene og eslene deres fra krybben og leier dem ut så de får vann? 16Men her har vi en jødisk kvinne som Satan har holdt bundet i 18 år, og så vil dere hindre henne fra å bli løst fra sin pine bare fordi det er hviledag!”
17Det fikk fiendene hans til å gå skamfull bort, men folket gledet seg over de store miraklene som han gjorde.
Bildene om sennepsfrøet og gjæren
18Jesus sa: ”Hvordan er det når Gud regjerer13:18 På gresk: Hva er Guds rike likt?? Hvordan skal jeg beskrive det? 19Jo, det er som når en mann sår et lite sennepsfrø i hagen sin. Det vokser og blir til et tre, og fuglene bygger reir mellom grenene. 20-21Der Gud regjerer, blir det også som når en kvinne blander gjær i deigen sin når hun baker. Hun tar bare litt gjær og blander det inn i en stor mengde mel og elter det sammen. Så påvirker gjæren hele den store deigen.”
Den trange porten
22På vei mot Jerusalem gikk Jesus innom flere bygder og byer og underviste. 23Noen spurte ham: ”Herre, er det bare noen få som blir frelst?”
Jesus sa til folket: 24”Den som vil bli frelst, må gå inn gjennom den trange porten. Gjør alt dere kan for å komme inn gjennom den. Sannheten er at mange skal forsøke, men ikke lykkes. 25Når husets herre har reist seg og låst porten, er det for seint. Dersom dere da står utenfor og banker og roper: ’Herre, åpne for oss!’ da skal han svare: ’Jeg kjenner dere ikke.’
26Kanske sier dere da: ’Men vi har jo spist og drukket sammen med deg. Og du gikk rundt på våre gater og underviste!’
27Men han skal svare: ’Har jeg ikke allerede sagt at jeg ikke kjenner dere eller vet hvor dere kommer fra! Forsvinn herfra, dere som er onde mennesker!’
28Ja, dere skal gråte av angst og fortvilelse når dere blir stengt ute fra Guds nye verden13:28 På gresk: Guds rike., og ser Abraham, Isak og Jakob innenfor sammen med alle profetene som bar fram Guds budskap13:28 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. 29Folkene fra alle jordens land skal komme og være med på festen i Guds nye verden13:29 På gresk: Guds rike.. 30Da skal de som i dag har lav status, være blant de fremste, mens andre som i dag blir regnet å være betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
Jesus sørger over Jerusalem
31Nå kom noen fariseere13:31 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. til ham og sa: ”Røm straks bort herfra, for Herodes har planer om å drepe deg!”
32Jesus svarte: ”Hils til den reven og si at jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og at jeg på den tredje dagen når målet mitt. 33Ja, i dag, i morgen og i overmorgen skal jeg fortsette min reise, for en profet som bærer fram Guds budskap, kan ikke bli drept noe annet sted enn i Jerusalem.
34Åh, dere innbyggere i Jerusalem, som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt.13:34 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere på samme måte som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det. 35Nå får dere selv ta hånd om templet deres. Ja, jeg sier at dere vil ikke få se meg igjen før dere sier: ’Vi ærer deg som er sendt av Herren.13:35 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn.” Se Salmenes bok 118:26.’ ”
La porta per il cielo è stretta!
1In quello stesso periodo vennero a riferire a Gesù che Pilato aveva fatto massacrare dei Giudei della Galilea, mentre stavano facendo sacrifici nel tempio di Gerusalemme.
2«Pensate, forse, che quelli fossero più peccatori degli altri uomini della Galilea?» disse loro Gesù. «E per questo motivo abbiano dovuto soffrire in quel modo? 3Niente affatto! Ma non capite che anche voi perirete, se non abbandonate le vie malvagie e non vi convertite a Dio?
4E che dite di quei diciotto uomini che morirono, schiacciati sotto la torre di Siloe? Erano forse loro i peggiori peccatori di Gerusalemme? 5Niente affatto! E anche voi, se non vi pentite, perirete!»
6Poi raccontò questa parabola: «Un uomo, aveva piantato un albero di fico nel suo giardino e andava spesso a vedere se cʼerano dei frutti fra i rami, ma rimaneva sempre deluso. 7Finalmente ordinò al suo giardiniere di abbatterlo. “Ho aspettato tre anni, e non mi ha fatto un solo fico!” disse il padrone, “perché devo preoccuparmi ancora? Quellʼalbero occupa il posto che potremmo usare per unʼaltra pianta!” Ma il giardiniere rispose: 8“Signore, dagli unʼaltra possibilità. Lascialo ancora un altrʼanno! Voglio zappare per bene la terra intorno e dargli del concime in abbondanza! 9Se avremo dei fichi il prossimo anno, bene, altrimenti, lo farai tagliare!”»
10Un sabato, Gesù stava insegnando in una sinagoga, 11quando vide una donna paralitica che da diciotto anni stava piegata in due e non riusciva a raddrizzarsi.
12Gesù la chiamò e le disse: «Donna, sei guarita dalla tua malattia!» 13La toccò e, immediatamente, ella poté raddrizzarsi. Immaginate quanto lodò e ringraziò Dio quella poveretta!
14Ma il capo della sinagoga rimase scandalizzato, perché Gesù aveva guarito la donna di sabato. Perciò si rivolse alla folla e gridò: «Ci sono sei giorni alla settimana per lavorare! Venite dunque in uno di quei giorni per farvi guarire, non di sabato!»
15Ma il Signore gli rispose: «Ipocriti, non lavorate anche voi di sabato? Non è, forse, di sabato che slegate il vostro bestiame e lo portate fuori dalla stalla ad abbeverarsi? 16È dunque sbagliato soltanto perché è sabato, liberare questa donna giudea dalla schiavitù in cui Satana lʼha tenuta per diciotto anni?»
17Queste parole confusero i nemici di Gesù, mentre tutta la gente era alle stelle dalla gioia per le meravigliose cose che Gesù aveva fatto.
18Di nuovo Gesù incominciò a parlare del Regno di Dio: «A che cosa rassomiglia il Regno?» diceva. «Come posso illustrarvelo? 19È come un piccolo granello di senape seminato in un orto: ben presto diventa un albero tanto alto, che gli uccelli vanno a vivere fra i suoi rami». 20-21Poi disse ancora: «Il Regno di Dio è come il lievito nella farina, che lavora di nascosto finché non ha reso la pasta gonfia e leggera».
22Gesù andava di città in città, di villaggio in villaggio, e strada facendo insegnava alla gente. Intanto sʼavvicinava sempre più a Gerusalemme.
23Un tale gli chiese: «Saranno soltanto pochi i salvati?»
Ed egli rispose: 24-25«La porta per il cielo è stretta. Datevi da fare per entrarvi, perché sono tanti davvero quelli che cercano di entrare, ma quando il capo di casa avrà chiuso la porta, allora sarà troppo tardi! E se allora vi troverete fuori a bussare e a pregare: “Signore, aprici la porta!” egli vi risponderà: “Io non vi conosco!”
26Allora voi direte: “Ma noi abbiamo mangiato e bevuto con te e tu hai insegnato per le nostre strade…”
27Ed egli replicherà: “Ve lo ripeto, non vi conosco. Non potete entrare qui, colpevoli come siete. Andatevene!”
28Allora piangerete, digrignando i denti, perché vedrete Abramo, Isacco, Giacobbe e tutti i profeti nel Regno di Dio, mentre voi ve ne starete fuori. 29Verranno da oriente e da occidente, da settentrione e da mezzogiorno e siederanno a mensa nel Regno di Dio. 30Tenete in mente questo: alcuni che sono disprezzati ora, saranno molto onorati dopo; ed alcuni che adesso sono tenuti in grande considerazione, in seguito saranno i meno importanti».
31Poco dopo alcuni Farisei gli dissero: «Vaʼ via di qui, se vuoi salvare la pelle, perché Erode vuole ucciderti!»
32Gesù rispose: «Andate a dire a quella volpe che continuerò a cacciare i demòni e a compiere miracoli di guarigione oggi e domani; e il terzo giorno raggiungerò la mia destinazione. 33Certo, devo camminare oggi, domani e dopodomani, perché non può essere che un profeta di Dio sia ucciso, se non a Gerusalemme!
34Gerusalemme, Gerusalemme, città che uccidi i profeti e lapidi tutti quelli che Dio ti manda per aiutarti. Quante volte ho voluto riunire i tuoi figli, come la chioccia protegge la covata sotto le ali! Ma tu non hai voluto! 35Ebbene, ora la vostra casa vi sarà lasciata deserta. E non mi rivedrete più, finché non direte: “Benvenuto colui che viene nel nome del Signore”».
